Silje Maria Tellmann

• Edler, Jakob; Gulbrandsen, Magnus; Molas-Gallart, Jordi & Tellmann, Silje Maria (2026). Introduction: the role of science for policy—new requirements, new challenges. Science and Public Policy. ISSN 0302-3427. 53(3), s. 432–435. doi: 10.1093/scipol/scag031. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This Special Section of Science and Public Policy brings fresh perspectives on the impact of science on policy. This has long been a subject of scholarly interest, which has generated a substantial body of literature analysing the processes and conditions under which scientific knowledge can exert different types of influence on policymaking processes. Issues addressed include the barriers to the uptake of scientific evidence and the types of institutional arrangements that facilitate interactions between researchers and the non-academic beneficiaries of their work in general. There is also a broad literature on the interaction of science with policy makers more specifically as part of broader studies of science-society relations, public policy, and social studies of science.

• Tellmann, Silje Maria; Gulbrandsen, Magnus & Høiland, Gry Cecilie Lunder (2026). Finding the right research: articulating and implementing demands for research-based policy advice. Science and Public Policy. ISSN 0302-3427. 53(3), s. 478–488. doi: 10.1093/scipol/scag035. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study examines the dynamics of research-based policy advice in two Norwegian policy fields: work inclusion and minority integration. By adopting the perspective of policymakers, we show that seeking research-based advice entails navigating a complex advisory subsystem that includes universities, research institutes, consultancies, and internal research and development (R&D) units. We find that policymakers typically prioritize the relevance and quality of advice over the location or academic credentials of advisory actors. This has led to an increasing reliance on contract research, which provides greater control over outputs but may obscure important differences among providers. Furthermore, we emphasize that the search for relevant research is an active, collaborative process requiring significant capacity from policymakers. We conclude that analyses of research-based policy advice should extend beyond academia and advocate for more structured dialogues between advisory actors and policymakers to foster a shared understanding of research needs to enhance the legitimacy of the overall process.

• Thune, Taran Mari; Reymert, Ingvild; Gulbrandsen, Magnus & Tellmann, Silje Maria (2026). Research use in policy organizations: a qualitative comparative analysis of Norwegian ministries. Science and Public Policy. ISSN 0302-3427. 53(3), s. 418–431. doi: 10.1093/scipol/scag030. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Why do some ministries use research more intensively than others and what organizational capacities are associated with frequent use of science in policymaking? We explore this question through a qualitative comparative analysis of 14 Norwegian ministries. Using a mixed-methods data set, our analysis draws on a large-scale survey of government employees, budget and strategy documents, and interviews with policymakers. Our findings show that analytical capacity in policy organizations influence research use, and in particular a dimension of capacity we call organizational commitment. We identify three distinct combinations of capacities associated with high degree of research use in policy, and we discuss possible explanations for the variation between ministries. Our results underscore the need for future scientific work, as well as policies to improve research-policy interaction, and that these need to pay stronger attention to demand side conditions.

• Tellmann, Silje Maria (2024). Om forskerroller og metodevalg i oppdragsforskningen. I Mangset, Marte; Ihlebæk, Hanna Marie; Nordberg, Tanja Haraldsdottir & Leseth, Anne Birgitte (Red.), Tett på profesjon, arbeid og politikk: Kvalitative metodeutfordringer og verktøy for å løse dem. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202795009. s. 221–238. doi: 10.23865/noasp.210.ch12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Commissioned research is a valuable source of research-based knowledge in the central administration. However, commissioned research differs from other research in that commissioners can add detailed guidelines for what types of methods and data the commissioned projects are to be based on. What expectations do commissioners establish for commissioned research, and how should researchers respond to these expectations? In this chapter, I demonstrate how the various goals that commissioned research serves in the larger politicaladministrative system may contribute to different methodological expectations for commissioned research. I start from two defined policy areas: the field of work inclusion and the field of integration. While there are greater expectations that the research should demonstrate “what works” in the field of work inclusion so that the outcomes can be scaled up and applied to the entire NAV system, there is more interest in how research can contribute to the dissemination of knowledge and inspiration for autonomous municipalities in the field of integration. This means that the researcher is assigned different roles in the system they enter and must deal with different audiences that are to be addressed during the research process.

• Gulbrandsen, Magnus & Tellmann, Silje Maria (2024). Productive interactions without impact? An empirical investigation of researchers’ struggle to improve the elderly’s oral health. Evidence & Policy. ISSN 1744-2648. 20, s. 36–50. doi: 10.1332/17442648Y2023D000000017. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Achieving impact of research is often seen as requiring productive interaction between researchers and stakeholders. Still, interactions are sometimes not ‘productive’ and lead to no visible impacts. Aims and objectives: This article studies repeated attempts by researchers to involve different stakeholders to facilitate pathways to societal impact. We look in particular at possible explanations for the lack of impacts. Methods: This is a longitudinal case study of an interdisciplinary group of researchers where we acted as participant observers over a period of close to six years. The studied researchers have in various ways targeted the societal challenge of oral healthcare for the elderly. Findings: We see the societal challenge as a ‘problem area’ where researchers are one of many stakeholder groups, and where the different stakeholders vary in salience, legitimacy and power. A lack of funding for the research led to continuous efforts to involve new stakeholders, envision new forms of impact, and establish a sense of urgency of the societal challenge. Discussion and conclusion: The case highlights different gaps in the problem area that are organisational, social, and institutional. We also find that there are gaps in how the fundamental societal issue is described and prioritised, and in how responsibilities for finding solutions are distributed. This seems to lead researchers away from extensive interaction and towards more traditional forms of impact through randomised controlled trials and technology push initiatives.

