Faglige interesser
Jeg er spesielt opptatt av utviklingspsykopatologi og hvordan både ulik risiko og neskyttende faktorer bidrar til å forklare individuelle forskjeller hos barn både med hensyn til emosjonell og atferdsmessig utvikling. Min forskning har fokusert på individuell og familie risiko og hvordan ulike støttesystemer som vennskap, søskenrelasjoner og barnehage kan bidra til positiv utvikling hos barn (resiliens). Spesielt er jeg opptatt av hvordan forholdet mellom genetisk tilbøylighet og miljø gjensidig påvirker hverandre og forklarer sammenheng mellom emosjonelle og atferdsvansker på den ene siden og god tilpasning på den andre siden.
Forksningen min omhandler både genetiske, epigenetiske og miljømessige forhold og hvordan disse i samspill kan gi oss mer kunnskap om barns utvikling.
Jeg samarbeider også med forskere i Brisbane (Australia) og Montrèal (Canada) om hvordan søskenrelasjoner mellom tvillinger har betydning for atferd og vennerelasjoner. Jeg er spesielt interessert i metode og design for å forstå forskjeller mellom barn.
Undervisning
Utviklingspsykologi på bachelor- og masterprogrammet, samt profesjonsstudiet
- Psyc 2410, Wechsler testene
- Psy2205, Bio-psykosocial development
- Psy4205, Forebygging av psykiske lidelser hos barn og unge
- Psy4521 Project Development
Bakgrunn
-
Postdoktor ved Atferdssenteret
-
Gjesteforsker ved Institute of Psychiatry, King´s college, London og Queensland University of Technology, Brisbane.
-
Doktorgradsstipendiat ved psykologisk institutt. Mitt doktorgradsarbeid benyttet data hentet fra Den norske mor og barn-studien (MoBa) og data fra et nasjonalt tvillingstudie i Brisbane, Australia, ledet av Professor Karen Thorpe.
-
Mastergrad i psykologi fra Universitetet i Oslo.
-
Erfaring fra arbeid innen rusomsorg, dobbelkompetanseteam (rus og psykiatri) og Ped.Psykologisk-tjeneste.
Forskningsprosjekter
TRACE: Tidlig risiko og utviklingspsykopatologi (PI)
Til nå har flere studier vist at voksne lidelser kan spores tilbake til tidlig stress, ofte referert til som DOHaD eller programmeringshypotesten.
Studier på både dyr og mennesker har funnet at eksponering for prenatal stress er assosiert med senere psykiskelidelser. Derfor er det avgjørende å undersøke tidlige risikoveier for forebygging. Re-thinking the programming hypothesis er finansiert av forskningsrådet og har til formål å undersøke sammenhengen mellom prenatal stress, DNA-metylering ved fødsel og psykopatologi hos barnm og unge. I tillegg har vi et delforskningsprosjekt som undersøker Parent- of- origins effects ved hjelp av familie-barn-trioer.
I en rekke relaterte artikler undersøker TRACE rollen til DNA-metylering ved fødsel spesielt med tanke på epigenetisk akselerert aldring.
TRACE: Utviklingsveier til depresjon hos jenter.
Depresjon er en utbredt, kostbar og funksjonshemmende psykisk lidelse over hele verden. Selv om forekomsten av depresjon blant tenåringsjenter har økt betydelig de siste tiårene, er årsakene til depresjon hos jenter i stor grad ukjente.
Formålet med studien er å teste hypotesen om at jenter er mer sårbare for miljømessige stressfaktorer på grunn av biologiske faktorer. Konkret ønsker vi å undersøke samspillet mellom epigenetiske og genetiske mekanismer og miljømessige risikofaktorer for å forstå de underliggende årsakene som bidrar til økt sårbarhet for depresjon hos jenter. I nært samarbeid med brukerrepresentanter vil prosjektet a) generere en dypere forståelse av kjønnsspesifikke utviklingsprosesser i depresjon, b) fremme en ny modell for biologiske og miljømessige risikoer for depresjon hos jenter, c) identifisere sammenkoblinger av delsymptomer som kan variere for jenter og gutter, og d) identifisere karakteristikker som reduserer individuelle risikoer og gir grunnlag for evidensbaserte tiltak for å redusere depresjon blant ungdomsjenter.
