Privatlivets grenser

Foto: Tuva Beyer Broch

Status: Avslutta
Varigheit: 12.01.2020–31.01.2025

Sosialitet og tilhøyrsle i digitale kvardagsliv.

Korleis opnast og stengjast dører online, finst det digitale «dørstokkar»? Om dørstokkane finst, kven får trø over og kven blir haldne utanfor? Korleis forhandlast grensene mellom det private og det offentlege når privatlivet offline blir gjort tilgjengeleg online?

Har det noko å seie om «kjøkkenbordsamtalar» blir flytta til Facebook, Snapchat eller Instagram? Korleis påverkar digitalt samvær og det å vere til stades kvardagen til menneske? Kva deler vi og med kven?

Marianne Gullestad sin klassikar Kitchen-Table Society frå 1984, skildra korleis normer og moral vart etablert blant unge kvinner rundt kjøkkenbord i Bergen, og har vore eit viktig bidrag til nordisk etnografi. Inspirerte av arbeidet til Gullestad, spør vi: Kvar er kjøkkenborda no? På kva måtar endrar digitale sosiale samværsformer privatliv og sosiale relasjonar?

Delprosjekter

1: Emosjonelt og digitalt identitetsareid

Dette studiet følgjer opp urbane unge vaksne, som i tenåra deltok i doktorgradsprosjektet til Tuva B. Broch. No innlemar ho både deira nye og vel etablerte digitale sosiale nettverk. Fokus ligg spesielt på dei no unge vaksne sitt tilhøve til smarttelefonen.

Digital feltforteljing: Tek unge kvinner avstand frå smarttelefonen?

Emosjonelt og digitalt identitetsarbeid er det første delprosjektet som har starta opp. Mange av prosjektdeltakarane her kjenner antropologen frå før. Kjennskapen formar ideane til deltakaren om kvar og korleis dei ønskjer å møtast igjen for første gong etter mange år. Eit spørsmål blir sentralt for feltarbeidaren: kvar har mobiltelefonane deira vorte av?

Møta fører til at antropologen sit igjen med mange spørsmål om betydninga av mobiltelefonen i kvardagen til deltakaren. Tek dei unge kvinnene medviten avstand frå smarttelefonen sin når dei er saman med andre? Prøver dei å lausriva seg frå den, gjera han mindre viktig enn han kanskje eigentleg er?

2: Naturforvaltning, reindrift og digitalisert sosialitet utover det menneskelege

Digitalisert overvaking kan påverke korleis menneske forstår landskap og dyr. For Marianne Lien er slike endringar i fokus i dette delprosjektet. Vi spør mellom anna: Korleis påverkar innblikka i reinsdyr sine «private liv» og deira gruppedynamikk (som elles er ute av syne) praksisane til reineigarane? Korleis påverkar digitaliseringsverktøy samspelet mellom menneske og dyr?

3: Sosiale medium og mangfaldspolitikk

Cecilia Salinas granskar korleis nordmenn med minoritetsbakgrunn i kultursektoren tek i bruk sosiale medium for å skapa og påverka tilhøyrslepolitikk. Dei delar stadig oftare personlege erfaringar om utestenging og rasisme på digitale plattformer, der dei prøver å utfordra førestillinga om at det ikkje finst rasisme i Noreg.

Digital feltforteljing: Kan posting i sosiale medium føre til endringar i samfunn?

Delprosjektet Sosiale medier og mangfaldspolitikk undersøkjer korleis nordmenn med minoritetsbakgrunn i kunst- og kultursektoren bruker sosiale medium for å påverka mangfaldspolitikk i Noreg.

Sidan mars 2011 har antropologen regelmessig møtt deltakarane, følgt deira samfunns- og politiske engasjement på sosiale medium og lært om kva de postar, deler og ikkje minst kvifor.

4: Digitale kvardagsliv i bygde-Noreg

Tom Bratrud undersøkjer kva rolle digital teknologi spelar for kvardagsliv i dagens bygde-Noreg. Kva rolle spelar digital teknologi for konstitueringa av sosialt liv på bygdene i dag, og kva blir dei sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske konsekvensane?

Studentprosjekt: Kva kan dei gamle lære oss om digital teknologi?

Kajta Perminow studerer kva som inngår i det å «bli digital» gjennom feltarbeid i ein dataklubb for ei gruppe pensjonistar. Prosjektet søkjer å svara på korleis digitale representasjonar utfordrar pensjonistanes oppleving av tida som går, rytmen i deira kvardagsliv, og dei sosiale romma deira.

Aktiviteter

Privatlivets Grenser på Teknisk Museum

Kva kan eigentlig seiast å vere privat i vår digitale tidsalder? Korleis påverkar og endrar digitalisering måtane vi forheld oss til oss sjølv og andre på? Privatlivets grenser gav nokre svar på desse spørsmåla i ein utstilling på Teknisk Museum i september 2024.

Utstillinga om digitalisering gav besøkande moglegheit til å få innblikk i dei forskjellige delprosjekta i Privatlivets grenser og dei forskjellige måtane prosjektdeltakarane har undersøkt effektane av digitalisering.

Hør Marianne Lien fortelle om utstillingen og prosjektet

Konferanse om privatlivets grenser og hverdagsliv i en digital tid

Hva gjør den digitale revolusjonen med våre opplevelser av avstand og nærhet; av innenforskap og utenforskap? Hvordan styrer algoritmene livene våre uten at vi merker det? Dette var utgangpunkt for en konferanse på Teknisk museum i slutten av oktober 2023. Konferansen tok blant annet for seg hvordan det digitale påvirker vennskap, familieliv og flørt, så vel som makt og politikk og viser også hva som skjer når natur og dyr «digitaliseres».

ARTivisme - utstilling som kombinerer kunst og etnografisk forskning

ARTivisme er et utvalg digitale tegninger og tekster som er skapt under Cecilia Salinas etnografiske feltarbeidet blant nordmenn med minoritetsbakgrunn i kunst- og kultursektoren. Utstillingen kan forstås som kunstneriske feltnotater, og utforsker spørsmål knyttet til underrepresentasjon, rasisme og det å stå i spagat mellom ulike kulturer, og åpner opp for refleksjon rundt temaene. Mellom mars og november 2021 undersøkte Salinas forskningsdeltakernes bruk av sosiale medier og deres opplevelser av å være kunstner i Norge. Karakterene i utstillingen viser lengsel etter å høre til et sted når rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling er en del av deres erfaringsverden. Vandreutstillingen ARTivisme åpnet på Deichman Holmlia, torsdag 24. februar 2022, og har besøkt flere bibliotek i Oslo. Deretter ble den hentet av Utlendingsnemnda til 30-årsmarkeringen av FN's barnekonvensjon i perioden i perioden 20. - 25. november 2023. En variant av utstillingen ble vist frem på Norsk Antropologisk konferanse i Trondheim 30. november 2023. 12. - 15. september 2024 ble ARTivisme vist på bokmessen i Puerto Madryn i Argentina.

En skriftlig oppholdstillattelse med stempel, og en tegning av en liten jente i kjole.

Hør Cecilia Salinas fortelle om utstillingen

Hvordan studere sosialt liv i og gjennom skjermer?

29. september 2020 ble det arrangert fagseminar på Litteraturhuset i regi av Nordisk Laboratorium i samarbeid med forskningsprosjektet Privatlivets Grenser der Ingrid M. Tolstad (OsloMet) og Gudrun Rudningen (OsloMet og SAI) innledet. Tolstad og Rundingen viste til egne forskningsprosjekter der digital teknologi og skjerm var viktige samhandlingsarenaer. De la frem utfordringer ved denne typen feltarbeid og skisserte måter å angripe disse.

Deltakarar

Marianne Elisabeth Lien Universitetet i Oslo Prosjektleiar
Nefissa Naguib Universitetet i Oslo Forskar
Tom Bratrud Postdoktor i prosjektet
Cecilia Salinas Postdoktor i prosjektet
Tuva Beyer Broch NINA Forsker
Henrik Treimo Norsk Teknisk Museum
Thomas Hylland Eriksen Professor

