Faktablad med informasjon om norske velgeres holdninger og atferd.
Aktuelle forskningssaker - Side 2
Den 12. august ble den nye boken om stortingsvalget i 2017 presentert under Arendalsuken. Boken heter Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget i 2017 (Cappelen Damm Akademisk, Oslo, 2019) og er redigert av Johannes Bergh og Bernt Aardal med bidrag fra Anders Todal Jenssen, Toril Aalberg, Elisabeth Ivarsflaten, Dag Arne Christensen, Staffan Kumlin, Rune Karlsen, Atle H. Haugsgjerd, Peter Maurer og Tor Syrstad.
Supplerende tabeller og figurer til Johannes Bergh og Bernt Aardal (red.): Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget, Cappelen Damm Akasemisk, Oslo, 2019.
- Har du en god sak og står der og skriker på torget, så hjelper det jo veldig at noen andre står og skriker det motsatte. Miljøpartiet De Grønne og Bompengepartiet kommer nok fortsatt til å dominere valgkampen, humrer valgforsker Bernt Aardal.
Sosial bakgrunn og religion påverkar kva parti vi stemmer på. Ny forsking kan gje oss svaret på kvifor.
Når nesten 900 millioner indere kan gå til valgurnene, settes det av en drøy måned for å gjennomføre alle etappene. Derfor varer valget fra 11. april til langt ut i mai.
De populistiske høyrepartiene i Europa kjennetegnes av en ideologi preget av mistillit mot de politiske elitene. Denne partifamilien har de siste tiårene gradvis fått mer makt og gått fra å befinne seg i utkanten av det politiske landskapet, til å ha makt ved å sitte i regjering. Fersk doktor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Atle Hennum Haugsgjerd har funnet ut at høyrepopulistiske partiers inntreden i regjering bygger politisk tillit blant deres støttespillere.
Politisk innhold trumfer trynefaktor når vi går til stemmeurnene, viser ny studie. Forskerne bak advarer mot å undervurdere velgerne.
Nord-Korea hadde få insentiver for å komme Trump-administrasjonen i møte, mener UiO-forsker.
Førsteamanuensis Målfrid Braut- Hegghammers blogg er blant de ti mest leste i Washington Post
Hvordan kommer EU-politikere frem til effektive tiltak for å begrense oppvarmingen og sørge for det grønne skiftet? Det spørsmålet har Inga Margrete Ydersbond stilt seg i en fersk doktorgrad ved Institutt for statsvitenskap.
Jensenius forteller om sin forskning på valg, utvikling og likestilling i India og andre land.
Hvorfor vil land med autoritære styresett ha kjernevåpen, og hvor farlig er det hvis de klarer det?
Hva om de modellene vi bruker for å forstå politikk ikke lenger er en god beskrivelse av virkeligheten? Innsikter fra utviklingsland kan blant annet hjelpe oss å forstå hvorfor vi nå ser mange utbryterpartier i Europa.
I den norske offentlige debatten er vi gode på å snakke om kjønn, men vi glemmer ofte å nevne de funksjonshemmede, selv om de totalt utgjør rundt 15% av verdens befolkning. De er lite tilstede både i politikken og i næringslivet, og mange har en usynlig funksjonshemming.
Statsviter Francesca R. Jensenius får årets Nils Klim-pris på 500 000 kroner for sin forskning på valg, utvikling og likestillingsspørsmål i India og andre land
West European Politics:
Although the Storting election of 11 September 2017 reduced the number of seats backing the incumbent conservative government, it still gave the two governing parties and their supporting centre-right parties a parliamentary majority. Thus, Prime Minister Solberg’s premiership will continue after the election. In the previous period, the government could secure a parliamentary majority with either of the two centrist parties; the Liberal Party or the Christian Democrats. After the 2017 election, they will need the support of both parties to secure a majority, unless they can get help from one or more of the centre-left opposition parties.
Carl Henrik Knutsen har, sammen med Magnus Rasmussen ved ISF, nylig publisert i Washington Posts prestisjetunge Monkey Cage blogg.
Hvilke saker var viktigst for velgerne ved stortingsvalget i 2017? Hvilke partier mener velgerne har best politikk på ulike saksområder? I dette notatet presenterer Johannes Bergh og Rune Karlsen de første resultatene fra den store Valgundersøkelsen 2017.
Fylkesmannens personlige tolkninger og oppfatninger har hatt overraskende stor betydning i arbeidet med kommunereformen, sier Hans Rasmus Glomsrud om funnene i sin masteroppgave. Han er en av årets fire vinnere av Våg å vite-prisen.
De foreløpige resultatene fra valgundersøkelsen 2017 bygger på to datakilder. Den første er en valgkampundersøkelse hvor vi i juni 2017 spurte velgerne om hva de stemte ved stortingsvalget i 2013, og så etter valget spurte hva de stemte i 2017. Denne delen består av 1509 personer. I tillegg har vi et utvalg på 517 personer fra den ordinære valgundersøkelsen. Disse ble også intervjuet i 2013, og utgjør et panel der opplysningene om stemmegivning ved valget i 2013 er hentet fra undersøkelsen i 2013.
Se tabeller og korte kommentarer på SSBs hjemmeside.
Se også Institutt for samfunnsforsknings omtale av resultatene.
In Postcards from the Field series CSES collaborators provide an update and commentary on election studies recently in the Field. Bernt Aardal and Johannes Bergh report on new modes of data Collection in the 2017 Norwegian Election Study.
I 2017 er det 60 år siden Stein Rokkan, Henry Valen og deres medarbeidere gjennomførte den første norske valgundersøkelsen. I dag er dette ett av norsk samfunnsforsknings lengstvarende forskningsprosjekter, bestående av 14 landsrepresentative undersøkelser med mer enn 25 000 intervjuer. I denne artikkelen gis det en oversikt over dette forskningsprogrammet med vekt på sentrale teoretiske perspektiver og tolkningsrammer.
Oppfatningen om at velstående og godt utdannede innbyggere vil kjempe for demokratiske rettigheter og styrte diktatoren, stemmer ikke. Tvert imot er diktatoriske stater med høyt utdannet befolkning mer stabile regimer.