Vi vil bruke data fra den norske mor, far og barn-kohortstudien (MoBa), avanserte genetisk informative longitudinelle metoder, kombinert med diagnoser fra nasjonale registre. MoBa er pågående og administreres av Folkehelseinstituttet og følger 114 000 graviditeter rekruttert mellom 1998 og 2008. For tiden har tolv bølger av spørreskjemaer blitt samlet inn i MoBa fra mødre og to ganger fra fedre. I tillegg har ungdommer gitt selvrapporterte data fra 14 og 16 års alderen. Høykvalitets kontrollert genetisk data er tilgjengelig. Studien er tverrfaglig, og forskningsgruppen inkluderer eksperter innen psykisk helse, utviklingspsykologi, genetikk, epigenetikk, helsefremmende og forebyggende arbeid. Studien er finanisert av DAM stiftelsen og vil bli gjennomført i samarbeid med Sannitetskvinnene.
Psykiskhelse blant Unge under koronoapandemien:
Behovet for å høre til og ønsket om relasjoner er grunnleggende for menneskelig utvikling. Barns interaksjon med jevnaldrende er ofte gratis og basert på deres eget valg av ledsager, sammenlignet med samspillet med foreldrene. Vennskap er en av de viktigste typene av jevnaldrende forhold, og spiller en spesiell rolle for å utvikle sosial kompetanse og velvære i førskoleårene. I ungdomstiden spiller jevnaldrende en viktig rolle ettersom sosialiseringer og nærhet, intimitet og tillit blir avgjørende i ungdomsårene.
Formålet med forskningsprosjektet er å forstå mer hvordan tiden under Korona og Covid-19 oppleves for ungdom. Vi spør derfor om ungdom i alderen 16-18 år ønsker å delta i denne spørreundersøkelsen. I dette prosjektet lurer vi på hvordan ungdom opplever ensomhet og vennskap i en periode hvor skoler er stengt og sosial kontakt er svært begrenset. Hvordan har dette endret hverdagen, og hvordan påvirker denne nye hverdagen tid brukt på sosialemedier, internett og til spilling. Er det nye plattformer for interaksjon med venner?
Foreldrepraksis (forkser).
Foreldre spiller en sentral rolle i barns utvikling. Den eksisterende litteraturen gir omfattende kunnskap om hvordan foreldrepraksis er knyttet til barns utvikling, samt hvordan ulike foreldrestiler påvirker barns velvære og mental helse. Det er imidlertid begrenset innsikt i de rådende foreldrepraksisene i dag og årsakene bak foreldres tilnærminger. Noen bevis peker på innflytelsen fra foreldres bakgrunn på deres foreldrestiler, inkludert deres erfaringer med omsorg og misbruk som barn, personlighet, deres partners foreldrestiler, nabolagsfaktorer, økonomiske forhold og kulturelle bakgrunner. Likevel mangler vi fortsatt en omfattende forståelse av bestemmelsesfaktorene for foreldrepraksis, spesielt skillet mellom miljømessige og genetiske faktorer.
Dette prosjektet vil gi banebrytende kunnskap om foreldrepraksis i Norge, til nytte for institusjoner som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), praktikere, foreldre og det bredere forskningsfellesskapet. Våre valgte temaer, emner, målgrupper og metoder tar for seg eksisterende hull i feltet. Prosjektet er finansiert av Bufdir.
The Matter of the First Friendship
Dette studiet er ett longitudinelt prospektivt studie om barns vennskap og generelle emosjonelle og atferdsmessige fungering. Her følger vi barna over fireår og skal følge barna opp nå som de er i ungdomsalderen. Vi har særlig undersøkt hvordan utemiljø henger sammen med kognisjon, psykisk helse og skoleresultater.
Samarbeid
Mona Bekkhus samarbeider bl.a. med forskere ved Oxford University, Kings College London; Queensland University of Technology, Brisbane Australia.
Samarbeider med Oslomet og Folkehelseinstituttet