Bratrud, Tom (2026). The Morality of Villagership: Second Homes, (Part-Time) Residents and Politics of Belonging in Norway. Sociologia Ruralis. ISSN 0038-0199. 66(3). doi: 10.1111/soru.70037. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This article examines how boundaries of belonging are constructed in a Norwegian mountain valley where second homes increasingly outnumber permanent residents. Drawing on ethnographic fieldwork in between 2020 and 2025, I illustrate how second-home owners have increasingly sought political influence in the valley by invoking their financial contributions and numerical presence. Permanent residents, however, typically resist the idea that people who purchase property and consume the place for leisure should have influence in local affairs. In response to experiences of displacement, villagers advocate for more stringent criteria for inclusion in the valley's political community. By analysing the dynamics between hosts and migrants in this context, the article contributes to a broader understanding of how boundaries of inclusion and exclusion are constructed in rural communities undergoing amenity-driven social change. Such dynamics have rarely been examined in the Nordic countries where egalitarian values and social welfare programmes are often assumed to mitigate social differentiation.
Salinas, Cecilia G. (2025). An auto-testimonial narrative on inequities in Norwegian higher education. I Tavares, Vander (Red.), Intersectional Perspectives on Equality and Social Justice in Norwegian Higher Education. Routledge. ISSN 9781032853710. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Adopting an intersectional and decolonial perspective, the chapter examines how class, ethnicity (or skin color), gender, and religion intersect to create complex forms of inequity. It emphasizes that focusing solely on parental education to explain academic attainment fails to capture the full spectrum of barriers encountered in academic journeys. Based on a testimonial narrative approach, the author reflects on her arduous journey from a disadvantaged background in the outskirts of Buenos Aires, Argentina, to her academic career in Norway. By highlighting personal stories, the chapter seeks to move beyond merely theoretical discussions of decoloniality and include lived experiences. The auto-testimonial narrative approach aims to illuminate the nitty-gritty of invisible barriers that perpetuate inequity in higher education in Norway, generating insights for changes in academic practices.
Salinas, Cecilia G. (2025). "Digital Visibility and active ignoring: Insights from Minoritized Norwegians of Asian descent". Anthropological Quarterly. ISSN 0003-5491. 98(2). doi: 10.1353/anq.2025.a964970. Fulltekst i vitenarkiv
Broch, Tuva Beyer & Ida, Hensler (2025). Fraying and patched homes: Home and homeliness during the pandemic. I Manderson, Lenore & Burke, Nancy J. (Red.), Covid’s Chronicities From urgency to stasis in a pandemic era. UCL Press. ISSN 9781800088115. doi: 10.14324/111.9781800088078. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The COVID-19 pandemic forced humans to relate to each other and their surroundings in altered ways, both empathic and aggressive. Repetitive lockdowns – ‘house arrest’ for whole populations – and diverse living conditions made visceral what Douglas (1991) would refer to as the possible cruelty of homes. The trust in public institutions in Sweden and Norway might make individuals rely on the state to take care of the problems of their fellow people and society at large (Bendixsen, Bringslid and Vike 2017; Vike, Lidén and Lien 2001). Yet, the two countries approached mitigation of the pandemic with similarities and differences. Open access: https://uclpress.co.uk/book/covids-chronicities/
Salinas, Cecilia (2024). Water drops: Everyday anti-racist posting, sharing, and reacting on social in Norway. Journal of Extreme Anthropology. 8(1). doi: 10.5617/jea.10528. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This article examines how individuals of diverse cultural backgrounds in Norway participate in anti-racist activism via social media. It investigates the nature of digital activism compared to traditional paradigms, highlighting the varied forms of engagement enabled by digital technology. Drawing on nine months of ethnographic fieldwork among individuals in the arts and cultural sector, it reveals how seemingly minor actions on social media can spark organized activism, unveiling the political activism inherent in daily life and social media practices. The article argues that individuals not identifying as political activists still contribute to political change through everyday social media activities, suggesting that contemporary activism can exist without activists. Introducing the metaphor of ‘water drops’ the article conceptualizes everyday politics as small contributions that may collectively shape meaningful change. Small acts can be merely drops in a vast ocean without major significance. However, if sustained over time, efforts across disparate online spaces can coalesce to challenge and subvert dominant social narratives regarding difference, racism, discrimination, and exclusion. Thus, contemporary activism can thrive with ordinary people who contribute to collective social transformation through digital and mundane interactions.
Bratrud, Tom (2024). Becoming an Outdoors Person: Identity Transformation through Nature Activity and Social Media in Norway. I Beames, Simon & Maher, Patrick T. (Red.), Routledge Handbook of Mobile Technology, Social Media and the Outdoors. Routledge. ISSN 9781003367536. doi: 10.4324/9781003367536-19. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This chapter discusses how outdoor enthusiasts in Norway craft identities by striking a particular balance between nature activity and social media practice. Being physically fit and adventurous in nature means symbolic capital for many Norwegians. However, for outdoor enthusiasts, there are distinctions related to doing and being “right” in nature. As demonstrated in the chapter, social media has become an important tool for building one’s identity as an outdoor person. Yet, a proper outdoor person should not be “too active” on social media, because one’s focus should clearly be on being outdoors. To be acknowledged as an outdoor person thus often depends on conforming to a particular balance between actual outdoor activities and conveying them in social media in order to be recognised for them. As shown, this is a balance whose specifics are always culture- and context-specific.
Broch, Tuva Beyer (2024). Understanding Relations between People, Nature and the Digital: Why and How to Conduct Non-Digital-Centric Research? I Beames, Simon & Maher, Patrick T. (Red.), Routledge Handbook of Mobile Technology, Social Media and the Outdoors. Routledge. ISSN 9781003367536. Fulltekst i vitenarkiv
Broch, Tuva Beyer (2024). Holding slow time while scrolling fast: Young minds, handmade materialities, and imagination in the digital era. Anthropology of Consciousness. ISSN 1053-4202. 35, s. 171–185. doi: 10.1111/anoc.12234. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The digital era in which we live has led to countless online social movements, all driven by emotions. This paper builds on fieldwork that stretched over 2 years, starting March 2020 as Norway went into lockdown due to COVID-19. Emotions as experienced online seem to differ from those that are materially embodied or physically present among the studies' 25 young adults. Through two young women, this paper explores reflections on slow writing, holding a letter in their hands, in juxtaposition to fast scrolling on their phones, receiving and sending messages and pictures. In the meetings between their hands and paper, their hands, and their phone screens, they sense time and experience emotions through touch and imaginaries. Amelia and Embla connect mind, body, and senses, as they share their understanding of touching what others have made by hand, imagining the thought behind the embodied materiality. digital, handmade, imagination, materialities, touch
Broch, Tuva Beyer; Bratrud, Tom; Lien, Marianne Elisabeth & Salinas, Cecilia G. (2024). New forms of home blindness: Rethinking fieldwork methods in digitalized environments. Ethnography. ISSN 1466-1381. doi: 10.1177/14661381241266924. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Digital Anthropology has in the past two decades emerged as a field that seeks to better grasp experiences of being human within digital technology and culture. However, digital technology is today so entangled in everyday practices that it gives as little meaning to single it out as a specific field of inquiry as it does to leave it out. Based on ethnographic fieldwork in Norway, one of the most digitalized countries in the world, we argue that the ubiquity of the digital re-actualizes classic debates in the discipline on ‘home blindness’ emerging from the methodological challenges of doing fieldwork in familiar surroundings. We argue that building on methodological and analytical perspectives from the home blindness debate can help us better understand what it means to be human in digital environments.