• Tellmann, Silje Maria & Muhonen, Reetta (2024). Sociology in the impact agenda: is there room for public sociology? I Oancea, Alis; Derrick, Gemma E. & Nuseibeh, Nuzha (Red.), The Handbook of Meta-Research. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781839105715. s. 73–87. doi: 10.4337/9781839105722.00014. Fulltekst i vitenarkiv
• Lyby, Lars & Tellmann, Silje Maria (2023). Forskningskommunikasjonens scenografi: Sosialt og materielt samspill ved klimatoppmøtet i Paris. I Bjørkdahl, Kristian; Leikanger, Iris & Tellmann, Silje Maria (Red.), Formidlende omstendigheter. Universitetsforlaget. ISSN 9788215052571. s. 218–234. doi: 10.18261/9788215052595-2023-12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet utforsker vi hvordan en paviljong som ble bygget for klimaforhandlingene i Paris i 2015, hadde et innebygd «manus» som foreskrev ulike samspill mellom forskere og publikum – både planlagte og spontane – i løpet av paviljongens intense levetid på to uker. Kapittelet tilbyr derfor en alternativ inngang til studiet av forskningskommunikasjon. Studier av kommunikasjon fokuserer som oftest på selve overføringen av budskap og informasjon i sosiale relasjoner gjennom språklige eller virtuelle virkemidler. Ved å vise hvordan sosiale relasjoner og dermed kommunikasjonen også betinges av materielle omgivelser, retter vi oppmerksomhe-ten mot et aspekt ved forskningskommunikasjon som er lite utforsket.

• Tellmann, Silje Maria (2023). Fra forskningskommunikasjon til «impact» av forskning? I Bjørkdahl, Kristian; Leikanger, Iris & Tellmann, Silje Maria (Red.), Formidlende omstendigheter. Universitetsforlaget. ISSN 9788215052571. s. 235–256. doi: 10.18261/9788215052595-2023-13. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med dette kapittelet er å diskutere relasjonen mellom forskningskommunikasjon og «samfunnsmessig impact». Hva slags kommuni-kasjonspraksiser kan bidra til at forskning får impact? Og hva kan debattene om forskningskommunikasjon og om forskningsmessig impact lære av hverandre? Kapittelet bygger på en analyse av et sett impact case skrevet av norske samfunns-forskere som illustrerer hvordan debatten om forskningskommunikasjon preges av et avgrensningsproblem, der både viktige kommunikasjonspraksiser og enkeltfors-keres bidrag usynliggjøres. Samtidig viser analysen hvordan forskningskommuni-kasjon og impact er tett sammenvevd, ikke bare med hverandre, men også med praksisene til aktørene utenfor akademia som forskere samhandler med, og som har forventninger til forskningens samfunnsbidrag

• Bjørkdahl, Kristian; Leikanger, Iris & Tellmann, Silje Maria (2023). Fascinasjonen for komplikasjonen: Om forskning på forskningskommunikasjon. I Bjørkdahl, Kristian; Leikanger, Iris & Tellmann, Silje Maria (Red.), Formidlende omstendigheter. Universitetsforlaget. ISSN 9788215052571. s. 11–29. doi: 10.18261/9788215052595-2023-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette kapittelet introduserer boken Formidlende omstendigheter og gir en overordnet beskrivelse av bokens formål og innretning. Kapittelet setter spørsmålstegn ved en utbredt oppfatning om at forskningskommunikasjon først og fremst dreier seg om populærvitenskapelig formidling til «allmennheten», og motsetter seg ideen om at faglige diskusjoner om forskningskommunikasjon utelukkende er til for å gi råd om hvem som bør si hva til hvem, og hvordan. Vi argumenterer for at det i Norge er behov for en utvidet forskning på forskningskommunikasjon som tar for seg et større spenn av kommunikasjonsformer, aktører og kanaler, og som ikke minst ser denne kommunikasjonen i kontekst av hvordan den innvirker på – og påvirkes av – den bredere relasjonen mellom forskning og samfunn.

