Landbruksrådgiver

Mari Gjengedal er landbruksrådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus

foto: Jeremie Giniaux-Kats

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

Jeg gikk gjennom en vanlig søknadsprosess. Stillingen ble utlyst ikke lenge etter at jeg ble ferdig med mastergraden min, så det var en veldig bra timing. Etter at jeg hadde sendt søknad, ble jeg innkalt til intervju, og det var egentlig det. Det var mange søkere om jobben, så jeg følte meg utrolig heldig som fikk tilbudet!

Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?

Først og fremst tror jeg min interesse og erfaring fra fagfeltet var viktig.

Jeg hadde ingen erfaring med forvaltning og saksbehandling, men jeg hadde mye erfaring med arbeid med landbrukspolitikk og organisasjonsarbeid. Samtidig som jeg tok masteren min, var jeg leder på fulltid for den frivillige miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire, som blant annet jobber mye med internasjonale matsikkerhetsspørsmål. Jeg har også alltid hatt deltidsjobber ved siden av studiene, blant annet innenfor flere landbruksorganisasjoner, og jeg kjente derfor godt til hva som rørte seg innenfor det norske miljøet.

Det var nok et pluss at jeg hadde skrevet masteroppgave om klimasmart landbruk, og dermed kunne vise en faglig bredde.

Under intervjuet kunne jeg reflektere rundt ulike faglige problemstillinger, og diskutere hvordan jeg ville håndtere ulike rolleforventninger.

Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?

Hos Fylkesmannen jobber jeg hovedsakelig med jordvern og plansaker. Kommunene i Oslo og Akershus sender inn mange saker, alt fra små dispensasjoner, reguleringsplaner og helt til store kommuneplaner, til oss på høring. Min jobb er å vurdere sakene etter plan- og bygningsloven og andre relevante lover, og sørge for at planprosessene ivaretar nasjonal politikk og gjeldende føringer for jordvern og landbruk på en god måte. Jeg får også være med på en del interessante fagseminarer og møter med kommunene.

Hva jobber du med akkurat nå?

I år er det mange av kommunene som skal rullere kommuneplanene sine, så dette kan være mye arbeid. I disse prosessene lages det mange og ofte omfattende dokumenter, blant annet kommunedelplaner, arealstrategier og konsekvensutredninger, som skal bidra til at man kan se helhetlig og langsiktig på den totale arealbruken innenfor kommunen. Det kan være krevende å sette seg godt nok inn i hver kommune og vite hva slags problemstillinger som gjelder for dem. Samtidig er dette også noe av det som gjør jobben givende - det er alltid nye problemstillinger som dukker opp, og jeg føler jeg lærer noe hele tiden.

Hvordan bruker du samfunnsgeografiutdanningen i jobben din?

Noe av det viktigste jeg lærte gjennom studiene, var analytisk evne, gode skriveferdigheter og logisk stringens. Gode rapporter og uttalelser skal ha en sammenheng - hode og hale - det skal være en tydelig rød tråd, og budskapet skal komme klart fram.

Som statsansatt er det viktig å kunne ha en tydelig og saklig kommunikasjon, og mye av dette lærte jeg gjennom studiene.

I tillegg er det helhetlige og systemorienterte perspektivet fra samfunnsgeografien viktig - at man evner å se ting i sammenheng og vite hvordan de påvirker hverandre. Ikke minst vil jeg si at landbruk er et høyst samfunnsgeografisk tema. Landbruk er jo den næringen som er aller mest geografisk forankret. All mat produseres på et sted, og det er ikke bare bare å flytte på den skogen, det jordet eller det kulturlandskapet. Landbruket er et resultat av hvordan mennesker og naturen har utviklet seg sammen over hundrevis av år. Samfunnsgeografien hjelper meg å forstå de unike problemstillingene ved landbruket, og hvordan disse virker sammen med samfunnet forøvrig.

Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

Mitt beste tips er å skaffe seg erfaringer utenom lesesalen.

Jeg studerte i mange år og fikk grader i både samfunnsgeografi, sosiologi og psykologi. Studiene var lærerike og givende, og det er et privilegium å kunne holde på med ting man syns er interessante, men ikke minst var studietiden verdifull fordi jeg hadde friheten til å få mange erfaringer utenom. Det tror jeg er det viktigste som gjør at jeg kan skille meg ut blant andre i søknadsbunken i dag. I dag er arbeidsmarkedet såpass konkurransepreget at det ofte ikke er nok med bare studier selv om du har aldri så gode karakterer. Og det er ikke spesielt morsomt å bare sitte og lese heller. Livet er for kort til å ikke bruke det på tingene man virkelig engasjerer seg for.

Så - finn noe som engasjerer deg, som du syns er spennende og som kan gi deg de praktiske ferdighetene og erfaringene studiene ikke kan tilby.

Ikke bare gir det deg masse kunnskap, mestringsfølelse og et verdifullt nettverk, men framtidige arbeidsgivere kan også se at du klarer å disponere tiden din godt, at du er engasjert og at du er villig til å gå det ekstra skrittet for å nå dine mål.

 

Publisert 26. apr. 2017 10:07 - Sist endret 11. mars 2021 14:32