Om prosjektet
Forskerne vil se på hvordan folk bor i forstaden, hvordan de bruker det offentlige rom, og hvordan de deltar de i sosiale begivenheter og benytter naturen. Andre innfallsporter til spørsmålet om tilhørighet er mediebruk og forbruk; fortellinger og sosiale minner; helse og barneoppdragelse; forholdet mellom generasjoner; religion; og rollen skole og andre institusjoner har.
Prosjektet tar for seg en rekke livsområder. Det har fokus på et klart avgrenset sosial miljø, som studeres gjennom flere delprosjekter. Utgangspunktet er en forståelse av viktigheten av å studere sammenhengene mellom forskjellige aspekter av livet i lokalsamfunnet.
I tillegg til temaet lokal identitet står spørsmålet om hva som frembringer ikke-lokale former for tilhørighet, fra virtuelle felleskaper til nasjonale eller etniske tilhørigheter, sentralt. Utfordrer tilhørighet til «ikke-lokale» fellesskap beboernes lokale tilhørigheter?
Andre viktige spørsmål er hvordan ulike lokale arenaer – fra sport til forbruk og slektskap – bidrar til å produsere lokaliteten eller «skape stedet», og hvordan blir likhet og ulikhet håndtert. På hvilke måter det er kulturelle mangfoldet uttrykk for likhet og felleskap, og i hvilke situasjoner utvikles konflikter, ulikhet og avstand?
Bakgrunn
Alnaprosjektet utgår fra det strategiske forskningsprogrammet CULCOM, som ble avsluttet i 2010.
Alna-prosjektet har finansiering over Norges Forskningsråds program Velferd, Arbeid og Migrasjon (VAM), og løper fra høsten 2009 til våren 2013. Det er tverrfaglig, og inkluderer forskere fra medievitenskap, sosiologi, forbruksforskning, sosialantropologi, historie, pedagogikk og teologi. Foruten CULCOM/UiO, er forskere fra NOVA og SIFO også involvert. To doktorgradsstipendiater, fire postdoktorer og syv seniorforskere samarbeider om prosjektet, som også vil knytte til seg masterstudenter.