Broch, Tuva Beyer & Varma, Saiba (2024). Touch in digitalized worlds: An introduction. Anthropology of Consciousness. ISSN 1053-4202. 35, s. 136–149. doi: 10.1111/anoc.12239. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The English word digital (from the Latin, digitus) ety-mologically connects both fingers and technologies. Inthis special issue, we honor this dual meaning of thedigital by foregrounding how living in a digital era bothchallenges and actualizes our senses, particularly oursense of touch. Ethnographically, the articles gatheredoffer intimate accounts of tactile experiences that inter-twine with the digital in both direct and indirect ways.Despite ongoing—and often legitimate—anxietiesabout the disappearance of touch from our increasinglydigitized world, our special issue shows that human en-gagements with digital technologies are more complex.We theorize touch through a phenomenological and re-lational lens and as a sensory experience that is deeplyshaped and reconfigured by local, sociotechnical andpolitical- economic concerns. This special issue illumi-nates how attention to hands, fingers, or touch can helpus understand the relationship between bodies, ethicallife, social relations, selves, and subjectivities througha new lens. digital environments, embodiment, hands, sensory ethnography, touch
Bratrud, Tom (2024). The Exurban Timespace: Spatiotemporal Decompression among Urban-Rural Migrants in Norway. I Holand, Astrid Marie (Red.), Time in Our Times: Stretching Contemporary Understandings of Time. De Gruyter Brill. ISSN 9783111428420. doi: 10.1515/9783111428970-009. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This chapter discusses how construction of time is inextricably linked to perceptionof place. The discussion is based on ethnographic fieldwork among urban-rural mi-grants in Norway who seek to escape the compression of time they experience inthe late-modern city. By spending time in the countryside, many migrants experi-ence to“take time back”indicating how time is not about duration and sequencebut a space to be filled with value realisation and increased sense of agency whichcannot be separated from spatial dimensions. Yet, the migrants’constant shuttlingbetween the countryside and city, whether geographically or digitally, suggests thattheir migration does not simply mean abandoning“city time”for“rural time”.Rather, their movements produce new layers of time in their lives, whose aggrega-tion makes up what I call the exurban timespace.
Salinas, Cecilia (2024). Developing an Artistic Approach to Ethnographic Research. Visual Anthropology. ISSN 0894-9468. 37(2), s. 166–183. doi: 10.1080/08949468.2024.2320047. Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom & Waltorp, Karen (2024). Introduction: Digital Sociality across Public and Private Spheres. Anthropological Journal of European Cultures. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The relationship between public and private spheres is a long-standing theme in the social sciences. This introduction presents a framework for examining ethnographically people’s access to various spheres and collectives as digital technologies reconfigure boundaries between the public and private. While asking questions of global relevance, our ethnographic focus is specifically on the Nordic countries, all of which rank among the most digitalised in the world. Methodologically and conceptually, we argue for the importance of ethnographic studies to grasp digital sociality across various scales and spheres of social life in specific regions. We propose the figure-ground reversal as analytical device, which affords a non-digital-centric focus yet gives the digital attention as an always particular phenomenon in its specific context.
Bratrud, Tom (2024). Reluctant Kings of the Mountain: Belonging and Distinction through Context Control in Digitalised Rural Norway. Anthropological Journal on European Cultures. ISSN 1755-2923. doi: 10.3167/ajec.2024.330208. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In Norway, equality as sameness has been emphasised as the dominant social form, whereas initiatives for individual recognition should be kept to oneself or take place within a culture of equality. However, most Norwegians seek belonging and stimulation in ways that are not only compatible with equality. In this article, I discuss how communication of prestige-giving individual achievements on digital platforms, while practicing egalitarian values in face-to-face interaction, may lead to social distinction as well as inclusion. This is due to a practice I call ‘context control,’ where persons tactfully manage boundaries between private and public spheres with different norms, values and expectations—keeping them apart and bringing them together at appropriate moments.
Salinas, Cecilia G. (2024). ‘Without the Anger, There Would Be Nothing to Tell’: Digitalised Everyday Navigations of Racism in Norway. Anthropological Journal on European Cultures. ISSN 1755-2923. 33(2), s. 66–87. doi: 10.3167/ajec.2024.330205. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This study explores the interconnectedness between social media, anger, and everyday negotiations of belonging and anti-racist struggles in Norway. The examination draws on an ethnographic approach that does not treat the digital as separate from the non-digital, but recognises the embeddedness of digital technology in people's lives. I demonstrate how digital networking might offer a different set of communicative practices within the same cultural context, challenging existing norms of face-to-face communication. I do so by focusing particularly on anger. Anger is inherently relational, but in Norway the dominant cultural norm confines it to the private domain. I argue that through digital networking sites, anger's transformative power transcends the private and bids for public recognition.
Lien, Marianne Elisabeth (2024). Uncommon Ground: Climate Change and Compound Dispossessions in Sámi Reindeer Herding. Social Analysis: The International Journal of Anthropology. ISSN 0155-977X. 68(2), s. 119–137. doi: 10.3167/sa.2024.680207. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Recent Arctic warming is a threat to Sámi reindeer herding in the Nordic region as more frequent freeze-thaw episodes temporarily block the reindeers’ access to lichen under the snow. But climate change is only one of the many other contemporary challenges affecting reindeer husbandry, which include the effects of wind turbines and mineral extraction. Based on ethnographic fieldwork among Sámi reindeer owners in Finnmark, Norway, this article discusses how ‘compound dispossessions’ are mitigated and negotiated in relation to Sámi notions of reindeer-herding practices and colonial legacies. The author argues that Sámi reindeer herders are facing ‘uncommon grounds’ due not only to climate change and infrastructural encroachments, but also to repeated mistranslations that amplify compound dispossession in a region marked by shifting bioethical regimes
Salinas, Cecilia G. (2023). Anonymizing in digitalized fieldwork: An art-based blurring approach. Anthropology Today. ISSN 0268-540X. 39(6), s. 15–17. doi: 10.1111/1467-8322.12848. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The ongoing refinement of internet technology is compelling anthropologists to reconceptualize data acquisition within the digital realm. Conducting ethnography on sensitive topics that involve imagery necessitates the development of innovative anonymization and pseudo‐anonymization methods. This article focuses on two pivotal facets of digital space ethnography: (1) devising strategies to mitigate harm towards participant members of vulnerable communities and (2) ensuring adherence to the General Data Protection Regulation (GDPR) while preserving the privacy of incidental parties on social media platforms. This article demonstrates how artistic blurring is one anonymization technique that may be applied ethically in the digital ethnographic examination of sensitive issues in Norway.
Naguib, Nefissa (2022). Hands on the Water. Cultural anthropology. ISSN 0886-7356. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
https://culanth.org/fieldsights/hands-on-the-water
Broch, Tuva Beyer & Naguib, Nefissa (2022). Introduction: HandsOn. Cultural anthropology. ISSN 0886-7356. Fulltekst i vitenarkiv
Broch, Tuva Beyer (2022). Alene Sammen. I Lundgren, Charlotte (Red.), Psykisk oppvekst. Barn og unges psykiske helse fra 0-25 år. Rådet for psykisk helse. ISSN 9788291635460. s. 124–130. Fulltekst i vitenarkiv
Broch, Tuva Beyer (2022). HandsOn Time. Cultural anthropology. ISSN 0886-7356. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

