Bård Harstad får sin tredje tildeling fra EUs forskningsråd

Bård Harstad, som er professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, mottar sin tredje tildeling fra EUs forskningsråd (ERC). Med midlene skal han blant annet studere hvordan internasjonale avtaler og politikk kan utnytte («exploit») de politiske kreftene som ofte står i veien for god politikk.

baard harstad ute i skogen

Utnytter de politiske kreftene: Vi skal analysere hvordan internasjonale avtaler og politikk kan designes slik at de utnytter de politiske kreftene, sier Bård Harstad, som har valgt å bli i Norge, blant annet fordi han er glad i å være i skogkanten. (Foto: Ola Sæther/ Apollon/ Uniforum) 

Når Bård Harstad nå får tildelt ERCs Advanced Grants til prosjektet: «Environmental exploitation of political economics» (EXPLOIT), er han den første i Norge som har mottatt både ERCs Starting Grants, ERCs Consolidator Grants og nå altså ERCs Advanced Grants. Tildelingen han nå får er på rundt to millioner Euro - tilsvarende rundt 20 millioner kroner.

- Hva betyr denne tredje tildelingen fra EUs forskningsråd for forskningsprosjektet og deg personlig?

- Undervisningsfrikjøpet er viktig. Med bygging av en gruppe blir forskningstiden noenlunde lik, men det har vært svært givende å ansette og følge opp postdoktorene som har bidratt til mine tidligere ERC-prosjekter. Disse juniorene har nå blitt selvstendige forskere, og med dette kan jeg glede meg til en ny runde.

- Hva er det viktigste ved ditt prosjekt?

- Del 1 analyserer hvilke politiske krefter som forklarer hvorfor en ideell miljø- og klimapolitikk enda ikke har blitt innført. Dette er viktig, ikke minst i disse tider da staten vil ha «missions» og partnerskap med næringslivet. I dette grenselandet er det mye som kan gå galt. Så kommer vi til det aller viktigste. Del 2 analyserer hvordan vi kan gjøre politiske brister til en mulighet, og hindringer til en styrke. Vi skal analysere hvordan internasjonale avtaler og politikk kan designes slik at de utnytter de politiske kreftene.

- For eksempel kjenner vi til oljeselskaper som driver lobbyvirksomhet rettet mot miljøpolitikk. Noen internasjonale avtaler kan binde morgendagens regjering, slik at den blir vanskelig å påvirke av lobbygrupper på grunn av de internasjonale forpliktelsene. En slik avtale, som binder neste regjering, kan være svært attraktiv å forhandle fram om dagens regjering er usikker på om den blir gjenvalg. Med andre ord: En veldesignet avtale kan få større oppslutning takket være innenlandske politiske motkrefter.

- På kort sikt vil jeg studere dette og relaterte problemer. På lang sikt håper jeg vi blir en stor gjeng – slik at problemene faktisk blir løst.

- Hva er din største forskerbragd/funn så langt?

- Den beste er den neste. Slik må det jo være. Mitt siste prosjekt analyserte hvordan handelsavtaler kan designes slik at de motiverer vern, heller enn hogst, av regnskog. Analysen viser hvorfor dagens avtale med Mercosur er en tapt mulighet, om den ikke reforhandles. Det tar ofte tid fra ideer implementeres i virkelig politikk, men på lang sikt tror og håper jeg at handelsavtaler vil benytte seg av mekanismene som gjør slikt vern mulig.

 - Hvis du skal fortelle hva som er den røde tråden i alt du har gjort som forsker. Hva er det?

Nr. 1: Søke etter beste politikk som er politisk gjennomførbar.

Nr. 2: Lete etter kreftene som forklarer at nr. 1 ikke er gjennomført allerede.

Så tilbake til nr. 1. Prosedyren skal helst ikke gi en sirkel, men en spiral som går stadig dypere.

- Hva er nøkkelen til å få et ERC-grant, om du skal rådgi andre?

- Jeg har også sittet i et ERC panel, og lært at ERC krever et ambisiøst prosjekt, men at de legger enda mer vekt på søkers tidligere forskning.

- Det betyr at den beste forberedelsen er å forske, heller enn å bruke tid på søknadsskriving. Her har NFR mye å lære av ERC.

- Mitt inntrykk er at NFR legger for mye vekt på vage planer i søknaden, og for lite vekt på dokumentert forskningskompetanse. Konsekvensen av NFRs politikk blir da at forskere sløser bort tiden på å fable om hva de skal gjøre, heller enn å gjøre det.

- Du kunne vært ved et prestisjefylt universitet et annet sted i verden – og har vært det. Hvorfor har du valgt å bli i Norge og ved UiO?

- Egentlig ville jeg aldri ut. Det er jo så behagelig her ved marka. Det var først etter noen år ute jeg innså hvor verdifullt det er med forskningserfaring og nettverk i utlandet. Det har gitt meg mulighet til å undervise et kurs på Harvard, for eksempel, der jeg er akkurat nå. Jeg anbefaler alle forskere å tilbringe forskningstid i USA!

- Det er jo gode grunner til at de beste universitetene har regler mot å ansette egne doktorander rett etter disputas. Da må de prøve seg andre steder, vi unngår å favorisere egne, og får en sunn gjennomstrømning.

- Mine internasjonale kollegaer stusser over at UiO fortsatt mangler slike karanteneregler. Men de kommer nok hit også, en vakker dag.

- Kan du beskrive forskjellen på å være forsker i Norge og USA?  

- Ved et typisk norsk eller europeisk universitet så er mange av de ansatte der fordi de har lokal tilknytning, enten familiært eller ved at de studerte der. Ved de beste universitetene i USA og England, så kommer de fra alle mulige land, og de er der for å forske. Dette gir et annet samhold og en inspirerende dynamikk.

- Hva er din styrke og eventuelt din svakhet som forsker?

- Forskning tar tid, så det er lurt å være tålmodig.

- Min svakhet er at jeg er altfor utålmodig. Min styrke er at jeg er naiv og husker dårlig. Dermed innser jeg ikke at prosjektet kommer til å ta uendelig med tid, og setter i gang likevel. 

- En annen svakhet er forresten at det er så mye jeg enda ikke kan. Dermed må jeg finne noen som kan det. Jeg tipper det er lurt at man komplementerer hverandre, altså at man kan ulike ting. Det er spesielt metode som er viktig. Det er ikke så viktig å kjenne den relaterte litteraturen. Da går man bare i samme sporet som dem. Litteraturen bør man lese etter man har tenkt selv.

- Du skriver ofte kronikker og er opptatt av formidling. Hvorfor er det viktig?

- Jeg hadde neppe popularisert så mye om jeg ikke hadde denne faste spalten i DN. Spalten tvinger meg til å følge litt med, tenke på forskningens relevans, og den gir mulighet til å få ut litt frustrasjon og foreslå forbedringer. Det ligger altså mye egeninteresse i det å formidle, og jeg tror ikke det er behov for at universitetet skal motivere dette ytterligere. Om vi belønner avisskriving på bekostning av forskning blir det ikke flere ERC-grants

Av Gro Lien Garbo
Publisert 26. apr. 2022 12:00 - Sist endret 26. apr. 2022 15:29