Aktuelle saker

Den 16.desember disputerer Trond Christian Vigtel med avhandlingen "Understanding Retirement Decisions".

Det har gått 50 og 30 år sidan Universitetet i Oslo fekk sine Nobelprisar i økonomi. – Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo la vesentlege delar av grunnlaget for moderne økonomisk teori og metode, seier økonomiprofessor Kalle Moene.

Han har laget en modell  som undersøker om utvinning av fossilt brennstoff er bærekraftig. Nå får Jørgen Larsen Våg å vite-prisen på 10 000 kroner for sin masteroppgave.

Den 13. november disputerer Torbjørn Hanson med avhandlingen "Four essays on military economics: Efficiency, trust and risk preferences in the armed forces".

– Om forskningen oppfattes som relevant og troverdig, kan den ha betydelig innflytelse i offentligheten, sier Steinar Holden, vinner av Universitetet i Oslos formidlingspris.

I artikkelen The case for a supply-side climate treaty som denne uken er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Science, tas det til orde for å få på plass en klimaavtale mellom produsenter av olje, kull og gass. En slik avtale vil, ifølge forskerne, øke sannsynligheten for å nå Parisavtalens togradersmål. 

Økonomiprofessor Bård Harstad og forsker Torben Mideksa får Erik Kempe pris for 2019 for beste artikkel innen miljø- og ressursøkonomi. Minst en av forfatterne må ha tilknytning til Europa. Prisen deles ut annet hvert år og Harstad er den eneste som har fått utmerkelsen to ganger.

- Å få denne prisen er en flott stimulans til videre formiddlig, sier professor og instituttleder ved Økonomisk institutt Steinar Holden, som får året formidlingspris ved UiO.  Prisen på 250 000 kroner  deles ut på årsfesten i september.

Ragnar Frisch, grunnleggeren av Økonomisk Instiutt, er blitt hedret med blå plakett i Fredriks gate 23 i Oslo. Plaketten ble avduket av Frisch sitt barnebarn, Nadia Hasnaoui, 13.mai.

Politikere som søker gjenvalg, kan tjene på svake og ineffektive klimaavtaler.

Gry Tengmark Østenstad forteller i Apollon om ny forskning som viser hvordan autokratier bruker fremmedarbeidere for å hindre demokratisk utvikling.

Eksporten fra Kina til EU er tredoblet siden årtusenskiftet. Hvilken betydning har dette for europeiske industriarbeidere? I følge nyere forskning innenfor European Strains prosjektet er fallet i sysselsetting lav der lønnsforhandlinger avgjøres på nasjonalt nivå.

Januarkonferansen 2019 fant sted torsdag 24.januar i Professorboligen i universitetshagen på Karl Johan.

Professorene Karen Helene Ulltveit-Moe og Andreas Moxnes, skal lede prosjektet som skal gi mer kunnskap om gründerbedrifter.

Klima- og miljøtiltak kan vere effektive, men likevel vanskelege å få gjennomslag for. Ifølgje forskar Elisabeth Isaksen kan ei av forklaringane vere at slike tiltak kan ramme forskjellige grupper ulikt.

Torje Hegna startet sin utdannelse med spanskstudier i Nicaragua, hvor han også jobbet frivillig som engelsklærer for barn fra fattige bydeler. Høsten 2017 startet han som doktorgradsstipendiat ved Økonomisk institutt. Hvordan havnet han her?

Vinnerne av Norges Bank case-NM 2018 er Ca-sera-sera fra Økonomisk institutt.

Med forskertalentmidler fra Norges forskningsråd vil Manudeep Bhuller blant annet ta for seg hvordan internett-teknologi påvirker dagens arbeidsmarked, og hvor vanskelig det kan være for arbeidsgiver og arbeidstaker å finne hverandre. Foto: UiO

Edwin Leuven er professor ved Økonomisk institutt og har nylig fått toppforskmidler fra Forskningsrådet til prosjektet «Etterspørsel og tilbud av offentlig utdanning».

Den årlige januarkonferansen gikk av stabelen 18 januar med temaet "Et klimavennlig oljeland?"

Ny studie av innføringa av norske jordmødrer for over hundre år tilbake kan fortelje oss meir om korleis velferdsstaten vår har vakse fram. Forskarane ønskjer å finne ut om nokre av desse erfaringane også kan vere relevante for dagens fattige land.

Demograf Marianne Tønnessen ser på hvordan den norske befolkningen endrer seg av at mennesker flytter innenlands og over landegrenser.

Magnus Eliasson Stubhaug får årets Våg å vite-pris for sin masteroppgave om ulikhet i boligformue i Norge.

Gjer auka innvandring oss mindre villige til å bidra til det kollektive? Og kan i tilfelle personleg kontakt og venskap bøte på denne motviljen? For å finne svaret har økonomar studert romkameratar i militæret.