Aktuelle saker

Klima- og miljøtiltak kan vere effektive, men likevel vanskelege å få gjennomslag for. Ifølgje forskar Elisabeth Isaksen kan ei av forklaringane vere at slike tiltak kan ramme forskjellige grupper ulikt.

Torje Hegna startet sin utdannelse med spanskstudier i Nicaragua, hvor han også jobbet frivillig som engelsklærer for barn fra fattige bydeler. Høsten 2017 startet han som doktorgradsstipendiat ved Økonomisk institutt. Hvordan havnet han her?

Vinnerne av Norges Bank case-NM 2018 er Ca-sera-sera fra Økonomisk institutt.

Med forskertalentmidler fra Norges forskningsråd vil Manudeep Bhuller blant annet ta for seg hvordan internett-teknologi påvirker dagens arbeidsmarked, og hvor vanskelig det kan være for arbeidsgiver og arbeidstaker å finne hverandre. Foto: UiO

Edwin Leuven er professor ved Økonomisk institutt og har nylig fått toppforskmidler fra Forskningsrådet til prosjektet «Etterspørsel og tilbud av offentlig utdanning».

Den årlige januarkonferansen gikk av stabelen 18 januar med temaet "Et klimavennlig oljeland?"

Ny studie av innføringa av norske jordmødrer for over hundre år tilbake kan fortelje oss meir om korleis velferdsstaten vår har vakse fram. Forskarane ønskjer å finne ut om nokre av desse erfaringane også kan vere relevante for dagens fattige land.

Demograf Marianne Tønnessen ser på hvordan den norske befolkningen endrer seg av at mennesker flytter innenlands og over landegrenser.

Magnus Eliasson Stubhaug får årets Våg å vite-pris for sin masteroppgave om ulikhet i boligformue i Norge.

Gjer auka innvandring oss mindre villige til å bidra til det kollektive? Og kan i tilfelle personleg kontakt og venskap bøte på denne motviljen? For å finne svaret har økonomar studert romkameratar i militæret.

Økonomisk institutt har blitt tildelt midlar av Noregs forskingsråd for å vidareutvikle fagleg samarbeid og drive utveksling med leiande universitet.

Kalle Moene og Debraj Ray har blitt intervjuet om hvordan grunnlønn kan bidra til å løse stadig økende ulikheter, arbeidsledighet, globalisering og automatisering av produksjon.

Debraj Ray er ein av dei mest anerkjente økonomiske teoretikarane og utviklingsøkonomane i verda, og vart tildelt eit æresdoktorat ved UiO i 2011. Ray er tilknytta forskar ved ESOP og besøker forskingssenteret 21.- 25. november.  

- Velferdsstatens ordninger virker godt sammen med kapitalistisk konkurranse. Det er land som Belgia, Danmark, Norge og Sverige gode eksempler på, sier økonomiprofessor Kalle Moene.

Politiske virkemidler har ikke klart å løse de store globale problemene. Ved å støtte opp om endring av sosiale normer, kan politikk bidra til å snu onde sirkler til gode, viser en artikkel i Science med økonomiprofessor Karine Nyborg som førsteforfatter.

Med over 13 millioner kroner fra EU skal Andreas Moxnes forske på verdikjeder og outsourcing i internasjonal handel.

Karine Nyborg er økonomiprofessor og skjønnlitterær forfatter. For å skrive novellesamlingen «Balladen om den usynlige hånd» måtte hun bruke all kunnskap hun hadde fra begge rollene.

Under Forskingsdagane har organisasjonar, bedrifter, etatar og skular moglegheita til å få eit gratis føredrag om eit samfunnsaktuelt tema med ein av ESOP sine forskarar. 

Svaret kan overraske deg. Hør Harald Eia presentere noe av Kalle Moenes forskning.

Foredrag på TEDx (youtube.no)

Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning er i år tildelt ESOP's leder Kalle Moene. Magne Mogstad tildeles Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere.

Professor Bård Harstad ved Økonomisk institutt (UiO) får sitt andre ERC-grant. Før ham er det kun Nobelprisvinner Edvard Moser som har oppnådd to slike prestisjefulle tildelinger i Norge.

Hvis kvotetaket strammes inn jevnlig, kan internasjonalt samarbeid gi store utslippskutt. Norge kan bidra til innstrammingen ved å kjøpe og slette store mengder med kvoter i dagens marked, viser Holtsmarks doktorgradsavhandling.

Når unge, mannlige soldater jobber sammen med kvinner i lag – og også deler rom med dem – slutter de fullstendig å diskriminere. Synet på kvinnelig lederskap endrer seg radikalt – på bare åtte uker, viser forskningsresultater.

Vi veit lite om kva som må til for å få ned talet på omskorne kvinner. Likevel har UNICEF straumlinjeforma sine tiltak for å få bukt med praksisen.