Innhold
1. Ph.d.-programmets navn, omfang, mål og kvalifikasjon
2. Opptak til programmet
3. Struktur og innhold i ph.d.-programmet
4. Avhandlingen
5. Bedømmelse
6. Doktorgradsprøven
7. Vitnemålsvedlegg
8. Kvalitetssikring og evalueringsordning knyttet til ph.d.-programmet
1. Ph.d.-programmets navn, omfang, mål og kvalifikasjon
Navn: Program for ph.d.-graden i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Oslo
Ph.d.-programmet har et normert omfang på 3 års fulltidsstudier. Fullført ph.d.-program leder til graden philosophiae doctor (ph.d.).
Ph.d.-programmet skal utdanne selvstendige forskere innen samfunnsvitenskap på høyt internasjonalt nivå, i samsvar med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og annet arbeid der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning.
Doktorgraden tildeles på grunnlag av:
• gjennomført opplæringsdel
• vitenskapelig avhandling
• doktorgradsprøve bestående av prøveforelesning og disputas (offentlig forsvar)
Den som har oppnådd ph.d.-graden i samfunnsvitenskap ved fakultetet har følgende kvalifikasjoner, i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR):
Kunnskap
Kandidaten ...
• er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter
• kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet
Ferdigheter
Kandidaten ...
• kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid
• kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
Generell kompetanse
Kandidaten ...
• kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet
• kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter
• kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler
• kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora
• kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon
2. Opptak til programmet
2.1. Opptakskrav
2.1.2. Omfanget av forutdanningen
Forutdanningen skal svare til 5 års utdanning på universitetsnivå i Norge innen relevant fagområde, hvorav tilsvarende 2 år (120 studiepoeng) er på masternivå.
Dersom omfanget av søkerens utdanning på masternivå er mindre enn 2 år kan fakultetet foreta en individuell vurdering. For å foreta en slik individuell vurdering må kandidaten dokumentere relevant forskningserfaring eller faglig fordypning, normalt gjennom vitenskapelige publikasjoner, relevante emner på masternivå eller relevante emner på ph.d.-nivå. Utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget kan ikke inngå i ph.d.-graden.
2.1.3. Kvalitetskrav til forutdanningen
Ved vurdering av kvaliteten på forutdanningen vil det bli lagt spesiell vekt på karakterene på masternivå. Søkere med karaktergjennomsnitt A eller B på mastergraden er kvalifisert for opptak til ph.d.-programmet. Søkere med karakteren C i snitt kan vurderes individuelt opp mot dokumentert relevant forskningserfaring, for eksempel gjennom vitenskapelige publikasjoner. Søkere med gjennomsnittskarakter D eller lavere er ikke kvalifisert for opptak på ph.d.-programmet.
Det forutsettes at mastergraden har en ordinær teoretisk innretning, og ikke er en praktisk innrettet mastergrad (”erfaringsbasert”) som ikke gir det forskningsforberedende nivå som forutsettes for opptak. Utdanningen må inkludere relevant opplæring i forskningsmetode.
2.1.4. Andre forkunnskapskrav
Gode ferdigheter i engelsk er påkrevd for alle som skal delta i ph.d.-programmet. Søkere må dokumentere dette ut fra følgende tester med gitte resultater eller bedre:
• TOEFL - Test of English as a Foreign Language med minimumresultat 550 på Paper-based Test (PBT), eller 80 på internet-Based Test (iBT).
• IELTS - International English Language Testing Service med minimum resultat 6.0.
Følgende søkere er fritatt fra ovennevnte krav:
• Søkere fra land som er medlem av EU/EØS og som har engelsk som første fremmedspråk tatt over en periode på minimum 7 år i grunn- og videregående skole. Søkeren må selv dokumentere dette.
• Søkere med gjennomført bachelorgrad og/eller mastergrad hvor engelsk har vært undervisningsspråk.
• Søkere som har A-level eksamen i engelsk.