• Bjørkdahl, Kristian; Leikanger, Iris & Tellmann, Silje Maria (2023). Forskningskommunikasjon som kur for forskningens legitimitetskrise? I Bjørkdahl, Kristian; Leikanger, Iris & Tellmann, Silje Maria (Red.), Formidlende omstendigheter. Universitetsforlaget. ISSN 9788215052571. s. 33–49. doi: 10.18261/9788215052595-2023-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette kapittelet tar utgangspunkt i en utbredt fortelling om forholdet mellom forskning og samfunn, der det heter at vitenskapen er i krise, og at forskere derfor må «kommunisere mer», for på den måten å sikre forskningens autoritet som kunnskapskilde. Frykten for at tilliten til forskning skal svikte, er svært overdrevet – om ikke også direkte uriktig, men helt ny er den ikke: Faktisk kan man si at fagfeltet forskningskommunikasjon oppsto nettopp av en slik frykt. I resten av kapittelet viser vi hvordan en – i hovedsak forskningspolitisk – bekymring for vitenskapens status har inngått i en innfløkt dynamikk med forskning på forskningskommunikasjon, og hvordan dette samrøret har avfødt stadig nye «modeller» som hevder å fange forholdet mellom forskning og samfunn. Vi tar til orde for at disse modellene ikke må ses som en strømlinjeformet fremskrittsfortelling, men snarere som et økende mangfold av relasjoner mellom forskning og samfunn, som alle er både viktige og nyttige. Men om man først har innsett det, må man også anerkjenne at potensialet i disse relasjonene først kan realiseres om vi reflekterer mer systematisk over hver av dem, og hvordan de virker sammen.

• Tellmann, Silje Maria (2023). Kommunikasjonsarbeidernes inntog i akademia: Profesjonelt mellomledd eller strategisk spydspiss? I Bjørkdahl, Kristian; Leikanger, Iris & Tellmann, Silje Maria (Red.), Formidlende omstendigheter. Universitetsforlaget. ISSN 9788215052571. s. 95–117. doi: 10.18261/9788215052595-2023-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan bidrar kommunikasjonsarbeiderne til forskningskommuni-kasjon, og representerer kommunikasjonsarbeiderne en ny profesjon i akademia? Gjennom en analyse av et utvalg stillingsannonser for kommunikasjonsarbeidere i akademia viser dette kapittelet hvordan forskningskommunikasjon i norsk akademia fremdeles er lite profesjonalisert. Selv om mange kommunikasjonsarbeidere bidrar til at forskning blir formidlet gjennom universitetenes egne kanaler, så er forsknings-kommunikasjon utenom disse kanalene fremdeles forskernes domene.

• Muhonen, Reetta & Tellmann, Silje Maria (2022). Challenges of reporting societal impacts for research evaluation purposes – case of sociology. I Engels, Tim & Kulczycki, Emanuel (Red.), Handbook on Research Assessment in the Social Sciences. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781800372542. doi: 10.4337/9781800372559.00030. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study explores the challenges of reporting societal impacts for ex post evaluation purposes. Our starting point are the challenges researchers meet when writing about narrative impact cases. We introduce a distinction between the factual and rhetorical components of impact arguments. With this, we highlight how a focus on societal impacts as effects, in combination with requirements to support impacts with evidence, sets limits to the reporting on impacts. We apply this distinction in an empirical analysis of impact case studies submitted by sociologists to Research Excellence Framework, REF2014, in the United Kingdom and to Evaluation of the Social Sciences, Sameval 2018, in Norway, and we highlight the challenges researchers face in building arguments regarding instrumental, conceptual and symbolic impacts. Based on our findings, sociologists encounter problems specifically in evidencing conceptual impacts, that are claimed to generate the most profound changes in society. In building causality and credibility into the cases, the ultimate challenge remains: Indirect, non-linear and diffuse impacts are too vague to be captured in a concrete manner.

• Tellmann, Silje Maria & Gulbrandsen, Magnus (2022). The other side of the boundary: Productive interactions seen from the policy side. Science and Public Policy. ISSN 0302-3427. 49(4), s. 621–631. doi: 10.1093/scipol/scac013. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The literatures on productive interactions and related frameworks depict impact processes as collaborative efforts to permeate various boundaries between research and societal stakeholders. However, the impact literature is biased towards looking at these processes from the researcher side. This paper analyses policymakers’ interactions with researchers and the different forms of boundary work that ensue, which contributes to improved understanding of the stakeholder side of interactions. Our point of the departure is the interactions related to Research and development (R&D) units and their networks in the central administration in Norway. Using in-depth interviews with twenty-two civil servants in the field of welfare policy, we show how the combination of competitive and collaborative modes of boundary work makes interactions productive. Because research is a strategic asset in the policy domain, control over knowledge production and autonomy to decide when to follow the evidence (or not) is a central feature of knowledge work in policy organisations.

