Aktuelle forskningssaker - Side 2

Når offentlig sektor blir stadig mer kompleks kan det bli vanskeligere å stille politikere til ansvar ved skandaler.

Fortida som øystat og imperium gir brexit-lengslene om utenforskap britiske særtrekk. Men hvorfor er det så vanskelig å ta kontrollen tilbake fra EU?

– Har du en god sak og står der og skriker på torget, så hjelper det jo veldig at noen andre står og skriker det motsatte. Miljøpartiet De Grønne og Bompengepartiet kommer nok fortsatt til å dominere valgkampen, humrer valgforsker Bernt Aardal.

Sosial bakgrunn og religion påverkar kva parti vi stemmer på. Ny forsking kan gje oss svaret på kvifor. 

Når nesten 900 millioner indere kan gå til valgurnene, settes det av en drøy måned for å gjennomføre alle etappene. Derfor varer valget fra 11. april til langt ut i mai.

De populistiske høyrepartiene i Europa kjennetegnes av en ideologi preget av mistillit mot de politiske elitene. Denne partifamilien har de siste tiårene gradvis fått mer makt og gått fra å befinne seg i utkanten av det politiske landskapet, til å ha makt ved å sitte i regjering.  Fersk doktor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Atle Hennum Haugsgjerd har funnet ut at høyrepopulistiske partiers inntreden i regjering bygger politisk tillit blant deres støttespillere.

Politisk innhold trumfer trynefaktor når vi går til stemmeurnene, viser ny studie. Forskerne bak advarer mot å undervurdere velgerne.

Nord-Korea hadde få insentiver for å komme Trump-administrasjonen i møte, mener UiO-forsker.

Hvordan kommer EU-politikere frem til effektive tiltak for å begrense oppvarmingen og sørge for det grønne skiftet? Det spørsmålet har Inga Margrete Ydersbond stilt seg i en fersk doktorgrad ved Institutt for statsvitenskap.

Hvorfor vil land med autoritære styresett ha kjernevåpen, og hvor farlig er det hvis de klarer det?

Hva om de modellene vi bruker for å forstå politikk ikke lenger er en god beskrivelse av virkeligheten? Innsikter fra utviklingsland kan blant annet hjelpe oss å forstå hvorfor vi nå ser mange utbryterpartier i Europa.

I den norske offentlige debatten er vi gode på å snakke om kjønn, men vi glemmer ofte å nevne de funksjonshemmede, selv om de totalt utgjør rundt 15% av verdens befolkning. De er lite tilstede både i politikken og i næringslivet, og mange har en usynlig funksjonshemming.

Oppfatningen om at velstående og godt utdannede innbyggere vil kjempe for demokratiske rettigheter og styrte diktatoren, stemmer ikke. Tvert imot er diktatoriske stater med høyt utdannet befolkning mer stabile regimer.

– Verden er i bevegelse, og det er både spennende og skremmende, sier professor emeritus i statsvitenskap Johan P. Olsen. – Vi hadde en lang periode hvor europeisk integrasjon ble sett på som noe uproblematisk. Så kom Brexit som et sjokk. 

Han er blant Noregs mest ettertrakta valforskarar. Men kva parti som får Bernt Aardal si stemme i haust, kan fort bli bestemt i siste liten.

Etter å ha studert hva kvotesystemer betyr for hvor hardt parlamentarikere jobber, er Hermansen overbevist: Kvotering av kvinner er bra for demokratiet.  

Både Irak og Libya hadde atomvåpenprogram som feilet. Hvorfor det? Målfrid Braut-Hegghammers forskning viser at Saddam Hussein og Muammar Gaddafi hadde langt mindre kontroll over og interesse for atomvåpenprogrammene sine enn det omverdenen har antatt.

Nasjonalistiske krefter i USA og Europa motsetter seg det internasjonale arbeidet for fornybar energi. Kacper Szulecki, postdoktor ved Institutt for statsvitenskap, tror det er et spørsmål om tid før de må gi opp.

Postdoktor Tore Wig er tildelt H.M. Kongens Gullmedalje for sin avhandling om lokale politiske institusjoner og demokratiutvikling i Afrika. 

Det liberale, frigjørende prosjektet som vektlegger menneskerettighetene, må gjenreises i studiet av internasjonal politikk, argumenterer ny doktorgrad. 

Får partene i en fredsforhandling løfter om internasjonal tilstedeværelse i etterkant, må løftene følges opp. Hvis ikke kan situasjonen bli betydelig verre enn den var i utgangspunktet, ifølge en ny doktoravhandling.

Forskningsrådet har økt støtte til stortingsvalgundersøkelsene. Dette er gode nyheter for valgforskningen.