Informal child migration in Europe (avsluttet)

Ambisjonen var å undersøke  barns og omsorgspersoners transnasjonale migrasjonsbevegelser og -erfaringer fra land til og innenfor Europa. Avsender- og mottakerland som har vært studert er Angola-Portugal, Kapp Verde-Italia, Ecuador-Spania og Ukraina-Spania, Moldova og Norge.

I disse landene har barn som migrerer vært i fokus, men også foreldre som har latt barna være igjen hjemme, samt i noen land de gjenværende barna selv. I tillegg har politikk og nasjonalt/internasjonalt lovverk som angår barn som har vokst opp i Norge som sendes til slekt i utlandet vært undersøkt.

Om prosjektet

Prosjektet ønsket i utgangspunktet å undersøke hvordan omsorg blir forstått og praktisert i de ulike landene og i de spesielle situasjonene som transnasjonal migrasjon representerer. Vi var interessert i forståelsen til de involverte migrerende selv, men også de ulike lands og myndigheters syn og politikk. Ikke minst gjelder dette deres oppfatninger av ”barnets beste” slik dette blir formulert i barnekonvensjonen. Forstås omsorg som noe som bør gis av foreldre i en kjernefamilie modell som norm? Kan andre typer slektskapsformer og normer gi andre praksiser og forståelser? Hvordan løser migrantene selv omsorgsspørsmål i praksis?

Prosjektet er tverrfaglig, men har basis i antropologi med vekt på kvalitativ metodikk og en komparativ tilnærming.

Resultater

Prosjektet har ønsket å utfordre ”tatt-for-gittheter” og kan med sine resultater vise at ulike nasjonale og sosiokulturelle kontekster for transnasjonal migrasjon gir svært forskjellige migrasjonshistorier. Så vel ulike omsorgsforståelser som ideer om barns velferd og deres deltakelse i familienes beslutningsprosesser varierer svært.

Især har vi funnet stor forskjell i holdninger til migrasjon i afrikanske Kapp Verde sammenliknet med østeuropeiske Moldova og Ukraina. Relasjonsdannelser som følger migranters transnasjonale foreldreskap spenner fra fleksible former for overføring av omsorg og delt foreldreskap til strategier for å opprettholde tette, emosjonelle bånd mellom opprinnelige migrantforeldre og barn. I Kapp Verde betraktes migrasjon stort sett som noe positivt. Det er forståelse for at mødre som etterlater sine barn for å tjene penger i utlandet kan fylle morsrollen ved å sikre barna en bedre fremtid. Ukraina og Moldova er holdningen blant myndigheter og migranter at familien med mor og far i hovedrollene er den naturlige, komplette og psykologisk sunne omsorgsbasen, men at besteforeldre er selvfølgelige omsorgsalternativer. Migrasjonssituasjonen betraktes som svært uheldig og tegn på en henholdsvis korrupt eller fattig stat som ikke greier å ta vare på sine borgere.

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd i samarbeid med SAI

Samarbeid

Prosjektet omfatter samarbeid mellom SAI og fire forskningsinstitutter: ISF, FAFO og PRIO 

Publisert 14. sep. 2010 11:21 - Sist endret 28. sep. 2012 10:45

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere