English version of this page

Veiledning om bedømmelse av ph.d.-avhandlinger ved SV-fakultetet

Denne veiledningen fungerer som et supplement til Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader.

Komiteen

Bedømmelseskomiteen består av tre sakkyndige. Disse tre er alle ordinære medlemmer av komiteen. Tredje medlem av komiteen er i tillegg oppnevnt som komiteens administrator.   

Viktige frister

  • Innstillingen skal foreligge innen tre måneder fra komiteen mottar avhandlingen
  • Innstillingen skal være klar senest fem uker før disputas. Forsinkelser medfører at disputasen utsettes
  • Dato for prøveforelesning og disputas avtales så snart komiteen er opprettet

Gangen i bedømmelsen - tre mulige utfall


*Kandidaten har 10 dagers merknadsfrist på innstillingen

  1. Avhandlingen anses verdig til å forsvares i disputas (enstemmig positiv innstilling).
  2. Avhandlingen finnes ikke verdig til å forsvares i disputas (enstemmig negativ innstilling). En omarbeidet avhandling kan bedømmes tidligst seks måneder etter at fakultetet har fattet vedtak om å underkjenne avhandlingen. Ny bedømmelse kan kun finne sted én gang.
  3. Avhandlingen finnes ikke verdig til forsvar i sin nåværende form. Kandidaten anmodes skriftlig om å omarbeide avhandlingen før komitéen tar endelig stilling til om den er verdig til å forsvares i disputas («veiledet bedømmelse»). En anbefaling om å omarbeide avhandlingen teller ikke som en bedømmelse av avhandlingen.

Komitéen kan være delt i synet på om avhandlingen finnes verdig til å forsvares. Innstillingen skal da presentere de ulike argumentene komitéens medlemmer fremholder.

Avhandlinger som består av flere enkeltarbeider/ «artikkelbaserte avhandlinger»:

Er avhandlingen satt sammen av flere enkeltarbeider, må det dokumenteres og vurderes om de etter sitt innhold utgjør en helhet. I slike tilfeller skal kandidaten i en egen del av avhandlingen ikke bare sammenfatte, men også sammenstille de problemstillinger og konklusjoner som legges frem i delarbeidene i et helhetlig perspektiv, og på den måten dokumentere sammenhengen i avhandlingen (kalt den innledende delen). Dersom enkeltarbeidene ikke inneholder en diskusjon av sentrale begrep i avhandlingen sett som en helhet, må den innledende delen også omfatte slike begrepsavklaringer.

Avhandlingens innledende del skal være utformet av kandidaten alene. Fakultetet har utarbeidet veiledende retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger.

Om innstillingen fra komiteen

Utforming av innstillingen:

Innstillingen skal formelt:

  • være stilet til fakultetet
  • være datert
  • ha en overskrift/innledning som viser til hvilken kandidat og grad det dreier seg om
  • inneholde tittelen på avhandlingen og eventuelt de enkeltarbeidene den består av
  • gi en beskrivelse og faktiske opplysninger om avhandlingen (maks 1 side):
    • format og størrelse, hvilke artikler den eventuelt består av
    • hva slags type avhandling det er (for eksempel teoretisk/empirisk arbeid)
    • hva den omhandler og sikter mot; avhandlingens vitenskapelige betydning
    • de mest sentrale momenter vedrørende teori, hypoteser, materiale og metoder
    • avhandlingens funn, hvilke hovedkonklusjoner som trekkes
  • signeres av alle bedømmelseskomitéens medlemmer på disputasdagen
  • nevne innledningsvis at avhandlingen er innlevert for annen gang, eller er innlevert etter anbefaling om opprettinger fra komitéens side, dersom dette er tilfelle

Uttalelsen bør gi en helhetlig presentasjon av arbeidet. Komiteen bør si noe om kandidatens eget bidrag tilfredsstiller internasjonale standarder for en ph.d.-avhandling, både når det gjelder det vitenskapelige arbeidet (etiske krav, faglig nivå og metode) og omfang.

I et konkluderende avsnitt i innstillingen foretas en vurdering og avveining av sterke og svake sider ved avhandlingen. Dette leder til en konklusjon om hvorvidt komitéen anbefaler disputas eller ikke. Komiteen bør påse at det er samsvar mellom premisser og konklusjon, slik at innstillingen gir et tilfredsstillende grunnlag for behandling i fakultetets organer.

I de tilfeller hvor komitéen konkluderer med å godkjenne avhandlingen for disputas, bør begrunnelsen kunne formuleres relativt kort. Komitéen bør likevel ta opp potensielle problemer ved avhandlingen som kandidaten kan forvente tas opp under disputas. Dersom komitéen mener det er detaljer som bør rettes opp i avhandlingen før den trykkes opp, kan en kort liste over trykkfeil og anbefalinger om mindre rettelser ("errataliste") følge med som vedlegg til innstillingen.