• Tellmann, Silje Maria (2022). The Societal Territory of Academic Disciplines: How Disciplines Matter to Society. Minerva. ISSN 0026-4695. doi: 10.1007/s11024-022-09460-1. Fulltekst i vitenarkiv
• Gundersen, Torbjørn; Alinejad, Donya; Branch-Smith, Teresa; Duffy, Bobby; Hewlett, Kirstie & Holst, Cathrine [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). A New Dark Age? Truth, Trust, and Environmental Science. Annual Review Environment and Resources. ISSN 1543-5938. 47, s. 5–29. doi: 10.1146/annurev-environ-120920-015909. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This review examines the alleged crisis of trust in environmental science and its impact on public opinion, policy decisions in the context of democratic governance, and the interaction between science and society. In an interdisciplinary manner, the review focuses on the following themes: the trustworthiness of environmental science, empirical studies on levels of trust and trust formation; social media, environmental science, and disinformation; trust in environmental governance and democracy; and co-production of knowledge and the production of trust in knowledge. The review explores both the normative issue of trustworthiness and empirical studies on how to build trust. The review does not provide any simple answers to whether trust in science is generally in decline or whether we are returning to a lessenlightened era in public life with decreased appreciation of knowledge and truth. The findings are more nuanced, showing signs of both distrust and trust in environmental science.

• Borlaug, Siri Brorstad; Tellmann, Silje Maria & Vabø, Agnete (2022). Nested identities and identification in higher education institutions—the role of organizational and academic identities. Higher Education. ISSN 0018-1560. doi: 10.1007/s10734-022-00837-5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Academic staff hold multiple identities by relating to the organization and to their profession. Merging higher education institutions involves organizational changes which may impact identities of academic staff. This paper studies potential impacts on staff perceptions of their organizational and academic identities through a 2-year in-depth study of a merger between a large university and three university colleges in Norway. We find that academics have multiple nested identities and engage in identification at different levels. While they may identify with the new organization, they may simultaneously experience tensions and pressures on their academic identity, or they may have strong academic identity and low identification with the new organization. Moreover, space to develop local accommodations in the new organization and access to symbolic resources plays significant roles in the identification processes.

• Normann, Håkon Endresen & Tellmann, Silje Maria (2021). Trade unions’ interpretation of a just transition in a fossil fuel economy. Environmental Innovation and Societal Transitions. ISSN 2210-4224. 40, s. 421–434. doi: 10.1016/j.eist.2021.09.007. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Trade unions have received little attention in sustainability transitions research, despite their capacity to influence policy decisions. This article presents a study of how key unions in Norway a country with a large petroleum sector as well as high union level density – have moved their preferences on transition issues in the period 2007–2019. With a document-based process analysis of trade unions’ changing policy preferences and interpretations of a just transition, a concept that aims to bridge the apparent gap between destruction and creation policies, we show how trade unions have used this concept to reconcile different positions among unions. While unions from petroleumrelated sectors are more opposed to phase-out policies compared to non-petroleum unions, the solidarity principle among unions has caused some movement towards a joint support of a just transition. Yet, different unions promote different ideas of what a just transition means depending on their sector affiliation.

• Elken, Mari & Tellmann, Silje Maria (2021). Institutionalising Distrust? The Changing Relationship Between Higher Education and the Labour Market in Norway. I Maassen, Peter & Gibbs, Paul (Red.), Trusting in Higher Education: A multifaceted discussion of trust in and for higher education in Norway and the United Kingdom. Springer Nature. ISSN 9783030870362. s. 69–88. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria; Røsdal, Trude & Frølich, Nicoline (2020). Professional educational programmes under pressure. Organizational challenges related to strengthening research. Studies in Higher Education. ISSN 0307-5079. doi: 10.1080/03075079.2019.1711039. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Higher education institutions embed a large variety of organizational practices regarding how to organize, plan, and implement managerial decisions and processes. This variation is amongst others related to the multiple relationships the institutions, disciplines and professions have in their networks, formal agreements, and practical cooperation with the actors and agencies of surrounding societies. Here, we focus upon the challenges and contradictions experienced by leaders of educational programmes within teacher education, engineering and health and social care. The professional educational programmes have increasingly been under pressure to strengthen their research capacity. At the same time, these programmes are characterized by strong relationships with the community of practitioners. How does leadership of these programmes seek to solve the challenges and contradictions between on the one hand catering for the relevance of the programmes and on the other hand strengthening the research capacity of the programmes?

• Elken, Mari & Tellmann, Silje Maria (2019). Linking higher education and the world of work: learning outcomes and intermediary organisations. Journal of Education and Work. ISSN 1363-9080. 32(8), s. 678–692. doi: 10.1080/13639080.2019.1696951. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Higher education institutions are increasingly expected to demonstrate the relevance of the education provided and establish tighter links with the labour market. The introduction of learning outcomes represents one such development. The article examines the extent to which various intermediary organisations are involved in decisions about learning outcomes and the consequences of this regarding the role of learning outcomes and their potential in linking higher education to the world of work. Intermediary organisations are operationalised as professional associations and trade unions. The empirical material includes data from interviews of 14 intermediary organisations with different ties to higher education. The findings show that organisations have distinctly different approaches to their involvement in learning-outcome development as well as different views on the potentials of learning outcomes as a legitimate instrument to increase the relevance of higher education. Instead of creating new links between higher education and the world of work, the processes of introducing learning outcomes reinforce existing collaboration patterns.