For søkere til studieretningen i samfunnsøkonomi er det krav om GRE General Test for søkere som har utdanning fra institusjoner utenfor EU/EØS eller Sveits.
Studieretningene kan stille krav til emner som må være avlagt før opptak. Slike krav skal vedtas av fakultetet.
2.1.5. Krav til gjennomførbarhet og finansiering
Finansieringsplanen i søknaden og prosjektbeskrivelsen må vise hvordan prosjektet kan gjennomføres i løpet av opptaksperioden. Tilsagn om/dokumentasjon av finansieringen må følge med søknaden. Finansieringen skal dekke livsopphold i Norge samt prosjektdrift.
Finansieringen skal normalt være stipendiatstilling ved Universitetet i Oslo eller annen norsk høgskole/universitet, ansettelse ved forskningsinstitusjon med tid til egen forskning eller finansiering via Norges forskningsråds nærings-ph.d. eller offentlig sektor ph.d.-ordning.
Søknader fra kandidater med privat finansiering eller finansiering fra utenlandske aktører aksepteres normalt ikke uten ansettelse ved en norsk forskningsinstitusjon.
Ved vurderingen av prosjektets praktiske gjennomførbarhet kan også andre forhold tillegges vekt, herunder om nødvendige datagrunnlag, infrastruktur eller laboratorier er tilgjengelige, om det foreligger budsjettdekning for nødvendige reise- og oppholdsutgifter (inkludert utenlandsopphold og feltarbeid), om de språklige forutsetningene er til stede, om fakultetet har tilstrekkelig relevante veiledningsressurser, samt om prosjektet kan gjennomføres i samsvar med gjeldende regler og retningslinjer for forsvarlig forskning, herunder krav til etikk og personvern.
2.1.6 Krav til fagmiljø og faglig kontakt
Det forutsettes ansettelse i et relevant og aktivt forskningsmiljø gjennom hele opptaksperioden. Kandidaten må dokumentere tilstrekkelig kontakt med relevant fagmiljø ved fakultetet i løpet av opptaksperioden. Aktiv deltakelse i ph.d.-emner, veiledning, seminarer osv. inngår i dette.
Dersom ph.d.-kandidat er ansatt utenfor Universitetet i Oslo skal arbeidsgiver legge til rette for og bidra til faglig kontakt mellom kandidat og fagmiljøet på fakultetet gjennom hele ph.d.-perioden. Dokumentasjon på tilknytning til relevant fagmiljø i hele opptaksperioden skal følge søknaden. Det kan stilles krav om at ph.d.-kandidatene skal tilbringe tid ved fakultetet for å sikre tilknytning til relevant fagmiljø. Omfang og utforming av en slik residensplikt skal fremgå av opptaksavtalen.
2.2 Søknad om opptak
Søkere som tilsettes i en stipendiatstilling ved en grunnenhet som forvalter en ph.d.-retning ved fakultetet gis automatisk opptak dersom søkeren oppfyller programmets ordinære opptaksbetingelser og har en godkjent, individuell prosjektbeskrivelse. Opptaket formaliseres gjennom en tilleggsavtale til stipendiatens inngåtte arbeidsavtale.
Søkere med ekstern tilsetting må søke opptak. Søknad om opptak avgjøres av fakultetet, etter innstilling fra den aktuelle studieretningen. Søknad om opptak skal inneholde:
• dokumentasjon av forutdanningen
• prosjektbeskrivelse på 5-10 sider, inkludert fremdriftsplan
• redegjørelse for relevante forskningsetiske problemstillinger (inkludert reelle eller potensielle økonomiske bindinger) og nødvendige godkjenninger (forskningsetikk, personvern osv.)
• dokumentasjon på finansiering av utdanningen
• presisering av nødvendige ressurser og infrastruktur (data, drift og utstyr)
• forslag til veileder/-e
• dokumentasjon på engelskkompetanse eller dokumentasjon på at man kvalifiserer til fritak fra krav om engelskkompetanse
• dokumentasjon på faglig relevant arbeidsmiljø i hele perioden
Søknader kan avvises uten en faglig vurdering dersom kravene til søknaden ikke er oppfylt, eller dersom det ikke er tilstrekkelig relevante veiledningsressurser ved fakultetet.
