Cathrine Thorleifsson synes det er særlig stas at prisen kommer fra Forskningsrådet, som er det øverste organet for distribusjon av forskningsmidler.
– At de også har en pris som anerkjenner formidling, som ikke alltid når tellekantene i universitetet, er fantastisk stort. For universitetets rolle i formidling er viktig. Å kunne ta ledelse og eierskap, og å formidle kunnskapen vi forsker frem inn i både offentlig forvaltning, næringsliv og offentligheten generelt, er veldig gøy, sier hun.
Cathrine Thorleifsson er førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt ved UiO, og var i mange år tilknyttet C-REX Senter for ekstremismeforskning ved samme institusjon. I hele fjor ledet hun arbeidet med Ekstremismekommisjonen på oppdrag fra regjeringen.
«Vinneren av Forskningsrådets formidlingspris 2024 har med solid faglig kompetanse og tydelig formidlingsevne evnet å stå støtt innen et felt hvor forskere ofte utsettes for trusler og hets», heter det blant annet i Forskningsrådets begrunnelse.
Og videre:
«Prisvinneren har ledet den regjeringsutnevnte Ekstremismekommisjonen, og har forsket, publisert og formidlet mye innen ytre høyre mobilisering, nasjonalisme, politisk vold og digital subkultur.» (Les hele begrunnelsen nederst)
Truslene har gjort meg sterkere
Årets prisvinner legger ikke skjul på at det har kostet å snakke i offentligheten om forskning på temaer som høyreekstremisme, terror og vold. I perioder har hun vært utsatt for alvorlige trusler både mot seg og familien.
– De grove truslene gjorde vondt da de pågikk, men de har også gjort meg sterkere på lengre sikt. Jeg har kunnet bruke erfaringen til å forstå andre som er utsatt for det samme.
Cathrine Thorleifsson har bidratt til å bygge en infrastruktur for formidlingsstøtte, der det finnes en plan for å håndtere trusler når de kommer.
– Dermed har jeg fått brukt erfaringen med trusler til å ta eierskap over min egen historie og til å bidra til å bevisstgjøre og styrke rutiner, forteller hun. Aller viktigst har det vært å ikke la seg kneble, men å fortsette å formidle.
– Å snakke høyt er viktig. Trusler skaper et demokratisk problem når de stilner forskerne, understreker hun.
Etterspurt ute i verden
Nå vi møter henne på kontoret i Eilert Sundts hus har ekstremismeforskeren nettopp vært på Nordisk demokratiforum i Stockholm sammen med beslutningstakere og alle justisministrene i Norden.
– Vi hadde også med noen forskningsmiljøer hvor vi diskuterte utfordringer de nordiske demokratiene står overfor, og hvordan vi kan styrke demokratiet. Fokus var både på nordisk samarbeid og samarbeid med teknologiselskapene, forteller hun. Noen dager før var hun i «Home Office», Innenriksdepartementet i Storbritannia, og formidlet funn fra Ekstremismekommisjonens anbefalinger om «hvordan vi jobber med ekstremismefeltet i Norge».
Hun er ute i verden og formidler minst én gang i måneden, men «Jeg har små barn og må tilpasse det etter min kalender» presiserer Thorleifsson. Flere ganger i uken kommer hun med sin ekspertise til ulike fora og presse på Teams eller Zoom.
Det kommer godt med at ekstremismeforskeren i tillegg til norsk snakker engelsk, hebraisk, arabisk og tysk flytende. Hun stiller opp for norske og internasjonale medier så ofte hun kan for å snakke om terror, høyreekstremisme og forebygging. Før hver 22. juli vet Cathrine Thorleifsson at hun må gjøre seg tilgjengelig.
Viktig å bøte opp mot desinformasjon
Cathrine Thorleifssons synes formidling er like viktig som forskning og undervisning.
– Det er viktig å formidle den saktegående forskningen på en måte som styrker eller løser samfunnsproblemer. Jeg synes det er tilfredsstillende å bygge bro mellom forskning og praksis, slik jeg har fått bidra med i Ekstremismekommisjonen.
Thorleifsson sier vi må ha strukturer for deling av informasjon, spesielt i en tid med rask spredning av desinformasjon som destabiliserer demokratiene.
– Demokratiforskning har reelle konsekvenser, og vi kan ikke ta demokratiet for gitt heller her i Norge. Det minste vi kan gjøre er å formidle innsikten om hva som driver destabiliserende prosesser og hvordan vi kan styrke demokratiet, understreker hun og viser til at Ekstremismekommisjonen lagde en kunnskapsoversikt og identifiserte hull som det må jobbes mer med fremover. Det handler blant annet om strukturer, førstelinjetjenesten og kunnskap i akademia, sier hun.
Må trene på å formidle
Prisvinneren forteller at formidling ikke er noe man kan eller en egenskap man er født med, men noe alle kan trene på.
– Jeg oppfordrer alle studentene mine til å fortelle om egen kunnskap og idéer til folk rundt seg, slik jeg selv har gjort i alle år. Jeg har hatt gode kollegaer og formidlingsforbilder både i akademia og blant journalister. Jeg har også lært mye av byråkrater de siste årene, sier Cathrine Thorleifsson. Hun vil særlig takke professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen for uvurderlig støtte og professor i ekstremsimeforskning Tore Bjørgo.
– Jeg har vært heldig og hatt folk som har støttet meg og heiet på meg hele veien. I tillegg har jeg øvd meg masse. Det er viktig å være godt forberedt og skjerpet, og også ha et kroppslig engasjement, som viser at formidlingen betyr noe når du skal intervjues eller levere. Jeg er fortsatt alltid litt nervøs før jeg skal på en sending direkte. Og akkurat dét trengs for å yte sitt beste, sier vinneren av Forskningsrådet formidlingspris.
Juryens begrunnelse for Formidlingsprisen fra Forskningsrådet 2024
Formidling og dialog er en viktig del av forskningen og sentralt for at kunnskap skal forstås, og tas i bruk.
Formidling og dialog er viktig både for den enkelte forskers virke og som et overordnet institusjonelt ansvar som skal sørge for gode betingelser og støtte. Ytringsfriheten til formidling er helt sentralt for forskningssamfunnet og for demokratiet. Derfor må den individuelle retten til å drive forskningsbasert formidling, beskyttes og utvikles.
Vinneren av Forskningsrådets formidlingspris 2024 har med solid faglig kompetanse og tydelig formidlingsevne evnet å stå støtt innen et felt hvor forskere ofte utsettes for trusler og hets.
Målgruppene for hennes formidling spenner fra et allment orientert publikum, via forskerkolleger og frivillige- og interesseorganisasjoner i inn- og utland til folkevalgte og andre beslutningstagere fra norsk kommunenivå til FN.
Prisvinneren har ledet den regjeringsutnevnte Ekstremismekommisjonen, og har forsket, publisert og formidlet mye innen ytre høyre mobilisering, nasjonalisme, politisk vold og digital subkultur.
I en tid med press på demokrati og ytringsfrihet hvor det ikke lenger er like selvfølgelig at kunnskapsbasert informasjon og beslutninger vinner frem, er prismottakerens forsknings- og formidlingsarbeid innen politisk radikalisering et godt eksempel på hvorfor forskningsformidling er et viktig demokratisk ansvar.
Vinneren av Forskningsrådets formidlingspris 2024 er Cathrine Thorleifsson, førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo
Hør også podkastportrettet: Tett på Cathrine Thorleifsson: Sterkt å kjenne på de menneskelige konsekvensene av terror og hat