2026-uttalelsen ble presentert under et Frokostmøte om finanspolitikk i regi av Økonomisk institutt (ØI) og Handelshøyskolen BI. Utvalgsmedlem Ragnhild Camilla Schreiner var ordstyrer.
– Det ble et svært vellykket arrangement. Jeg var veldig glad for å se at vi mer enn fyller salen med publikum som er interessert i diskusjon rundt finanspolitikk, sier hun.
Lavere jobbskatt
Utvalgets leder Ragnar Torvik (NTNU) la fram den årlige uttalelsen fra Det Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser på Scene Domus Bibliotheca.
«En av de viktigste prioriteringene i skattepolitikken fremover bør være å legge til rette for høy yrkesdeltagelse. Skatt på arbeid reduserer lønnsomheten av å jobbe og kan redusere arbeidstilbudet. Lavere skatt på arbeid bør etter utvalgets syn være en naturlig del av et skatteforlik», sa Torvik.
Han var positiv til at regjeringen har nedsatt en skattekommisjon og pekte på at skattesystemet må utformes helhetlig.
«Skattene på kapitalbeholdning må ses i sammenheng. Uavhengig av nivå på formueskatten bør all formue vurderes likt. Fordelingshensyn kan ivaretas gjennom bunnfradrag og progressiv formueskattesats», fortsatte han.
Videre viste han til at utvalget anbefaler at særordningene for bolig gradvis reduseres, og på sikt fjernes.
Fordel nye på boligmarkedet
Etter at Torvik var ferdig med å presentere utvalgets uttalelse kommenterte Steinar Holden (ØI), Espen Moen (BI) og Linnea Lorentzen (ØI) uttalelsen til Torvik-utvalget. Alle var enige om at utvalget kom med mange interessante og gode forslag.
Holden understrekte at det er viktig at utvalget er, og oppfattes som, uavhengig. Han gikk også nærmere inn på uttalelsen om formueskatt og boligskatt og advarte mot at det kan bli kostbart for eldre med dyr bolig og lav inntekt.
Moen drøftet også boligskattforslaget.
«Skatt på eiendom i Oslo vil trolig gi lavere boligpriser. Dermed vil de som allerede eier boliger ta hele støyten», uttalte han.
Større risiko for budsjettsprekk
Lorentzen stilte seg bak utvalgets bekymring for økte forsvarsutgifter. Hun trakk fram Draghi-rapporten fra 2024, som viser at den europeiske forsvarsindustrien både lider under lavere forsvarsbudsjetter, men også under manglende fokus på teknologisk utvikling.
«Investeringer i forsvarssektoren har historisk sett gitt banebrytende innovasjoner som internett, GPS og jetmotorer», opplyste hun.
Ragnhild Schreiner framhever betydningen av den akademiske diskurs i denne sammenhengen.
– I forskning må vitenskapelig arbeid alltid gjennom en prosess der fagfeller vurderer kvaliteten før det publiseres. At dyktige fagøkonomer kommenterer på uttalelsen og kommer med forslag til utvidelser, tenker jeg bidrar til å styrke faglig kvalitet i fremtidige rapporter.
Møteplass for fagfolk og politikere
I tredje akt av det innholdsrike frokostmøtet økte temperaturen, idet medlemmer av Finanskomiteen stilte seg opp på scenen. Tuva Moflag (AP), Nikolai Astrup (H) og Hans Andreas Limi (FRP) barket sammen til finanspolitisk debatt dirigert av kommentator Hanne Skartveit i VG.
– Det ble en interessant debatt mellom representanter fra de tre største partiene på Stortinget. Flere ganger nevnte de at det er forskjell på fag og politikk. Noe som reflekterer at det fortsatt er en lang vei å gå før all politikk er i tråd med faglige råd, sier Schreiner.
Samtidig synes hun det var positivt at politikerne leste uttalelsen.
– Jeg oppfatter at de på noen områder tar inn over seg de faglige rådene. Kanskje vil denne rapporten, og annet tilsvarende arbeid, gjøre det litt lettere for politikere å nå gjennom med upopulære forslag, som på lengre sikt kan bidra til økt velferd, runder hun av.