Bratrud, Tom (2026). Hjemme er det «hans» kontor og «hennes» kjøkken. [Internet]. Kifinfo.no. doi: https:/kifinfo.no/nb/2026/08/hjemme-er-det-hans-kontor-og-hennes-kjokken. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Mens mannen kaprer hjemmekontoret, blir kvinnen ofte sittende ved stue- og kjøkkenbordet. En norsk studie har undersøkt hvordan hjemmekontoret påvirker hverdagen til kvinnelige og mannlige forskere.
Bratrud, Tom (2026). Hemmat 2026: Stedet først - følger folka etter? doi: https:/www.livestockfestivalen.no/. Fulltekst i vitenarkiv
Lien, Marianne Elisabeth (2025). Knowing reindeer in times of transition. Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom & Hale, Sadie E. (2025). “Rurality 2.0” How City Migrants are Reshaping Norway’s Rural Regions. doi: https:/newbooksnetwork.com/rurality-2-0-how-city-migrants-are-reshaping-norways-rural-regions-with-tom-bratrud. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In today’s episode, we talk to Tom Bratrud about his ongoing, long-term work with city-dwellers who migrate to rural parts of Norway. This research forms the basis of Tom’s forthcoming book project, which has the working title Rurality 2.0: Redefining Urban-Rural Divides in the Mountains of Norway.In today’s episode, we talk to Tom Bratrud about his ongoing, long-term work with city-dwellers who migrate to rural parts of Norway. This research forms the basis of Tom’s forthcoming book project, which has the working title Rurality 2.0: Redefining Urban-Rural Divides in the Mountains of Norway.
Broch, Tuva Beyer (2025). Skin Hunger: From exalting being alone together, to longing to be together alone. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Psychologists use touch and skin hunger interchangeably to describe the effects of individuals experiencing limited or eliminated physical contact. For most people, touch is a seamless part of daily life, only its absence creates a palpable void. Amid the prolonged Covid-19 lockdown in Norway, these terms gained prominence as young adults publicly shared their longing for touch in the media. Not everyone, however, desired physical touch, but still experienced a hunger for the presence of other bodies. In March 2020, Embla joined my digitalization study with 25 young adults' across eight different friend groups. Her online friendships are crucial to her life quality. Initially, she welcomed the lockdown, as she struggled with in-person sociality and could now nurture her online friends. However, as digital interactions became her only option, she began to yearn for the physical presence of other bodies—a present desire previously described as “forced” whenever leaving her room or family’s apartment. I argue that Embla experienced what can be understood as skin hunger rather than touch hunger, prompting an exploration of whether these should be distinct concepts. Through this paper, I define skin hunger as a longing for the shared atmosphere created when people are physically together, even if engaged in different activities, such as reading or gaming at the library. If being alone but physically together satisfies the hunger for other people’s skin – that is, their presence – We may better understand the significance of shared spaces in a post-pandemic reality.
Bratrud, Tom (2025). Flere unge bønder under 40 år enn før. [Radio]. NRK . doi: https:/radio.nrk.no/guide/2025-09-25. Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom (2025). Forskar om tilflytting til bygda. [Radio]. NRK P1. doi: https:/radio.nrk.no/serie/opptur/sesong/202508/DVFJ01007525. Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom (2025). Bondegårds-TV er populært. Hvordan endrer det bygda? [Radio]. NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom (2025). Lost in Digital Translations: Studies of Digital Resistance and Accomodation to the Welfare State in Practice. Norsk antropologisk tidsskrift. ISSN 0802-7285. doi: 10.18261/nat.36.2-3.13. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. (2025). Fra Patagonia til Palestina: Folkemord, motstand og kolonial kontinuitet. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia (2025). An Ethnographic Approach to Digital Engagements among the Mapuche-Chewelche people in Argentina. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
At this seminar, Cecilia G. Salinas takes an artistic approach to ethnographic research on digital engagements among Mapuche-Chewelche people. This is a visual exploration of the innovative possibilities of an artistic approach to a ‘non-digital-centric’ ethnography among the Mapuche-Cheweleche people in Argentina. During 2024, Salinas conducted traditional fieldwork examining the use of digital platforms by indigenous people in Patagonia amidst, what the Mapuche writer and activist Moria Millán has coined as, terricide. To address challenges such as preserving anonymity and processing the emotional and physical effects of the research, I instinctively and deliberately turned to artistic expression. The resulting series, ‘Welu inchiñ mapu che gelu’ (We are still people of the mapu), serves as a core case study in this presentation. The series, which comprise collages, films, and hate speech, can be seen as mirroring the fragmented and emotionally charged narratives I registered on digital platforms. The artistic approach provided an alternative way of translating the chaotic and multifaceted nature of social media into a visual form that organizes and interprets these fragments, while it protects the anonymity of interlocutors in a violent and charged political situation.
