Om prosjektet
Prosjektet undersøkte hvordan omsorg blir forstått og praktisert i og utenfor Europa og i de spesielle situasjonene som transnasjonal migrasjon representerer. Barn som migrerer var i fokus, men også foreldre som har latt barna være igjen hjemme, samt i noen land de gjenværende barna selv. I tillegg har politikk og nasjonalt/internasjonalt lovverk som angår barn som har vokst opp i Norge som sendes til slekt i utlandet vært undersøkt.
Landene som inngikk i studien var Norge, Nederland, Spania, Portugal, Italia, Moldova, Ukraina, Angola, Kapp Verde og Ecuador.
Vi var interessert i forståelsen til de involverte migrerende selv, men også de ulike lands og myndigheters syn og politikk. Ikke minst gjelder dette deres oppfatninger av ”barnets beste” slik dette blir formulert i barnekonvensjonen. Forstås omsorg som noe som bør gis av foreldre i en kjernefamilie modell som norm? Kan andre typer slektskapsformer og normer gi andre praksiser og forståelser? Hvordan løser migrantene selv omsorgsspørsmål i praksis?
Prosjektet er tverrfaglig, men har basis i antropologi med vekt på kvalitativ metodikk og en komparativ tilnærming.
Resultater
Prosjektet har ønsket å utfordre ”tatt-for-gittheter” og kan med sine resultater vise at ulike nasjonale og sosiokulturelle kontekster for transnasjonal migrasjon gir svært forskjellige migrasjonshistorier. Så vel ulike omsorgsforståelser som ideer om barns velferd og deres deltakelse i familienes beslutningsprosesser varierer svært.
Især har vi funnet stor forskjell i holdninger til migrasjon i afrikanske Kapp Verde sammenliknet med østeuropeiske Moldova og Ukraina. Relasjonsdannelser som følger migranters transnasjonale foreldreskap spenner fra fleksible former for overføring av omsorg og delt foreldreskap til strategier for å opprettholde tette, emosjonelle bånd mellom opprinnelige migrantforeldre og barn. I Kapp Verde betraktes migrasjon stort sett som noe positivt. Det er forståelse for at mødre som etterlater sine barn for å tjene penger i utlandet kan fylle morsrollen ved å sikre barna en bedre fremtid. Ukraina og Moldova er holdningen blant myndigheter og migranter at familien med mor og far i hovedrollene er den naturlige, komplette og psykologisk sunne omsorgsbasen, men at besteforeldre er selvfølgelige omsorgsalternativer. Migrasjonssituasjonen betraktes som svært uheldig og tegn på en henholdsvis korrupt eller fattig stat som ikke greier å ta vare på sine borgere.
Arrangementer
Informal child migration and transnational networks of care
Workshop at the 9th Biennial Conference of the European Association of Social Anthropologists (EASA),
18th – 21st September 2006, Bristol, UK.
Invitert arbeidsgruppe, NAF konferansen 2008
Transnasjonale familier: Barn i bevegelse
Children and migration in Europe:
Between new citizenships and transnational families
Workshop at the 10th Biennial Conference of the European Association of Social Anthropologists (EASA),
26th - 30th August, 2008, Ljubljana, Slovenia.
Child Migrants' Rights as Citizens:
Rights Discourses, Claims and Realizations
A workshop organised by the research programme
Informal Child Migration in Europe (N-ICME),
Department of Social Anthropology (University of Oslo) and Institute of Social Research, Oslo.
11-12th September 2008
Debattmøte
18 år – hva nå? Barnemigranters rettigheter etter fylte 18
Child Migrants' Rights as Citizens:
Rights Discourses, Claims and Realizations
A workshop organised by the research programme
Oslo. 11-12th September 2008
TRANSNATIONAL
PARENTHOOD AND
CHILDREN-LEFT-BEHIND
Oslo, Norway • 20–21 November 2008
Barn og migrasjon: Mellom transnasjonale familier, stat og egne erfaringer. Heldagsseminar
8. des. 2009 09:30 - 17:00
Samarbeid
Prosjektet omfattet samarbeid mellom SAI og fire forskningsinstitutter: ISF, FAFO og PRIO
Finansiering
Prosjektet ble finansiert av Norges Forskningsråd