Menneskehetens framskritt, fornuft og frihet

Hegel, som ble født for 250 siden, leste verdenshistorien som den skrittvise virkeliggjøring av fornuft og frihet. Verdensånden arbeidet gjennom motsetninger og satte seg gjennom uavhengig av aktørenes vilje, ofte med barbariske virkemidler. Noen ‘egg’ måtte nødvendigvis knuses om frihet og fornuft skulle virkeliggjøres. Man kan forferdes over makthaveres grusomheter og over de revolusjonæres blodtørst, men de er i verdensåndens tjeneste. Perikles, Cæsar, Alexander og Napoleon (verdensånden til hest) var dens redskaper. De var sendebud i utviklingen av bevisstheten om frihet. 

Som en fornuftens list gjennom historien virkeliggjøres friheten, også av motstandere av den. Mens man i despotier vet at bare en er fri, og man i de greske og romerske slavesamfunn vet at noen er fri, vet en med kristendommen og rettsstatlige demokratiet at alle er fri - like for Gud og for loven. Verden går framover! Nå døde Hegel i 1831, så man vet ikke om han ville ha revidert teorien i lys av holocaust, atombomben og dagens klimakrise.

Opplysningstidens moralske framskritt

Immanuel Kant satte sin lit til opplysning – menneskene utgang fra sin selvpålagt umyndighet - som frigjøringens drivkraft. Mennesket kan tenke selv og er fritt. Det kan frigjøre seg fra sine lenker, sin overtro og undertrykking. Når viljen bestemmes av grunner som er gyldige for ethvert fornuftig vesen, har vi med fornuftig frihet å gjøre. Det er denne radikale fornuftstro som kjennetegner moderniteten.

For Kant kunne framskritt avleses i utviklingen av politisk-rettslige strukturer. Framskritt i legalitet er en indikator på utvikling. Når rettstrukturer kan rettferdiggjøres moralsk, har vi med framskritt å gjøre. Stater som bekjenner seg til demokrati, rettsstat og beskyttelsen av grunnleggende rettigheter representerer et framskritt.

Verdensborgerretten

Kant stoppet ikke med nasjonalstaten, som for Hegel var den evige og fornuftige stat. Historien er ikke slutt, men åpen og uten garanti om ‘frelse’. Hva vi har, er fornuft og frihet. Individet har en rett til frihet kun i kraft av å være menneske, og ikke fordi det er medlem av en stat. Mennesket har en rett til frihet, ja endog en verdensborgerrett og den bryter alle stengsler og grenser. Kant argumenterte for den frie vilje og den verdensborgelige tilstand, noen ganger i form av folkeforbund, noen ganger som verdensrepublikk.

Med den franske revolusjons menneskerettighetserklæring har menneskeslektens framskritt mot det bedre gått fra håp til realitet, ifølge Kant. Med sin moralske appell, med sin kommunikative makt, bryter menneskerettighetene stadig nytt terreng og setter grenser for staters og kollektivers makt. Vi ser det i internasjonale traktater og domstoler, i inkluderingen av menneskerettigheter i nasjonale grunnlover, i kampen mot urett, diskriminering, rasisme og for likestilling og likeverd. Ja, selve den demokratiske prosedyre er basert på subjektive rettigheter, som retten til å ytre seg, til å stemme.

Læring satt i et internasjonalt system

De dokumenterte læringsprosesser, med FNs etalering og med rettsutviklingen og internasjonale domstoler i dens kjølvann som indikatorer, vitner om at læringen ikke stoppet med den franske revolusjonen og etableringen av nasjonalstaten.

EU er et ektefødt barn av denne læringsprosessen. Den internasjonale tilstand slik den ble etablert med freden i Westfalen (1644), sikrer statenes rett (også til å gå til krig), men ikke menneskerettighetene. Statene kunne gjøre som de ville med indre anliggender. Etterkrigstidens rettsutvikling skulle endre dette.

EU har bidratt til å sikre freden og pasifisere krigstilstanden mellom statene i Europa. Kanskje det viktigste med EU er at det etablerer et forpliktende rammeverk for samvirket mellom stater og individer i Europa. Statene kan ikke ta loven i sin egen hånd. Med sine to lovgivende forsamlinger, sin uøvende myndighet og uavhengige domstol etablerer EU prosedyrer på overnasjonalt nivå for å løse konflikter mellom stater og for å finne løsninger på felles problemer.

Er det noe verden trenger, så er det samarbeid. Bare internasjonalt samarbeid kan gjøre oss i stand til å handtere de globale utfordringer som klima- og miljøkrisen skaper, og bare gjennom slikt samarbeid kan en framskaffe Covid-19 vaksiner til alle og sikre seg mot ny smitte.

Menneskeheten satt på prøve

Vi har ingen garanti om at en frelsende rettferdighet redder oss til slutt, men vi har modeller for transnasjonalt samarbeid, som utgangspunkt for det møysommelige arbeidet med å skape en kosmopolitisk samarbeidskonstellasjon. Det er bare fortgangen i en slik fellesskapsdannelse som i dag kan redde oss. De problemene atomvåpen og klimakrise stiller oss overfor er av eksistensiell art. Verden er blitt én, forent av en trussel om utslettelse og ødeleggelse av naturgrunnlag.

EU er et eksperiment som ikke har noe historisk forbilde, og det er et eksperiment som fortsetter den europeiske læringsprosessen. Som med andre læringsprosesser er den også denne smertelig. Identiteter og mentaliteter utfordres, ressurser og makt omfordeles. Noen vinner og noen taper på europeisk integrasjon. Noen ganger er motkreftene for sterke. Regresjon er mulig.

Regresjon og ufornuft

Når Polen etablerer LTGB frie områder, når rettsstatsprinsippet om et uavhengig rettsvesen settes til side, når Ungarn innskrenker ytringsfriheten og påberoper seg å være et illiberalt demokrati, så har vi å gjøre med brudd på en lang historisk læringsprosess. Det finnes ingen frihet, ingen selvsivilisering uten prinsipper. I dette perspektivet er Trump og Brexit ren ufornuft.

De tyske idealistene innså at mennesket er et lærende vesen, at ikke-læring er umulig. Mennesket kan ikke unngå å lære bare betingelsene er til stede. Hegel minner oss om dette ved å påpeke at det forgagne er forlatt med god grunn. Remoralisering, revitalisering av gamle dyder og trossetninger, er umulig, ja det er like umulig som å skulle få ånd inn i en hund ved å la den ete bøker. Så det er kanskje også trøst i hans ord om at når noe riktig først er satt på begrep, så kan ikke verden lenger holde ut.