2.2.1. Krav til veiledere
Minst en veileder skal være ansatt ved det instituttet ph.d.-kandidaten er opptatt ved gjennom hele doktorgradsperioden. Hoved¬veilederen skal normalt være ansatt ved det fakultetet ph.d.-kandidaten er opptatt ved.
Ved opptak inngås det en formell avtale mellom, institutt, kandidat og veileder(e).
2.3 Opptaksperiode
Ph.d.-utdanningen er normert til 3 års fulltidsstudier. Det er ikke anledning til å planlegge gjennomføring av ph.d.-utdanningen med en progresjon som gir lengre studieløp enn 6 år.
Kandidater med ekstern arbeidsgiver plikter å påse at fakultetet informeres om permisjoner og andre relevante endringer i kandidatens arbeidsforhold som kan påvirke fremdriftsplanen.
3. Struktur og innhold i ph.d.-programmet
De enkelte studieretningene ved fakultetets ph.d.-program har egne opplæringsdeler som angir hvilke emner som skal gjennomføres. Strukturen på opplæringsdelene vedtas av fakultetet og er tilgjengelig på fakultetets nettsider, mens endringer i innholdet vedtas på instituttnivå.
3.1. Krav til innhold i opplæringsdelen
Opplæringsdelen utgjør 30 studiepoeng ved alle studieretningene, med unntak av samfunnsøkonomi, der den utgjør 45 studiepoeng. Opplæringen skal omfatte følgende komponenter:
• faglig teori
• faglig formidling
• vitenskapsteori
• metodeopplæring
• forskningsetikk
Individuell utdanningsplan legges opp i samarbeid mellom kandidat og veileder og godkjennes av instituttet. Retningslinjer for godkjenning av emner/kurs som skal inngå i utdanningsplanen, inklusive fastsetting av studiepoeng og krav til dokumentasjon er beskrevet i Retningslinjer for godkjenning av doktorgradskurs på fakultetets nettsider.
3.2. Fremdriftsrapportering
Alle kandidater og veiledere skal årlig levere fremdriftsrapport der det gjøres rede for status og progresjon. Fristen for å levere fremdriftsrapport er 1. oktober hvert år.
3.3. Midtveisevaluering
Alle kandidater på ph.d.-programmet skal gjennomføre en midtveisevaluering. Retningslinjer for midtveisevalueringer er tilgjengelige på fakultetets nettsider. Midtveisevalueringen behandles som et regulært emne med de rettigheter og plikter som gjelder for dette.
3.4. Krav til veiledning
Ved fakultetet er 180 arbeidstimer normen for doktorgradsveiledningen per kandidat. Timetallet gjelder hele opptaksperioden, og inkluderer for- og ev. etterarbeid. Kandidaters og veileders plikter og rettigheter i forbindelse med forskerutdanningen er beskrevet på fakultetets nettsider.
4. Avhandlingen
4.1. Avhandlingens form og innhold
Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til faglig nivå, metode og etiske krav. Avhandlingen skal gjøre rede for forskningsetiske og vitenskapsteoretiske problemstillinger knyttet til arbeidet. Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Hvorvidt deler av avhandlingen er innsendt eller publisert skal ikke vektlegges i bedømmingen av doktorgradsavhandlingen. Kravene til vitenskapelig nivå er de samme enten avhandlingen er en monografi eller består av flere mindre arbeider (artikler).
Veileder gir anbefaling om avhandlingen har de kvaliteter som kreves for innlevering, men kandidaten er selv ansvarlig for innholdet i avhandlingen og for beslutningen om den skal leveres inn.
4.2. Språk
Avhandlingen skal skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Dersom kandidaten ønsker å bruke et annet språk, skal det søkes om særskilt tillatelse til dette ved opptak.
