English version of this page

Alternativer til EØS-avtalen?

En ny bok fra ARENA-forskere ser nærmere på alternativene dersom Norge sier opp EØS-avtalen. Er en handelsavtale et alternativ, og ville det i tilfelle være bedre med tanke på demokrati og selvråderett?

Det sveitsiske flagget med fjell i bakgrunnen

Sveits opplever i likhet med Norge en omfattende europeisering, konkluderer boken (bilde: colourbox.com)

I den pågående debatten om EØS-avtalen er det flere som mener at Norge er best tjent med å si opp avtalen og inngå en handelsavtale med EU. En ny bok gir grunn til å stille spørsmål ved både om det vil være mulig i lys av EUs utvikling, og om det sveitsiske alternativet ville være noe bedre med tanke på demokrati og selvråderett.

Boken analyserer ulike tilknytningsformer for land som ikke ønsker eller kvalifiserer til fullt EU-medlemskap. Den undersøker Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen og hvilke konsekvenser dette har for demokrati og selvråderett. Boken går også i dybden på Sveits sin EU-tilknytning gjennom bilaterale avtaler. I Norge fremholdes den gjerne som modell hvis EØSavtalen sies opp. Bredden av alternative former for tilknytning blir drøftet, og egne kapitler om Island og Storbritannia ser på disse landenes spesielle forhold til EU.

Mister suverenitet uansett avtaleform

Bokens hovedfunn er at land som ikke er EU-medlemmer, men like fullt tett knyttet til EU, i økende grad opplever tap av suverenitet. Dette skjer uavhengig av den formelle tilknytningsformen. Om et land har bilaterale avtaler med EU (Sveits) eller er tilknyttet gjennom den dynamiske EØSavtalen (Norge, Island) spiller liten rolle: konsekvensene for nasjonal selvråderett er de samme.

«EU har ikke mindre innflytelse på Sveits enn på EØS-land», konkluderer redaktørene Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum. «Tapet av suverenitet blir ikke kompensert gjennom medbestemmelse, slik EUs medlemsland får gjennom representasjon i EUs ulike beslutningsorganer», skriver de. Disse landene har frivillig underlagt seg EUs dominans. Det innebærer at landene eksisterer under et overherredømme som ikke er påtvunget dem utenfra, men snarere er en konsekvens av å være integrert i en politisk enhet som er i konstant endring og som de ikke har noen innflytelse på.

Sveits ingen god modell

Boken ser nærmere på det komplekse avtaleverket Sveits har med EU med sine rundt 120 avtaler, og hvordan disse avtalene fungerer i praksis. Gjennomgangen viser at også Sveits erfarer tilsvarende problemer med selvråderett og demokrati som EØS-landet Norge. Det skjer en omfattende juridisk tilpasning til EUs lovverk. I likhet med Norge opplever Sveits en «snik-europeisering» til tross for at avtalene ikke er dynamiske og er inngått for begrensete sektorer, skriver de Genève-baserte forskerne Sandra Lavenex og René Schwok. «Selv om EU-tilpasningen er frivillig, er det i praksis et sterkt innebygd press i strukturen som gjør tilpasningen mye mer dynamisk enn det fremstår formelt».

De sveitsiske forskerne minner om at avtalene aldri var ment som en permanent form for tilknytning til EU, men som en midlertidig løsning etter at sveitserne stemte nei til EØS-avtalen i 1992. EU har i snart ti år vært pådriver for at Sveits enten går inn i EØS-avtalen eller blir fullt EU-medlem. De ønsker ikke å gi Sveits et konkurransefortrinn på EUs indre marked. Toppdiplomater i EU og Sveits har i flere år jobbet på høygir for å tilpasse rammeverket og gjøre EU-tilknytningen mer «automatisert», fremkommer det i boken.

Luzern-professor Joachim Blatter skriver videre at landets spesielle statsform og dets bilaterale forhold til EU er så unikt at det er vanskelig å kopiere. Han peker på spenningen som har oppstått på grunn av landets «sterke motstand mot inngripen fra naboland og internasjonale organisasjoner kombinert med en ekstrem opportunisme overfor multinasjonale selskapers krav».

Mangler alternativer

Kart med EU og naboland
Avtalene mellom EU og nabolandene er mange og varierte, men for EU er EØS den beste modellen (illustrasjon: Wikimedia Commons)

EU har ulike typer avtaler med sine naboland. Noen land ønsker økonomisk integrasjon og tilgang til EUs indre marked, selv om de ikke kvalifiserer for fullt medlemskap. Professor Sieglinde Gstöhl, som selv er fra Liechtenstein, gir en oversiktlig gjennomgang av de ulike avtalene, fra naboland ved Middelhavet og i øst til europeiske mikrostater. Hun skriver at de mange avtalene blir stadig mer komplekse fordi integrasjonen dekker stadig flere sektorer. EU ønsker derfor en oppstramming og «den dynamiske EØS-modellen fremholdes som den nest-beste modellen etter fullt medlemskap», skriver hun.

Hva med Storbritannia?

Britene skal holde folkeavstemning om sitt EU-medlemskap. Mange EU-motstandere har innsett at både EØS-avtalen og Sveits sin tilknytningsform er lite gunstige fra et suverenitetsperspektiv. I lys av argumentet om økt selvråderett, skriver ARENA-professor Christopher Lord at det eneste alternativet for «Brexiterne» er fullt utenforskap. Forholdet til EU vil måtte styres av en bilateral handelsavtale, som tilsvarer hvilken som helst annen avtale Storbritannia har med tredjeland, med de konsekvensene dette måtte få for økonomi og utenrikspolitikk.

Les også: Storbritannias fremtid i Europa

Debatt på Litteraturhuset

Mandag 26. oktober kl. 19.30 arrangeres debatten Will Britain end up like Norway? på Litteraturhuset i Oslo. Her stiller ARENA-professorene Christopher Lord og John Erik Fossum for å diskutere noen av bokens funn, med særlig vekt på hvilken betydning de vil kunne ha for Storbritannia.

Av Marit Eldholm
Publisert 26. okt. 2015 09:57 - Sist endret 28. okt. 2015 08:48