Spesialrådgiver

Martin Svingen Refseth jobber med byplanlegging i Bydel Sagene

foto: privat

-Samfunnsgeografiens skalatenking gjør at man har et godt grunnlag for å se sammenhengende mellom overordnede planer og føringer og konkrete prosjekter i byplanlegging, sier Martin Svingen Refseth

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

Jeg fikk min nåværende jobb gjennom en ordinær søknadsprosess.

Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?

Temaet for masteroppgaven og mine erfaringer fra sommerjobb i Statens vegvesen og jobb som byggesaksbehandler i Plan- og bygningsetaten var nok viktige faktorer for at jeg fikk jobben.

I masteroppgaven undersøkte jeg makt og meningsmangfold i debatten rundt høyhus i byutviklingen i en mellomstor norsk by. Her fikk jeg anledning til å sette meg inn i arkitekturfaglige problemstillinger, det norsk plansystemet og tilhørende prosesser.

Hos Statens vegvesen jobbet jeg med hvordan man kunne skape en attraktiv skolevei for gående og syklende. Her fikk jeg kunnskap om trafikkplanlegging og grønn mobilitet.

Hos Plan- og bygningsetaten fikk jeg erfaring med hvordan man benytter plan- og bygningsloven med forskrifter og ulike typer planer som arbeidsredskap. Jeg fikk også kunnskap om offentlig forvaltning og om bredden av aktører innen byutvikling.

Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?

Mine hovedarbeidsoppgaver består i å saksbehandle reguleringsplaner og byggesaker, og overordnede planer som har med byplanlegging, transport og samfunnsutvikling å gjøre.

Bydelen er høringsinstans i mange saker og som bydelsplanlegger skal jeg skrive saksfremlegg og utforme forslag til høringsuttalelser som går videre til bydelspolitikerne for vedtak. Slik bidrar jeg med faglige innspill for å fremme bydelens lokale perspektiver og interesser i saker som angår nærmiljøet.

Videre følger jeg opp bydelspolitiske vedtak om fysiske tiltak i bydelen og bidrar med plan- og byggesakskompetanse i utviklingen av bydelens nærmiljøanlegg, torg og møteplasser.

Jeg er også sekretær for Miljø-, kultur og byutviklingskomitéen i bydelen.

Hva jobber du med akkurat nå?

Ved siden av forskjellige saksbehandlingsoppgaver og oppfølgning av forespørsler, jobber jeg med ulike prosjekter knyttet til parker, torg og møteplasser.

For tiden skjer det også mye på transportfronten med innføring av beboerparkering, opprustning og videreutvikling av sykkelveinettet og opprettelse av ny infrastruktur for sykkel. Her følger bydelen opp de pågående prosessene med innspill som gir tiltakene lokalpolitisk forankring og bidrar med kunnskap om lokale forhold. For eksempel har jeg og en kollega vært ute og kartlagt areal for sykkelparkeringsplasser på kommunal grunn slik at vi kan spille inn forslag til nye sykkelparkeringsplasser til Bymiljøetaten.

Hvordan bruker du samfunnsgeografiutdanningen i jobben din?

I jobben må jeg forholde meg til et bredt spekter av temaer og faglige problemstillinger. Da er det godt å ha erfaring fra studiene i å analysere store mengder kompleks informasjon og å kunne stille spørsmål ved mine egne oppfatninger og konklusjoner. Samfunnsgeografien gitt meg en grunnforståelse for flere faglige tema som gjør at jeg har hatt et godt grunnlag for å lære mer om byutvikling og planlegging.

I møtet med aktører med ulike fagbakgrunner og forskjellige interesser gir bygeografiens brede tilnærming til fagområdet et godt utgangspunkt til å forstå ulike posisjoner og være en slags "oversetter" mellom ulike fagdisipliner. Samfunnsgeografiens skalatenking gjør også at man har et godt grunnlag for å se sammenhengende mellom overordnede planer og føringer og konkrete prosjekter. Slik gir samfunnsgeografiutdanningen et godt utgangspunkt for å forstå de komplekse relasjonene og prosessene innen byutviklingen og plansystemet.

Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

Mine beste tips er å bygge erfaring gjennom engasjement utenfor studiene og relevant sommerjobb. Å skrive en master med et tema og fordypning som gir relevant kunnskap om det fagområdet du tror at du har lyst til å jobbe med i fremtiden er et god ide.

Det er nok også en god ide å tilknytte seg et eksternt miljø i arbeidet med masteroppgaven, slik at man får bygget kontaktnettverk og får en smak på hvordan verden fungerer utenfor Blindern.

Da jeg søkte jobb fikk jeg veldig mye ut av søknadskurs og intervjukurs på Karrieresenteret, så jeg vil også anbefale å benytte disse.

 

Publisert 4. apr. 2017 09:33 - Sist endret 11. mars 2021 14:32