Salinas, Cecilia (2025). Forskeres etiske ansvar for historiene de samler inn, tolker og gjenforteller. Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom (2025). Antropologiens fremtid med allestedsnærværende digital teknologi. Norsk antropologisk tidsskrift. ISSN 0802-7285. 36(1), s. 75–79. doi: 10.18261/nat.36.1.9. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia (2024). Artful discomfort: Fostering deeper understanding and empathy about racism and exclusion. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Educators and mediators often face significant challenges when teaching and communicating difficult realities, such as racism. In Norway, topics like racism, discrimination, and exclusion are frequently met with evasion, denial, or active disregard. Therefore, there is a need for new ways to raise awareness about how racism is produced and perpetuated, and to enhance the willingness to engage with painful experiences. "Pedagogies of reckoning" acknowledge and address historical and contemporary injustices, traumas, and systemic inequities. These pedagogies aim to create spaces for critical reflection, dialogue, and action, enabling individuals and communities to confront difficult experiences and work towards healing and transformation. In alignment with these pedagogies, I will suggest the application of artistic-scientific approaches that embrace discomfort as a vital component of learning. In this presentation, I will use the series ARTivisme, which I created during ethnographic fieldwork in Norway in 2021, as a point of departure. The series consists of fictional characters of children and youths who represent and communicate painful-to-name realities. The images and short texts condense multiple meanings and experiences into specific scenes, allowing viewers to engage deeply and meaningfully with these discomforting realities. This artistic-scientific approach aims to create an open-ended and more direct connection with the audience, facilitating a powerful and empathetic means of addressing and understanding ongoing issues of racism, discrimination, and exclusion.
Salinas, Cecilia (2024). “Mapuche Kimün: Dekoloniale refleksjoner over kunnskap og sansende tenkning”. Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom (2024). Byfolket inntar bygda: «Det er ikke så rosenrødt her som det ser ut». [Journal]. Harvest Magazine. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Tilgjengelig: https://www.harvestmagazine.no/artikkel/livsstilsmigranter-fra-storbyene-forandrer-bygda
Salinas, Cecilia G. & Linero, Maria Marta (2024). Rogativa (seremoni) Mapuche-Chewelcho. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. (2024). Vidas Privadas, ARTivismo, y política indígena. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. (2024). Vidas Privadas: La fusión del arte y la antropología en una etnografía enfocada pero no centrada en lo digital. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia & Flikke, Rune (2024). En dø ku som melkes. s. 26–29. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
https://latin-amerikagruppene.no/publikasjon/2024/09/04/latinamerika-2-2024
Salinas, Cecilia (2024). Mapuche-Chewelches utfordringer i Argentinsk Patagonia. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. (2024). Welu inchiñ mapu che gelu - 9 bilder og 7 tekster. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. (2024). RIGI, Ley de bases y los pueblos originarios. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. (2024). ARTivismo: Racismo sin racistas. Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom (2024). En tag, en plakat, en button. Slik kommer krigen til uttrykk i Oslo. [Journal]. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
https://www.aftenposten.no/oslo/i/8JrbjA/slik-kommer-krigen-til-uttrykk-i-oslo
Bratrud, Tom (2024). Krigens avtrykk i Oslos gater. [Journal]. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom (2024). Livsstilsmigrantene endrer bygdesamfunnet. [Journal]. http://www.uio.no/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Tilgjengelig: https://www.sv.uio.no/sai/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2024/livsstilsmigrantene-endrer-bygdesamfunnet.html
Salinas, Cecilia (2024). Presentación de diversos proyectos: ARTivisme y el activismo digital mapuche-chewelcho. Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom (2024). En ny type innflyttere endrer bygda. [Journal]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Tilgjengelig: https://www.forskning.no/antropologi-arbeidsliv-by/en-ny-type-innflyttere-endrer-bygda/2408489
Broch, Tuva Beyer (2024). Endrer digital teknologi våre naturopplevelser? Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. (2024). Conversación sobre mi trayectoria antropologica y biografía personal. [Radio]. Radio Compacto Mburucuyá. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia & Flikke, Rune (2024). En død ku som melkes. Fulltekst i vitenarkiv
Lien, Marianne Elisabeth (2024). Seeing like a state, like a bird or like a night-owl. Sensory capacities and surveillance in digitalized reindeer herding. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia (2024). Arts-based methods, Visual Arts & Digital Activism. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In this session, Charly Morris and Cecilia G. Salinas discuss arts-based methods, visual arts, and digital activism. Morris and Salinas were speaking at the Forced Migration and The Arts indaba which was held online on Thursday, 30 May 2024. ABOUT THE SPEAKERS ● Charly Morris is a former art teacher, practicing painter and migration-focused PhD student. A feminist human geographer, she has worked with Ukrainian refugee women to investigate how place attachment can be cultivated through arts-based methods. Charly is currently working to apply arts-based methods to work with young migrant women gathering insights and experiences of activism in Sheffield. ● Cecilia G. Salinas is a postdoctoral researcher at the Department of Social Anthropology at the University of Oslo. Cecilia will share with us how she works at the intersection of art and anthropology in her current ethnographic fieldwork aiming to understand the Mapuche-Chewelche people's digital activism in Northern Patagonia, Argentina. The Mapuche-Chewelche people have been forcibly removed from their territories since the European conquest, leading to widespread dislocation and the disruption of their ontological fabric. Despite these challenges they have demonstrated an incredible resilience and resistance in the face of forced migration. NETWORK NOTES [1] Forced Migration and The Arts is a global/international network that brings together people with lived experience of forced migration, refugee and non-refugee artists, academics, activists and art spaces from around the world. The network encourages mutual support and collaboration and hosts monthly discussion panels around forced migration