• Tellmann, Silje Maria (2018). Norges offentlige utredninger – mellom forskning og politikk. I Bjørkdahl, Kristian (Red.), Rapporten: Sjanger og styringsverktøy. Pax Forlag. ISSN 9788253040523. s. 107–126. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2016). Bounded deliberation in public committees: the case of experts. Critical Policy Studies. ISSN 1946-0171. s. 1–19. doi: 10.1080/19460171.2015.1111155. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, the participation of academic experts on Norwegian public committees is investigated to explore how their interpretation of the expert role affects the wider deliberations on such settings. These committees are commonly perceived as venues for the integration of organized interest on public policymaking. This study demonstrate, however, how the participation of experts on committees may contribute to alienate the explorative style of negotiation that is elsewhere described as typical for Norwegian corporatist decision-making. Despite being independent members, experts outlined their role in accordance with the professional values of their discipline, and acted as representatives of their profession on committees. This contributed to experts’ bounded deliberation on these committees and the introduction of professional standards for judgment in the face of differences. The study is based on qualitative interviews with members of the past four committees advising on Norwegian climate policies.

Se alle arbeider i NVA

• Leseth, Anne Birgitte & Tellmann, Silje Maria (2026). Hvordan lese kvalitativ forskning. 3. utgave. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202862978. 202 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørkdahl, Kristian; Leikanger, Iris & Tellmann, Silje Maria (2023). Formidlende omstendigheter. Universitetsforlaget. ISBN 9788215052571. 258 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Tellmann, Silje Maria (2026). Hva er impact, og hva er forutsetninger for at forskningen skal få impact? Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2026). Essentials of impact. Fulltekst i vitenarkiv
• Gulbrandsen, Magnus; Zapffe, Linn & Tellmann, Silje Maria (2026). Organising impact by health research funders: a project perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria & Gulbrandsen, Magnus (2026). Temporalities in the societal impact of research. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2026). Making Sense of the Societal Territory of Disciplines in the Context of Ex ante Impact Assessments. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2025). Hvordan beslutningstakere søker og bruker informasjon og kunnskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2025). Impact som tekst: Hvordan skriver forskere om ex ante samfunnseffekter i forskningssøknader? Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2025). The use of AI in peer review. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2025). Fra forskningskommunikasjon til impact. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2024). Et blikk utenfra på Telemarksforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2024). Om bruk av forskning i offentlig forvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2024). Presentasjon av bokkapittel "Om forskerroller og metodevalg". Fulltekst i vitenarkiv
• Thune, Taran Mari; Reymert, Ingvild; Tellmann, Silje Maria & Gulbrandsen, Magnus (2024). Organizational determinants of research use in policy making – a configurational approach ​. Fulltekst i vitenarkiv
• Thune, Taran Mari; Reymert, Ingvild; Tellmann, Silje Maria & Gulbrandsen, Magnus (2024). Organizational determinants of research use in policy making – a configurational approach. ​ ​. Fulltekst i vitenarkiv
• Vie, Knut Jørgen; Gulbrandsen, Magnus & Tellmann, Silje Maria (2024). Are research funding decisions related to applicants’ assessments of research ethics and integrity? Fulltekst i vitenarkiv
• Woolley, Richard; Tellmann, Silje Maria; Karaulova, Maria; Høiland, Gry Cecilie Lunder & Saidi, Trust (2024). Societal impact of research from the societal perspective: Exploring the impact process in detail. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2023). Ekspertrollen og forskningskommunikasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2023). Hvordan brukes forskning i sentralforvaltningen? Og litt om impact av forskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2023). Innlegg om forskningskommunikasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Thune, Taran Mari; Reymert, Ingvild; Tellmann, Silje Maria & Gulbrandsen, Magnus (2023). Organizational determinants of research use in policy making – a configurational approach ​. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2023). Showing the impact of science communication. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria & Reymert, Ingvild (2022). Alt må ikke telles. Khrono. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2022). Sammenligner Forskningsrådet med «Luksusfellen». [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria; Gulbrandsen, Magnus & Høiland, Gry Cecilie Lunder (2021). Finding the right research. Articulating and implementing demands for academic policy advice. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2021). Metode og etikk i oppdragsforskningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria & Thune, Taran Mari (2021). Science to the rescue! Public trust in science in pandemic times. Teknovatøren. s. 12–13. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria & Gulbrandsen, Magnus (2021). What’s in a contract? Exploring the uses of contract research in two policy fields in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria & Gulbrandsen, Magnus (2021). På Borte(n)bane om forsknings­formidling. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2021). En endeløs strøm av samfunnsviten. [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2020). Paradokser i tillit til forskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Normann, Håkon Endresen & Tellmann, Silje Maria (2020). Trade unions as a force for continuity or a force for transformation: The Norwegian trade union’s interpretation of a just transition in a fossil fuel economy. Fulltekst i vitenarkiv
• Normann, Håkon Endresen & Tellmann, Silje Maria (2020). Trade unions as a force for continuity or a force for transformation: The Norwegian trade union’s interpretation of a just transition in a fossil fuel economy. Fulltekst i vitenarkiv
• Lyby, Lars & Tellmann, Silje Maria (2020). Forskningskommunikasjonens scenografi - og hva vi går glipp av når kommunikasjonen blir digital. Forskningspolitikk. ISSN 0333-0273. 43(4), s. 30–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2020). Societal impact seen from the user side: Knowledge brokers as gatekeepers of productive interactions. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2020). Hva vil brukerne av forskning ha? Fulltekst i vitenarkiv
• Kristiansen, Nina & Tellmann, Silje Maria (2020). Ideologi eller fakta - hvem er forskerne til for? [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Normann, Håkon Endresen & Tellmann, Silje Maria (2019). Trade unions as a force for stability or a force for transformation. Fulltekst i vitenarkiv
• Borlaug, Siri Brorstad; Tellmann, Silje Maria & Vabø, Agnete (2019). Mergers in higher education; the role of identity in integrating organizations and academic staff. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria & Dybdahl, Linn Meidell (2019). Forskning får verdi gjennom kommunikasjon. Forskning.no. ISSN 1891-635X. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2019). Forskersonen-panelene "Hvordan forske på forskningskommunikasjon og hva fant vi?" og "Hvordan kommuniserer forskere, brukere og kommunikatører?". Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2019). The societal impact of sociology in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2019). The organization and practice of co-production in research. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria; Gulbrandsen, Magnus & Høiland, Gry Cecilie (2019). Practices in Public Agencies’ R&D Departments. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2019). Myteknusing om forskningsformidling. Forskning.no. ISSN 1891-635X. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2019). Further research is needed! Teknovatøren. s. 23–25. Fulltekst i vitenarkiv
• Hovdhaugen, Elisabeth; Melin, Göran; Borlaug, Siri Brorstad & Tellmann, Silje Maria (2019). Staff attitudes towards NTNU-merger in Norway: The difference of feeling affected or not. Fulltekst i vitenarkiv
• Thune, Taran Mari; Gulbrandsen, Magnus; Tellmann, Silje Maria & Skogen, Kari-Elisabeth Vambeseth (2019). Kortreist kunnskap. Stat & Styring. ISSN 0803-0103. 29(2). Fulltekst i vitenarkiv
• Vabø, Agnete; Borlaug, Siri Brorstad & Tellmann, Silje Maria (2019). Større, sterkere og bedre? Utfordringer for å nå målene med Strukturreformen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Strukturreformen har endret det norske høyere utdanningslandskapet. Nye NTNU er nå Norges største universitet. Basert på følgeevalueringen av NTNU-fusjonen i perioden 2016-2018 løfter vi frem noen sentrale utfordringer for å nå målene med reformen på nasjonalt nivå: ulike organisasjons- og fagkulturer, tiltak for å bygge forskningsmiljøer, styring og ledelse av fusjoner, ulike arbeidsbetingelser og stillingsstruktur, og universitets/høgskole-demokratiet.