Dersom kandidatens egen dokumentasjon ikke er tilstrekkelig, kan komitéen innhente ytterligere opplysninger. I spesielle tilfeller kan komitéen be seg forelagt grunnlagsmaterialet og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.

Dersom avhandlingen er innlevert for annen gang, eller er innlevert etter anbefaling om opprettinger fra komiteens side, skal det nevnes innledningsvis. Komiteen bør kort gjøre rede for hvorvidt kandidaten har tatt anbefalingene til etterretning og hvilke endringer som har blitt gjort i avhandlingen.

Dersom komitéen anbefaler at avhandlingen omarbeides

Bedømmelseskomitéen sender sin skriftlige anbefaling om at avhandlingen bør omarbeides til instituttet som sørger for å sende den videre til fakultetet. Anbefalingen fra komitéen er ikke en formell innstilling og har derfor ikke de krav til formalia, innhold og balansert framstilling som kreves av en innstilling. Dersom kandidaten avstår fra å levere en omarbeidet avhandling etter den fristen fakultetet har satt, vil komitéen bli bedt om å levere en innstilling på bakgrunn av det arbeidet som er levert inn.

I oversendelsen foreslår komitéen en tidsramme for omarbeidingen (maksimalt 6 måneder). Komitéen legger ved et notat som beskriver hva som bør forsterkes eller rettes på i avhandlingen for å bringe den opp på et tilfredsstillende nivå, for eksempel metodebruk, forholdet mellom materiale og konklusjon, begrepsbruk, uklarhet i problemstilling.

  • Fakultetet ved forskningsdekanen tar stilling til anbefalingen fra komitéen. Enheten følger opp overfor komité og kandidat, med kopi til veileder.
  • Komitéen bør bare gi en anbefaling om revisjon dersom en omarbeiding vil kunne gi tilfredsstillende resultat innen rammen av ca. 3 måneders arbeidsinnsats på heltid.
  • En kandidat som leverer en revidert avhandling anbefales å levere et revisjonsnotat sammen med den reviderte avhandlingen.
  • Bedømmelseskomitéen bør ta sikte på å gi sin innstilling etter noen uker, og maksimum 3 måneder, etter at de har mottatt den reviderte avhandlingen.

Dersom innstillingen er negativ eller delt

Hvis komitéen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale og/eller metode er nødvendig for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, bør komitéen ikke anbefale innlevering av samme avhandling i omarbeidet versjon for ny bedømmelse. Komitéen konkluderer da med at «avhandlingen ikke finnes verdig til å forsvares i disputas».

Dersom komitéen konkluderer med at avhandlingen ikke finnes verdig til å forsvares i disputas, må komitéen gi en noe mer utførlig begrunnelse for sin konklusjon enn i tilfeller der konklusjonen er positiv. De store svakhetene ved avhandlingen blir det sentrale, og ikke detaljer som med hell også kunne vært rettet opp.

Det er fakultetet ved forskningsdekanen som tar den formelle avgjørelsen og vedtar om avhandlingen  er verdig til å forsvares i disputas. Forskningsdekanen kan velge å nedsette flere sakkyndige til å vurdere avhandlingen eller legge avgjørelsen fram for andre instanser, om helt spesielle omstendigheter tilsier det.

Dersom komitéen er delt, er det normalt ønskelig at den utarbeider en felles uttalelse, eventuelt vedlagt individuelle uttalelser. Dissenser i bedømmelseskomiteer skal alltid begrunnes. Også i tilfeller der komitéen er enig om konklusjonen, men uenig i premissene, er det ønskelig at individuelle uttalelser legges ved.

Behandling av eventuelle merknader fra kandidat

Når den sakkyndige komités konklusjon er negativ eller delt, vil kandidaten av og til gi merknader til innstillingen før fakultetet behandler innstillingen. Dette er ingen formell klage, en slik klage kan bare fremsettes etter at det foreligger et vedtak i saken. Merknadene vil uansett bli sendt komitéen. Fakultetet ønsker vanligvis at komitéen svarer på merknadene, slik at beslutningsgrunnlaget blir best mulig. Komitéens svar bør foreligge så raskt som mulig.

Prøveforelesning og disputas

En norsk disputas er en festdag men også en seremoniell og formell hendelse som følger strenge prosedyrer. Prøveforelesning og disputas ledes av dekanen eller en person som er oppnevnt av dekanen. Det er forventet at hele komitéen er til stede både på prøveforelesningen og disputasen.

Tema for prøveforelesningen

Bedømmelseskomitéen bestemmer tema for oppgitt emne for prøveforelesningen og videreformidler dette til instituttet i god tid før doktoranden får oppgitt tema. Doktoranden får oppgitt temaet 2 uker (10 virkedager) før prøveforelesningen skal holdes. Instituttet sørger for at tema for oppgitt prøveforelesning formidles til doktoranden.

  • Tema for oppgitt emne skal ikke hentes fra sentrale problemstillinger i doktorgradsarbeidet.
  • (Hoved)tittelen på prøveforelesningen må være maksimum to linjer, da den skal inn på vitnemålet.