4.3. Bruk av kunstig intelligens (KI)
Kandidaten er ansvarlig for avhandlingens innhold og for at avhandlingen overholder etablerte retningslinjer for vitenskapelig publisering og etisk forskningspraksis.
Kandidatene oppfordres til å være åpne om bruk av KI i forskningen, inkludert både fordelene og begrensningene ved teknologiens bidrag til deres arbeid. Bruk av språkmodeller og KI kan øke sannsynligheten for feil, systematiske skjevheter og plagiat. Substansiell bruk av KI i arbeidet med avhandlingen skal beskrives i avhandlingen. I beskrivelsen må det fremgå hvordan og i hvilken grad kandidaten har brukt KI, og hvordan dette har påvirket avhandlingen. Kandidaten har ansvaret for at innholdet er korrekt, balansert, ikke inneholder plagiert tekst og at kilder siteres på riktig måte.
For å regnes som forfatter må man ha bidratt vesentlig til artikkelen, kunne ta ansvar for alle aspekter av arbeidet med artikkelen, og være i stand til å identifisere og vurdere interessekonflikter. Det er ikke tillatt å føre opp språkmodeller eller andre former for KI som medforfattere.
4.4. Tidligere arbeider
Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for egne tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan allikevel benyttes som grunnlag for arbeid med doktorgradsprosjektet.
Tekst fra kandidatens egne eksamener og innleveringer kan gjenbrukes i avhandlingen uten å oppgi dette som kilder dersom arbeidet har inngått i kandidatens opplæringsdel i ph.d.-programmet.
4.5. Artikkelbaserte avhandlinger
4.5.1. Omfanget av artikler og krav til publisering
Avhandlingen skal bestå av en innledende del og vitenskapelige originalartikler som til sammen utgjør et betydelig forskningsbidrag tilsvarende minst to og et halvt (2 ½) års forskning på heltid (2.25 år for samfunnsøkonomi, se under). Antallet artikler som inkluderes i avhandlingen vil variere og bør bestemmes ut fra deres omfang, kompleksitet, kandidatens selvstendige bidrag, medforfatterskap og grad av overlapp mellom artikler. Omfattende datainnsamling eller andre aktiviteter knyttet til gjennomføringen av prosjektet vil kunne påvirke denne vurderingen. Arbeidets omfang og antall artikler i avhandlingen kan begrunnes i den innledende delen.
Artiklene skal ha et vitenskapelig nivå som kreves for publisering i anerkjente fagtidsskrifter med fagfellevurdering. Hvorvidt artiklene er innsendt eller publisert i fagfellevurderte tidsskrifter skal ikke vektlegges i bedømmingen av doktorgradsavhandlingen.
4.5.2. Medforfatterskap
Ved flerforfatterskap legges de nasjonale forskningsetiske komiteenes vurderinger og prinsippene i Vancouveranbefalingene til grunn. Artiklene som inngår i en avhandling skal følge etablerte fagnære forskningsetiske regler og konvensjoner for kvalitetssikring av forskning. Disse forpliktelsene gjelder alle bidragsytere i artiklene. En forfatter, uansett hvor i rekkefølgen vedkommende plasseres, skal ha:
1) gitt vesentlige bidrag til idé eller utforming av prosjektet, datainnsamling, analyse eller tolking av data (ett av punktene holder), og
2) deltatt i utarbeiding av selve manuskriptet eller kritisk gjennomgang av dets intellektuelle innhold, og
3) godkjent artikkelversjonen som skal publiseres, og
4) samtykket til å kunne bli stilt ansvarlig for alle deler av arbeidet, for å sikre at spørsmål knyttet til nøyaktighet og integritet blir undersøkt og løst på en hensiktsmessig måte.
I tillegg til å være ansvarlig for de delene av arbeidet kandidaten har utført, skal kandidaten være i stand til å identifisere hvilke medforfattere som er ansvarlige for de andre delene av arbeidet, og ha tillit til medforfatternes integritet. Alle som oppfyller kriteriene skal gis anledning til å listes som medforfattere. På disputas må kandidaten kunne forsvare alle deler av samtlige arbeider som inngår i avhandlingen.