• Tellmann, Silje Maria & Andersen, Gisle (2018). Introduksjon: Ekspertene i kunnskapssamfunnet. Norsk sosiologisk tidsskrift. 2(5), s. 357–362. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2018-05-01. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Espen; Aksnes, D. W.; Børing, Pål; Tellmann, Silje Maria; Ramberg, Inge & Aanstad, Siri (2018). Pathways to Global Impact: Methodological challenges and possibilities in tracing the impacts of development research. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria & Vabø, Agnete (2018). Academic career trajectories in Norway and UK. Fulltekst i vitenarkiv
• Frølich, Nicoline; Røsdal, Trude & Tellmann, Silje Maria (2017). Professional educational programmes under pressure. Organisational challenges related to strengthening research. Fulltekst i vitenarkiv
• Skule, Sveinung; Tellmann, Silje Maria; Aamodt, Per O & Elken, Mari (2017). Akademia og arbeidslivet må fortsette samarbeidet. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria & Mangset, Marte (2017). The rise of consultants; pushing the notion of professionalism? Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2017). A hidden epistocracy on public committees? Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria & Elken, Mari (2017). Bridging the gap between professions and higher education institutions. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2016). Forskere i utvalg. sosiologen.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2016). Utvalgt og helt uavhengig? Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2016). Eksperter i offentlige utvalg. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria & Lassen, Kjersti (2016). Politikerne plukker forskning som passer deres egen agenda. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria (2016). Økt ekspertrepresentasjon i offentlige utvalg. Forskningspolitikk. ISSN 0333-0273. 39(3), s. 22–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Elken, Mari & Tellmann, Silje Maria (2016). Advocates and/or buffers: intermediary organisations and learning outcomes. Fulltekst i vitenarkiv
• Lødding, Berit; Tellmann, Silje Maria; Bungum, Berit; Vennerød-Diesen, Frida Felicia; Sølberg, Jan & Røsdal, Trude [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2019). Evaluering av Tett på realfag.Implementeringen. Delrapport 2. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015–2019). NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788232703715. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet evaluerer NIFU den nasjonale strategien Tett på realfag. Strategien skal bidra til økt kompetanse i realfag for barnehage og grunnopplæring i perioden 2015–2019. Foreliggende rapport, delrapport 2, er den andre av til sammen fire rapporter som samlet presenterer funnene fra NIFUs evaluering. Denne andre rapporten omfatter implementeringen av strategien.

