Om prosjektet
Modeller som brukes til å lage prognoser og som hjelp til utformingen av økonomisk politikk, inneholder relasjoner som har blitt estimert på data fra før Covid-19, og dermed fra før nedstengning, fall i økonomisk aktivitet og høye ledighetstall. Et viktig spørsmål for modellbrukere er derfor hvordan sammenhengene som representerte normal atferd for bedrifter og husholdninger før Covid-19, har blitt påvirket av pandemien og av politikkresponsen.
En målsetting med prosjektet er å lukke dette kunnskapshullet. En annen målsetting er å bidra til utvikling av metoder som kan redusere de negative konsekvensene for modellbaserte framskrivninger og analyser, av framtidige pandemier og andre kriser. Dette vil inkludere metoder som kan bidra til relativt rask avdekking av brudd i sammenhenger, slik at implikasjoner for økonomisk politikk kan vurderes raskt, noe som som kan påvirke hvor godt økonomien kommer ut av framtidige kriser.
Prosjektet vil inkludere undersøkelser av hvordan tidligere kriser har påvirket modellenes atferdsrelasjoner, spesielt finanskrisen i 2008/09 og krisen som ble utløst av oljeprisfallet i 2015/16. Disse krisene hadde sin opprinnelse i ulike deler av det økonomiske system, og politikkresponsen ble dermed også forskjellig.
Mer kunnskap om graden av robusthet av modellrelasjoner under de forskjellige krisene kan øke nytteverdien av modellene i framtiden. Under en pandemi vil politikktiltakene være motivert av liv og helse. Politikkopplegget vil imidlertid ha konsekvenser for økonomien som helhet. Prosjektet vil utforske mulighetene for samtidig framskrivning av helse og av det økonomiske systemet, noe som er en stor forskningsmessig utfordring på feltet.
Covid-19 krisen har påvirket nasjonaløkonomien i alle land. Prosjektet inneholder derfor komparative analyser. Formålet er å undersøke om institusjonelle forskjeller og forskjellig politikkrespons har påvirket økonomisk aktivitet, ulikhet og arbeidsledighet under og etter krisen.