and the arts. A playlist of videos of conversations we have had so far is accessible here https://tinyurl.com/ForcedMigrationAn... [2] We continue drawing attention to Sunday Lawrence's appeal for support. Lawrence is a refugee from South Sudan and a second year Law student at the International University of East Africa in Kampala, Uganda. He needs to raise €5,256 for tuition and sustenance. So far, he has raised €3,707 and needs to raise the remaining €1,549. Perhaps you can spare Lawrence a fiver (€5)? https://gofund.me/9b80e1f3 [3] In June, in light of how June 20 is World Refugee Day and June 17-23 is Refugee Week, Forced Migration and The Arts will be hosting an indaba every week for the duration of the month. The conversations/indabas will take place on Thursday, June 6, 13, 20 and 27 between 2pm and 7.30pm UK time. If you are a refugee or non-refugee artist, academic, activist or art space working at the intersection where forced migration and the arts meet, and you would like to speak as part of the conversation, please let us know through this form. https://forms.gle/fSCku9fpsSyEjFei7
Bratrud, Tom (2024). Norsk «bygdetinder» tar av i utlandet. [Journal]. Vest-Telemark blad. Fulltekst i vitenarkiv
Broch, Tuva Beyer & Raineri, Cinzia (2024). La proposta della Norvegia per proteggere i giovani dai rischi del mondo virtuale. [Journal]. Linkiesta. Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom (2024). The Necessity of Studying the Digital in Anthropology. Fulltekst i vitenarkiv
Lien, Marianne Elisabeth (2024). Reindrift og droner- en revolusjon? (Teknologihistorisk Foredrag). Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom (2024). Den moderne norske bygda: Attraktiviteten, mulighetene, spenningene. Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom (2024). Hvordan unngå flauser på julebordet? Vi spurte ekspertene. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
https://vink.aftenposten.no/artikkel/0VrM5E/hvordan-unngaa-flauser-paa-julebordet-vi-spurte-ekspertene
Lien, Marianne Elisabeth (2024). Klassikeren: Marianne Gullestad og Kitchen-Table Society. Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom (2024). By, bygd og mobilitet: Korleis kan framtidas bygdetilflytting sjå ut? Årbok for Valdres. ISSN 0800-0999. s. 196–199. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Tidligare budde ein anten i byen eller på bygda. I dag tenkjer ein annleis om dette, og mange unge vaksne vil ikkje berre ha verdiane frå bygda, men òg urbane impulsar og ein karriere i byen. Kva kan slike trendar bety for hein- og tilflytting til Valdres?
Bratrud, Tom (2024). Flyttet til Norge fra USA: – Kunne ikke tro det. [Journal]. TV2.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Tilgjengelig: https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/flyttet-til-norge-fra-usa-kunne-ikke-tro-det/16663809/
Bratrud, Tom (2024). Forsker: Slik endrer byfolk bygda. [Journal]. Nationen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Tilgjengelig: https://www.nationen.no/forsker-slik-endrer-byfolk-bygda/s/5-148-609719
Bratrud, Tom (2024). Overrasker: – Nordmenn er kjent for dette. [Journal]. TV2.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Tilgjengelig: https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/overrasker-nordmenn-er-kjent-for-dette/16530261/
Salinas, Cecilia G. (2023). Why decolonial theory matters? Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. (2023). Hvordan skal man høre til et samfunn der man ikke har rettigheter? 41(12). Fulltekst i vitenarkiv
Broch, Tuva Beyer (2023). Virtually Together, Physically Alone:Body-mind experiences during the pandemic. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. (2023). Vandreutstilling ARTivisme som entnografisk praksis. Fulltekst i vitenarkiv
Broch, Tuva Beyer (2023). Holding slow time while fast scrolling; How digital minds fill the handmade with emotions and imaginaries. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. & Garbo, Lien Gro (2023). ARTivisme: Bearbeiding av inntrykk fra feltarbeid ble til utstilling. [Internet]. Det samfunnsvitenskapelige fakultet hovedside. Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom (2023). Morethanhumanmatters. An interview with Tom Bratrud. [Internet]. Morethanhumanworlds.com. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. (2023). Kan posting på sosiale medier fører til endring i samfunn? Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom (2023). Om bygdedyret, frykt, likhet og likeverd. I Grøndal, Tor-Evert (Red.), Småbruksdrømmen - Om livet på landet og hva vi egentlig lengter etter. Frisk. ISSN 9788284371290. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. (2023). Everyday politics and social media in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. (2023). La identidad noruega, inmigrantes, y la mirada de la antropóloga Salinas. [Internet]. El Podcast de Noruega. Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom (2023). ‘Det blir jo feil å selge også’: Følelser, tilknytning og hindre for overlating av småbruk. I Grøndal, Tor-Evert (Red.), Småbruksdrømmen - Om livet på landet og hva vi egentlig lengter etter. Frisk. ISSN 9788284371290. Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom (2023). Om Markens grøde som lengsel og kulturelt symbol. I Grøndal, Tor-Evert (Red.), Småbruksdrømmen - Om livet på landet og hva vi egentlig lengter etter. Frisk. ISSN 9788284371290. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G.; Bratrud, Tom; Lien, Marianne Elisabeth; Broch, Tuva Beyer; Treimo, Henrik & Kipphoff, Karen [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2023). Privatlivets grenser: nye skillelinjer, nye samvær. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
