English version of this page

Den norske grunnloven i en europeisk kontekst (NORCONE) (avsluttet)

I dagens Europa kan ikke medlemsstatenes legitimitet bestemmes uten å ta hensyn til påvirkingen fra EU. I hvilken grad gjelder dette også for et nært tilknyttet ikke-medlem som Norge? Og hva er konsekvensene av dette for norske borgeres mulighet til å styre seg selv gjennom rett og politikk?

Den norske grunnloven i ulike utgaver. (Foto: Stortinget)

Om

Konstitusjoner utvikles alltid i en internasjonal kontekst. Det finnes ikke konstitusjonalisme i én stat. Dette var ikke tilfelle i 1814 og er ikke det i noen mindre grad i dag. Rettsutviklingen utenfor nasjonalstaten er stor. I Europa er dette særlig en konsekvens av EU. Dette er en institusjon som mange analytikere og beslutningstagere forstår som en konstitusjonell orden.

Norge er ikke medlem av EU, men er uansett nært knyttet til unionen. Først og fremst gjennom EØS-avtalen, men også gjennom Schengen og en rekke andre avtaler.

NORCONE-prosjektet undersøker hvordan Norges konstitusjonelle utvikling er knyttet opp til og påvirket av EU. Prosjektet varer i to år og avsluttes i 2013.

Mål

Hovedformålet med dette prosjektet er å analysere EUs konstitusjonelle utvikling og implikasjonene for Norge. Hva er muligheten for borgernes evne til selvstyre gjennom rett og politikk?

Bakgrunn

Utgangspunktet for dette prosjektet er utfordringer og muligheter for demokratiet i Europa. Den internasjonale utviklingen reiser spørsmål om forholdet mellom konstitusjon og suverenitet. Den utfordrer ideen om at statenes suverenitet sikrer et konstitusjonelt styresett, og dermed innbyggernes rettigheter og interesser som i tur både muliggjør og rettferdiggjør demokratiet.

I det siste tiåret har det vært en betydelig utvikling av rettighets- og lovsystemer utover nasjonalstaten. Menneskerettighetene har blitt institusjonalisert i internasjonale domstoler, i tribunaler og i økende grad i overnasjonale institusjoner over og utenfor staten, med ressurser til å håndheve etterlevelse av normer.

Denne utviklingen har først avgrenset og deretter redefinert prinsippet om statssuverenitet. I Europa har denne utviklingen vært særlig sterk som følge av EUs utvikling, en organisasjon som er i stand til å håndheve rettighetsbeskyttelse. Hva er implikasjonene av den europeiske integrasjonsprosessen for Norges konstitusjonelle demokrati? Dette prosjektet undersøker den bredere rettsliggjøringsprosessen, den norske grunnlovens rolle og status i et slikt system og de demokratiske implikasjonene av dette.

I Europa er EU en overnasjonal organisasjon som har bidratt til å temme den internasjonale konflikttilstanden mellom stater. Dette skjer gjennom å strukturere samhandlingen dem imellom. Det er en struktur der de delvis har oppgitt sin suverenitet. Dette kan ha dramatisk effekt på norsk demokrati, ettersom Norge er knyttet til EU gjennom et omfattende sett med avtaler.

Finansiering

Prosjektet er finansiert gjennom Norges Forskningsråds satsning Grunnlovsjubileet 2014 (GRUNNLOV).

Publisert 5. jan. 2012 16:14 - Sist endret 28. jan. 2015 15:01

Kontakt

Professor og prosjektkoordinator
Erik Oddvar Eriksen

Professor og prosjektkoordinator
John Erik Fossum

ARENA - Senter for europaforskning
Postboks 1143 Blindern
0318 Oslo