• Borlaug, Siri Brorstad; Tellmann, Silje Maria; Langfeldt, Liv & Solberg, Espen (2019). The policy mix for knowledge transfer between science and industry in Norway : Case study contribution to the OECD Tip knowledge transfer and policies project. Nordic Institute for Studies in Innovation, Research and Education. ISSN 9788232704163. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This working paper presents the findings from a study of the policy mix for knowledge transfer between science and industry in Norway. The working paper was commissioned by the Ministry of Education and Research as a contribution to the OECD TIP knowledge transfer and policies project. The mandate for the study was to carry out a comprehensive mapping of policy instruments and their interactions, based on a template developed by the OECD. The goal of the project is policy learning on how to increase and tighten knowledge transfer between higher education institutions and working life.

• Tellmann, Silje Maria; Ulvestad, Marte E. S.; Reymert, Ingvild S; Gunnes, Hebe & Larsen, Even Hellan (2019). Karriere og arbeidsvilkår i norsk akademia : Resultater fra en survey blant vitenskapelig ansatte. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788232703753. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten belyser hvordan vitenskapelig ansatte i universiteter og høgskoler og forskningsinstitutter opplever noen sentrale aspekter ved egen arbeidssituasjon og oppgaver, karrierestruktur og organisering og styring i egen forskningsinstitusjon. Spørreundersøkelsen er gjennomført blant vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren og i instituttsektoren. Den gir således ikke et utenfrablikk, men gir uttrykk for de ansattes egne vurderinger av disse forholdene. Undersøkelsen inngår i en internasjonal spørreundersøkelse under navnet APIKS (Academic Profession In a Knowledge Society) som er sendt til vitenskapelig ansatte i 30 land i løpet av 2018. Samme internasjonale undersøkelse, med til dels samme spørsmål, ble gjennomført i Norge av NIFU for 10 år siden, den gang under navnet CAP (Changing Academic Profession).

• Borlaug, Siri Brorstad; Tellmann, Silje Maria; Melin, Göran; Hovdhaugen, Elisabeth & Vabø, Agnete (2018). Er NTNU på rett vei? Følgeevaluering av fusjonen. Delrapport 2. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788232703647. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  1.januar 2016 ble Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, slått sammen med høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. Styringsgruppen for fusjonen bestemte at det skal gjennomføres en forskningsbasert følgeevaluering, som følger fusjonsprosessen frem til 2019. Den overordnede oppgaven for evalueringen er å skaffe kunnskap om i hvilken grad fusjonen bidrar til å realisere formålene med fusjonen. I det følgende presenteres den andre delrapporten fra følgeevalueringen. Den tar for seg prosesser og tiltak for faglig integrasjon på tvers av de tidligere institusjonene.

• Frølich, Nicoline; Wendt, Kaja Kathrine; Reymert, Ingvild S; Tellmann, Silje Maria; Elken, Mari & Kyvik, Svein [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). Academic career structures in Europe : Perspectives from Norway, Denmark, Sweden, Finland, the Netherlands, Austria and the UK. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788232703180. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The higher education sector is increasingly important to society and national economies. Recruitment to academic positions, academic career prospects, and working conditions are critical issues in this regard. Importantly, academic career structures are characterised by different principles for organising academic careers which show distinct national variations. Currently the Norwegian academic career system is under discussion and the Ministry of Education and Research has appointed an expert committee (the Underdal committee) to consider the strengths and weaknesses of the Norwegian academic career system, whether changes are necessary, and to provide recommendations for improvement.

• Tellmann, Silje Maria; Aamodt, Per O; Elken, Mari; Larsen, Even Hellan & Skule, Sveinung (2017). Råd for samarbeid med arbeidslivet: En underveisevaluering. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788232702725. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norske universiteter og høgskoler ble fra 2011 pålagt å etablere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Formålet med denne underveisevalueringen er å undersøke om ordningen bidrar til økt og bedre samarbeid mellom universiteter og høgskoler og arbeidsliv, om samarbeidet blir mer strukturert og bedre forankret i institusjonenes planer og strategier og om RSAene bidrar til bedre og mer relevante gradsutdanninger og etter- og videreutdanningstilbud

• Røsdal, Trude; Nesje, Kjersti; Aamodt, Per O; Larsen, Even Hellan & Tellmann, Silje Maria (2017). Kompetanse i den kommunale barnevernstjenesten : Kompetansekartlegging og gjennomgang av relevante utdanninger. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788232703012. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag fra Bufdir har NIFU kartlagt kompetansen i de kommunale barnevernstjenestene i Norge, samt innholdet i bachelor- og masterutdanningene i barnevern og sosialt arbeid, inkludert relevante etter- og videreutdanningstilbud. Kartleggingen skal bidra til kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet med å styrke barnevernets kvalitet og kompetanse for fremtiden. Kartleggingen har tatt utgangspunkt i Bufdirs utredning av kompetansebehovene i den kommunale barnevernstjenesten.