For å identifisere og vurdere kandidatens faglige bidrag og selvstendighet skal hver medforfatters individuelle bidrag dokumenteres gjennom skriftlige erklæringer. Kandidaten selv skal også fylle ut denne erklæringen. Kandidaten er ansvarlig for å innhente dokumentasjon og signaturer. Signerte medforfattererklæringer skal vedlegges søknad om å få avhandlingen bedømt, og oversendes bedømmelseskomiteen sammen med avhandlingen.
4.5.3. Medforfattede publikasjoner som inngår i flere doktorgradsavhandlinger
Minst én (1) artikkel/manuskript skal ikke være fellesarbeid som inngår i en annen kandidats doktorgradsavhandling. Antall mulige fellesarbeider avgjøres av tilleggskravene for den aktuelle studieretningen (se under).
4.5.4. Den innledende delen («kappen»)
Kappen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som sammenfatter og sammenstiller de problemstillinger og konklusjoner som legges fram i artiklene i et helhetlig perspektiv, og på den måten dokumentere sammenhengen i avhandlingen. I dette ligger også en oppsummering av avhandlingens bidrag til forskningsfeltet. Kappen skal gjøre rede for relevante forskningsetiske problemstillinger knyttet til arbeidet. Den skal vise vitenskapelig oversikt og modenhet, og kan utdype og eventuelt korrigere aspekter i artiklene.
Kappen skal skrives på samme språk som artiklene. Dersom artiklene er skrevet på forskjellige språk, kan kandidaten velge hvilket av disse språkene som skal brukes i den innledende delen.
Kandidaten må være eneforfatter på kappen.
4.5.5. Tilleggskrav for studieretningene
Tilleggskrav for statsvitenskap
• 2.5 års forskningsarbeid tilsvarer normalt tre eneforfattede artikler eller to eneforfattede og to eller flere samforfattede artikler.
• Kappen er vanligvis på 10.000 - 15.000 ord.
Tilleggskrav for sosiologi og samfunnsgeografi
• 2.5 års forskningsarbeid tilsvarer normalt tre eneforfattede tidsskriftsartikler av vanlig omfang, eller flere dersom det er medforfattere.
• Hver artikkel tildeles «poeng» som tilsvarer kandidatens dokumenterte bidrag, men en enkelt artikkel kan ikke gi mer enn 1,0 poeng. For eksempel tilsvarer et dokumentert bidrag på 80 % 0,80 poeng, mens et bidrag på 100 % tilsvarer 1,0 poeng. Avhandlingen må summere seg til minst 3,0 poeng på tvers av inkluderte artikler.
• Kappen er vanligvis på 12.000 - 22.000 ord.
Tilleggskrav for psykologi
• 2.5 års forskningsarbeid tilsvarer normalt tre artikler av vanlig omfang.
• Det forventes normalt at ph.d.-kandidaten er førsteforfatter og har hatt hovedansvaret for artiklene som inngår i avhandlingen.
• Kappen er vanligvis på 12.000 - 25.000 ord.
Tilleggskrav for sosialantropologi
• 2.5 års forskningsarbeid tilsvarer normalt tre tidsskriftsartikler artikler av vanlig omfang
• Det forventes normalt at artiklene er eneforfattede. Det forventes flere enn tre artikler hvis det er medforfattere.
• Kappen er vanligvis på 30.000 – 50.000 ord.
Tilleggskrav for teknologi, innovasjon og kultur (TIK)
• 2.5 års forskningsarbeid tilsvarer normalt tre artikler av vanlig omfang, eller flere dersom det er medforfattere.
• Det forventes normalt at kandidaten har hovedansvar for alle artiklene, og minst en av artiklene skal være eneforfattet.
• Kappen er vanligvis på 15.000 - 30.000 ord.
Tilleggskrav for samfunnsøkonomi
• 2.25 års forskningsarbeid tilsvarer minimum tre artikler.