Formålet med prøveforelesningen er at kandidaten skal dokumentere evne til formidling av forskningsbasert kunnskap.

Fordeling av arbeidet med opposisjon

Bedømmelseskomitéen fordeler selv arbeidet med opposisjonen i forkant av disputasen. Interne medlemmer av bedømmelseskomitéen er som oftest ikke opponenter. Komitéens koordinator skal i samråd med de andre komitémedlemmene avklare hvem som skal være første og andreopponent.

Førsteopponent presenterer hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen, og setter gjerne avhandlingen inn i en større faglig sammenheng før de konkrete diskusjons- og ankepunktene i avhandlingen som doktoranden skal svare for.

Skulle en opponent blir forhindret fra å stille til disputas (på grunn av akutt alvorlig sykdom eller liknende), må komitéens koordinator kontakte instituttet og steppe inn som opponent på kort varsel. Andreopponenten rykker opp til førsteopponent, og komitéens koordinator går inn som andreopponent.

Prosedyrer ved disputas

Disputasen skal normalt holdes innenfor en tidsramme på tre timer. Disputasen skal være en faglig diskusjon mellom opponenter og doktorand vedrørende problemformuleringer, metodisk og teoretisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform. Det bør legges spesiell vekt på å få etterprøvd hvorvidt viktige konklusjoner i avhandlingsarbeidet holder mål. Problemstillingene opponentene velger å følge trenger ikke å være avgrenset til de som er omtalt i komitéinnstillingen. Det er viktig at opponentene også framhever de positive sidene ved avhandlingen i opposisjonen sin. Formen på diskusjonen bør så langt det er mulig være slik at de som ikke har lest avhandlingen eller kjenner fagfeltet inngående kan følge diskusjonen.

Er avhandlingen i sin helhet innlevert som et fellesarbeid, bestemmer komitéen i samråd med disputasleder hvordan disputas skal avvikles. Dersom doktorandene får anledning til å forsvare avhandlingen ved en fellesdisputas, skal opponentene se til at hver av doktorandene i rimelig utstrekning blir gjenstand for prøving individuelt.

Gangen i disputasen (tidsrammene er veiledende):

  • Prosesjon inn i auditoriet. Rekkefølge: Disputasens leder, doktorand, førsteopponent, andreopponent og tredje medlem av komitéen til slutt.
  • Disputasleder holder en kort innledning.
  • Førsteopponent presenterer avhandlingen, gjør rede for formålet med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen (ca. 15 min).
  • Førsteopponent åpner for de konkrete diskusjons- og ankepunktene i avhandlingen som doktoranden skal svare for (ca. 60 min.).
  • Pause (ca. 10-15 min.).
  • Andreopponenten holder sin opposisjon (ca. 60 min.).
  • Eventuelle opponenter ex. auditorio holder sine opposisjoner (maks. 10 min. hver).

Dersom disputasen avdekker at avhandlingens sentrale konklusjoner er uholdbare, skal bedømmelseskomitéen vurdere disputasen som ikke-godkjent. Det samme gjelder dersom det fremkommer klanderverdige forhold av vesentlig betydning for vurderingen av arbeidet, som klare brudd på forskningsetiske normer eller god akademisk skikk for øvrig.

Eventuell doktormiddag

En eventuell doktormiddag arrangeres samme dag som disputas. Doktoranden står fritt i hvordan han/hun legger opp arrangementet, fra svært formell til uformelt, eventuelt ingen doktormiddag i det hele tatt.

Disputasleder, komitéens medlemmer og veileder(e) inviteres til middagen. Her bør både disputasleder som representant for Universitetet i Oslo og tredje opponent på vegne av komitéen være forberedt på å si noen ord.

Praktisk informasjon om reise, opphold og honorar for eksterne komitémedlemmer

Instituttet tar kontakt med komitémedlemmene for å avtale bestilling av reise og hotell.

Bedømmelsen er stipulert til 30 timer, eventuelt 15 timer i tillegg for vurdering av den samme avhandlingen i revidert form. Førsteopponent får 20 timer for disputas, annen opponent får 15 timer. Eksterne medlemmer av komitéen blir lønnet etter faste satser. Instituttet sender ut kontrakter som komitémedlemmene bes signere og returnere umiddelbart.

Etter oppholdet i Oslo sendes reiseregningsskjema til det aktuelle instituttet. Sammen med skjemaet sendes:

  • kvittering (for eksempel utskrift av elektronisk billett) for betaling av flybilletter
  • kvitteringer/originalbilletter for reiser med buss, tog, taxi etc. i forbindelse med deltakelse i doktorprøvene
  • utfylt vedlagt kontoopplysningsskjema for utbetalinger til utlandet, for komitémedlemmer bosatt utenfor Norge

Det må komme tydelig fram av billettene hva hver enkelt reise kostet og når den ble foretatt.

Publisert 5. juni 2015 15:12 - Sist endret 17. aug. 2017 11:48