• Solberg, Espen; Tellmann, Silje Maria; Aanstad, Siri; Aksnes, Dag W.; Ramberg, Inge & Børing, Pål (2017). Pathways to global impact : Tracing the impacts of development research funded by the Research Council of Norway. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788232702770. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This report presents the findings of a project commissioned by the Research Council of Norway (RCN). The main purpose of the project has been to capture and analyze the results and impacts of development research in Norway. Special attention has been devoted to RCN’s targeted programmes in this area during the last 20 years.

• Tellmann, Silje Maria; Lorentzen, Marte & Mausethagen, Sølvi (2016). Lærerrollen sett fra lærerperspektivet. OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ekspertgruppen om lærerrollens kartlegging av tidligere forskning på lærerrollen avdekket at det er gjort relativt lite forskning som tar utgangspunkt i lærernes egne beskrivelser av sitt arbeid og sin rolle. Formålet med denne undersøkelsen har derfor vært å utforske lærernes perspektiv på sin egen rolle innenfor skolen som organisasjon. Undersøkelsen bygger på kvalitative gruppeintervjuer med lærere i barneskolen, ungdomsskolen og i den videregående skolen i utvalgte kommuner og fylkeskommuner.

• Tellmann, Silje Maria (2016). Forsknings- og utdanningssamarbeid mellom Norge og India: En kartlegging. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788232702152. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oppdragsgiver for denne kartleggingen av forsknings- og utdanningssamarbeid mellom Norge og India har vært Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Både valg av spørsmål og respondenter for undersøkelsen er gjort av SIU, og videreutviklet i tett samarbeid mellom SIU og NIFU. Formålet med dette notatet er å gjøre rede for datainnsamlingsprosessen og presentere i korte trekke resultatene av kartleggingen.

• Tellmann, Silje Maria (2016). Experts in public policymaking: influential, yet constrained. HiOA. ISSN 9788293208976. Fulltekst i vitenarkiv
• Tellmann, Silje Maria; Røsdal, Trude & Frølich, Nicoline (2016). Gjennomgang av organisasjonsstrukturen ved UiT Norges arktiske universitet. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788232702190. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag for universitetsstyret ved UiT Norges arktiske universitet ble NIFU bedt om å fremlegge en analyse og vurdering av virksomhetens organisasjons- og styringsstruktur, og en anbefaling av ny organisasjonsmodell. UiT Norges arktiske universitet har gjennomført flere sammenslåinger før Strukturreformen ble annonsert i 2015.

• Tellmann, Silje Maria; Lorentzen, Marte & Mausethagen, Sølvi (2016). Lærerrollen sett fra lærerperspektivet: Notat til ekspertgruppen om lærerrollen. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788232701995. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kunnskapsdepartementet oppnevnte ekspertgruppen om lærerrollen den 27.07.2015. Formålet var å frembringe et kunnskapsgrunnlag som gir innsikt i og forståelse av den rollen dagens lærere har i skolen. Ekspertgruppen har etterspurt mer kunnskap om hvordan lærerne i dag vurderer sin egen rolle innenfor en organisasjon som er blitt langt mer kompleks og som derigjennom stiller nye krav til læreryrket. På oppdrag fra ekspertgruppen om lærerrollen har derfor NIFU i samarbeid med Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjennomført en kvalitativ studie av lærerrollen som tar utgangspunkt i lærernes egne beskrivelser av sitt arbeid og sin rolle. Store deler av dette notatet inngår også som et kapittel i ekspertgruppens rapport til Kunnskapsdepartementet.

• Frølich, Nicoline; Sivertsen, Gunnar; Gunnes, Hebe; Røsdal, Trude; Tellmann, Silje Maria & Olsen, Bjørn Magne [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2016). Kartlegging av FoU i fagmiljø som tilbyr korte profesjonsutdanninger: En kartlegging av ingeniør-, lærer- og helse- og sosialfagene. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788232702206. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  NIFU har på oppdrag for Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av FoU-virksomheten i fagmiljø som tilbyr korte, profesjonsutdanninger i ingeniør-, lærer- og helse- og sosialfagene. I rapporten tegnes nasjonale kart over forskningsfaglige tyngdepunkt i de tre fagområdene. Oppdraget skal bidra til å framskaffe kunnskapsgrunnlag for en prosess for arbeidsdeling i disse fagene som er varslet i Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet.

Se alle arbeider i NVA