Thomas Hylland Eriksens minnepris (THE-prisen) skal løfte fram vesentlige bidrag til å forstå mennesker og samfunn i vår tid. Prisen skal fungere som en støtte til nyskapende og originale arbeider under utvikling, og deles ut årlig i ti år fra og med 2025.
Priskomiteen har ansvar for å peke ut en årlig vinner og består av senterleder for Senter for global bærekraft, instituttleder ved Sosialantropologisk institutt (SAI) ved Universitetet i Oslo samt to representanter for Hylland Eriksens familie. Prisens økonomiske grunnlag er inntekter fra Thomas Hyllands Eriksens forfatterskap.
Den første mottakeren av THE-prisen er Tom Bratrud – som etter flere år ved Universitetet i Oslo, er blitt førsteamanuensis i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.
– Jeg blei veldig overraska, dette er veldig stort, sa han rett etter å ha tatt imot prisen.
I juryen begrunnelse heter det at Bratrud kombinerer et langvarig feltarbeidsengasjement i et lite øysamfunn i Stillehavet med forskning på samtidig norsk kultur. I sin forskning forener prismottakeren globale og lokale perspektiver, og viser hvordan sosialantropologisk tilnærming og metode blir en nøkkel til å forstå pågående endring.
– Jeg synes det er en fin pris og et veldig bra initiativ. Da de beskrev vinneren, hørtes det ut som det kunne passe meg, og da skjønte jeg egentlig ingenting. Jeg hadde krampe i beinet, så det var litt utfordrende å gå opp, men veldig stas.
Prisen berømmer gryende frimodighet
Som tidligere veileder for Tom Bratrud har komitémedlem og instituttleder ved SAI Thorgeir Kolshus trådt til side ved valg av årets prismottaker. Men han understreker at prisen er en oppmuntring til dem som plukker opp stafettpinnen og viderefører Thomas Hylland Eriksens enorme formidlingsgjerning.
– I motsetning til andre priser gis derfor ikke denne prisen for lang og tro tjeneste, men går til noen som har en formidlingskarriere i emning, sier Kolshus.
Han legger til at Hylland Eriksen var opptatt av at forskere ikke kun skulle følge faggrensene, men føle et kall også for å være en offentlig intellektuell, og bevege seg inn i de viktige gråsonene mellom et faglig fundert engasjement og en bredere forpliktelse som følger av å være samfunnsborger.
– Det er synd om samfunnsvitere styrer unna disse, ettersom vi gjennom vår særegne spesialisering er spesielt godt plassert til å ta opp disse spørsmålene med den nyanserikdommen som gjør allmennheten litt klokere, sier Kolshus.
– Prisen berømmer altså gryende frimodighet, og viser at formidling og samfunnsengasjement verdsettes mer enn tellekantene tilsier.