• Minst én av artiklene skal være eneforfattet og av substansiell karakter.
• Kappen er vanligvis på 6.000 – 10.000 ord.
4.6 Monografier ved sosialantropologi
Monografiens omfang er normalt på 80.000–120.000 ord, inkludert bildetekster, noter, litteraturliste, og eventuelle appendikser.
5. Bedømmelse
5.1 Bedømmelseskomité
Søknad om å få avhandlingen bedømt, jf. § 12 i ph.d.-forskriften ved UiO, sendes fakultetet. Til å bedømme avhandlingen og doktorgradsprøven oppnevnes det en sakkyndig bedømmelseskomité, jf. § 13 i ph.d.-forskriften ved UiO.
Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at:
• Begge kjønn er representert
• Minst ett av medlemmene er uten tilknytning til norske institusjoner
• Minst ett av de andre medlemmene er uten tilknytning til Universitetet i Oslo
• Alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse
Eventuelle avvik fra disse kriteriene skal begrunnes særskilt.
5.2. Bedømmelseskomiteens innstilling
Bedømmelseskomiteen skal normalt avgi innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden innen 3 måneder. Innstillingen og eventuelle dissenser skal begrunnes.
Dersom bedømmelseskomitéen finner at avhandlingen kan forsvares (grønt lys), får doktoranden skriftlig beskjed om det minst seks uker før disputasen.
Dersom bedømmelseskomitéen finner at avhandlingen i sin nåværende form ikke kan godkjennes i disputas, skal komiteen komme med en anbefaling om omarbeiding (gult lys). Komitéens anbefaling må konkretiseres. Dersom fakultetet godkjenner anbefalingen, får doktoranden en frist til å innarbeide disse endringene i den endelige avhandlingen. Denne fristen skal maksimum settes til 6 måneder. Komiteen gir så sin endelige innstilling om den reviderte avhandlingen er verdig til å forsvares for ph.d.-graden.
Dersom bedømmelseskomiteen finner at avhandlingen har omfattende mangler og/eller svakheter som ikke kan rettes opp i løpet av seks måneder, så skal den refuseres (rødt lys).
Se også § 14.2 i ph.d.-forskriften ved UiO.
6. Doktorgradsprøven
Dersom avhandlingen finnes verdig til å forsvares for doktorgraden, avsluttes utdanningen med en prøveforelesning over oppgitt emne, og en disputas.
6.1 Prøveforelesning
Prøveforelesningen skal vise kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Tittel på prøveforelesningen fastsettes av bedømmelseskomiteen, jf. § 18.1 i ph.d.-forskriften ved UiO.
6.2 Disputas
Disputasen (forsvar av avhandlingen) er offentlig og skal foregå ved Universitetet i Oslo, jf. § 18.2 i ph.d.-forskriften ved UiO.
7. Vitnemålsvedlegg
Fakultetet selv utsteder vitnemål for fullført ph.d.-utdanning. Vitnemålet skal følge universitetets retningslinjer for vitnemålsutforming så langt de passer.
8. Kvalitetssikring og evalueringsordning knyttet til ph.d.-programmet
Universitetet i Oslo har utviklet et kvalitetssystem som skal bidra til at doktorgradskandidatene ferdigstiller avhandlinger av høy faglig kvalitet, og at utdanningen gjennomføres så nær normert tid som mulig. Systemet skal også bidra til at doktorgradsavhandlingene fra Universitetet i Oslo følger god forskningspraksis og gjeldende regelverk.
Dette systemet er ført videre i fakultetets kvalitetssystem med presisering av ansvarsinstanser og rullerende tilbakemeldings- og oppfølgingsrutiner med sikte på å forbedre forskerutdanningen. I dette opplegget inngår tilbakemeldinger gjennom de årlige framdriftsrapportene (se punkt 3.2) og dialogmøter med kandidater og ansvarlige for utdanningen ved de enkelte studieretningene, og oppsummeres i fakultetets årsrapporter og følges opp som tiltak i fakultetets årsplaner.