DIGSOS I/0 - Digital Sosialitet i Hverdagen (DIGSOS) er et formidlingsprosjekt i form av en utvidet utstilling ved Norsk Teknisk Museum. DIGSOS springer ut av SAMKUL prosjektet Privatlivets Grenser; Sosialiatet og tilhørighet i digitale hverdagsliv (NFR 303048) som startet i 2020 og løper til våren 2024. Privatlivets Grenser (PG) undersøker hvordan digitale verktøy former sosialitet, grensesetting og tilhørighet, med særlig fokus på grenser mellom det private og det offentlige . Med utgangspunkt i Marianne Gullestads klassiker 'Kitchen-Table Society', spør vi 'hvor er kjøkkenbordene nå?': Hvilke arenaer utgjør 'backstage' for sosiale relasjoner, og hvordan forhandles grensene mellom privat og offentlig, individet og fellesskapet i en digital tidsalder? Hvilke nye former for sosialitet kommer til? Norsk Teknisk Museum er samarbeidspartner i prosjektet, og SAI har bidratt i etableringen av deres utstilling I/0, og har også lagt inn formidling fra prosjektet i form an en temaløype, en samling av digitale formidlingspunkter med utgangspunkt i gjenstander i utstillingen. DIGSOS I/0 muliggjør at en sentral del av NTMs utstillingslokale settes av til formidling fra PG. Vi vil i samarbeid med designere etablere en 'analog' sone i form av f.eks. kjøkkenbord, samt en vegg for projisering, der vi inviterer publikum til å reflektere over digital sosialitet i hverdagen, før og nå, og på tvers av generasjoner. Hensikten er å løfte fram det ikke-lineære, uforutsigbare og erfaringsnære i digital sosial interaksjon, på en refleksiv måte som står i et spenningsforhold til den mer gjenstands- og innovasjonsfokuserte dimensjonen i I/0-utstillingen, samt å utfordre publikoums antagelser teknologi som lineært framskritt. I tråd med sentrale funn i Privatlivets Grenser, vil DIGSOS desentrere medie som sådan ('non-media-centric aproach') og rette søkelyset mot hvordan innlemming av digitalisering i sosial praksiser omskaper både hverdagslivets sosialitet og digitale medier.
Salinas, Cecilia G. (2023). Refleksjoner om Mostand. [Radio]. Litteraturhuset i Trondheim. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Live-innspilling av podkast, som fokuserer på hvordan det er å være menneske i teknologiens tidsalder – spesielt gjennom ulike former for motstand mot vår tid. Samtalen ledes av Jens Røyrvik, førsteamauensis ved sosialantropologisk institutt NTNU.
Lien, Marianne Elisabeth (2023). Digitalization in reindeer herding. Fulltekst i vitenarkiv
Broch, Tuva Beyer (2023). Bodies in digitalized worlds. Fulltekst i vitenarkiv
Lien, Marianne Elisabeth & Bratrud, Tom (2023). Panel 3: Inscribing nature in digital worlds. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Panel 3: Inscribing nature in digital worlds Convenors: Marianne E. Lien and Tom Bratrud Digital technology is currently mediating biosocial relations in various ways: GPS tracking, smartphones, satellite photos and digital tagging is being incorporated in farming and herding practices; promising enhanced remote animal control as well as precision agriculture. At the same time, close encounters with ‘untouched’ nature (and wild animals) is ritually celebrated through the digital sharing of mountain-top-selfies on Social Media with implications for identity-work and regional tourism. This panel invites contributions that approach the ways in which natural environments are mediated, managed, interpreted and curated through digital technologies. How do digitized technologies shape relations human relations with the other-than-human world? What modes of knowing, forms of governance, and affective encounters do digitalized contact zones enable? We especially invite contributions with an ethnographic approach.
Salinas, Cecilia G. (2023). The potential of artistic approaches in ethnographic research. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. (2023). Ayalas kunstneriske solidaritet. Fulltekst i vitenarkiv
Broch, Tuva Beyer (2023). Digitalt hverdagsliv blant unge voksene. Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom (2023). Digitalisering av den norske bygda. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Digitalisering av den norske bygda er en forhåndsbestemt rute gjennom utstillingen I/O ved Norsk Teknisk Museum. Ruten bygger på egen forskning og viser forskjellige aspekter ved digitaliseringen av bygda i Norge.
Salinas, Cecilia G. (2023). Eva Perón - kjempet for de fattige, og levde i luksus. [Radio]. NRK - Historiske kjendiser. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. & Mak, Ka Man (2023). Cecilia Salinas on ARTivisme, Belonging and Discrimination. [Internet]. They Witness / Oslo Desk. Fulltekst i vitenarkiv
Elvsåshagen, Line & Salinas, Cecilia G. (2022). Hva hvis de kommer? [Radio]. NRK P3 - Ukjent. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Forskere enes – det er liv der ute. Men er vi egentlig klare for utenomjordisk besøk? Vi gir deg beredskapsrådene ved første kontakt.
Salinas, Cecilia G. (2022). Decolonizing creative praxis and the future of knowledge. Fulltekst i vitenarkiv
Bratrud, Tom (2022). D2 Life: De-territorializing the Urban-Rural Divide in the Mountains of Norway. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. (2022). INSPIRE Seminar Series: The Use of an Art-Based Approach in the Exploration of Trauma and Resilience. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. (2022). ARTivisme: Dialogmøte norskundervisning. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. & Horst, Cindy (2022). May month's Artist Spotlight. [Internet]. https://inspire.gallery/news-events/artist-spotlight-cecilia. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. (2022). ARTivisme, en vandreustilling. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. (2022). La pedagogía del desapego. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G. (2022). Conocimiento indígena en tiempos de decolonización. Fulltekst i vitenarkiv
Salinas, Cecilia G.; Bratrud, Tom; Lien, Marianne Elisabeth & Broch, Tuva Beyer (2022). Sosiale medier – privatlivets grenser rute. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Digitale hverdagsliv utfordrer grensene mellom det private, intime og nære, og det som er offentlig og åpent for alle. Fire sosialantropologer har undersøkt hva den digitale tidsalderen gjør med måten folk i Norge er sammen på. Bli med å reflektere over hvordan digitalisering påvirker deg og din hverdag

Sjå alle arbeida i NVA

Finansiering

Prosjektnummer: 303048

Private Lives, eller Privatlivets grenser, er eit forskingsprosjekt i samarbeid mellom Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Norsk institutt for naturforskning og Norsk teknisk museum, finansiert gjennom Norges forskningsråd (SAMKUL).

English version of this page

Publisert 25. juni 2024 15:48 - Sist endra 6. aug. 2026 12:48