De fleste mennesker ønsker seg et langt og godt liv. Dette prosjektet fokuserer på hva som gjør livet godt å leve. Livskvalitet kan inkludere hverdagsglede, livstilfredshet, lykke, engasjement, mestring, mening og fravær av psykiske problemer. Hvilke prosesser og faktorer bidrar til utvikling og opprettholdelse av god livskvalitet?
Sosiale relasjoner spiller en viktig rolle for livskvaliteten. Mennesket er fundamentalt sosialt, vi fyller våre tanker og dager med andre mennesker – vi er Homo Sociabilis. God tilknytning, sosial støtte, følelsesmessige bånd, relasjonell trygghet og fellesskap er relatert til opplevelse av god livskvalitet. Tilsvarende kan konflikter, utrygghet og brudd medføre risiko for psykiske vansker og redusert livskvalitet.
Vi vet fremdeles lite om årsaksmekanismene og prosessene som forklarer sammenhenger mellom sosiale relasjoner og livskvalitet. Forårsaker gode relasjoner god livskvalitet, eller skaper god livskvalitet gode relasjoner? Er det bakenforliggende faktorer som påvirker begge livsområdene? Og hvilke aspekter ved hvilke relasjoner er av størst betydning?
Tidligere studier har vist at både genetiske og miljømessige faktorer påvirker livskvalitet. Meta-analyser viser en arvelighet på 30-40%. Men vi vet lite om hvordan genene virker. I tillegg til å påvirke indre fysiologiske og mentale prosesser kan genetiske faktorer også virke gjennom å forme vårt sosiale miljø. Vi undersøker hvilken rolle gener og miljøfaktorer spiller for sosiale relasjoner og multi-livskvalitet, og hvordan de samspiller over tid.
Studiene i prosjektet har blant annet vist hvordan en generell underliggende h-faktor (‘happiness’) kan forklare sammenhengen mellom ulike livskvalitetskomponenter som livstilfredshet, positiv og negativ affekt, gode sosiale relasjoner, autonomi og velfungering. Denne generelle faktoren påvirkes både av genetiske og miljømessige forhold. Ved hjelp av nettverksmodeller har vi undersøkt en rekke aspekter ved miljøet og finner spesielt at støttende relasjoner og fravær av diskriminering har unike assosiasjoner med livskvalitet, angst og depresjon. Ved å analysere familie-trioer (mor-far-barn) har vi vist hvordan psykisk helse påvirkes ikke bare av egne gener, men indirekte også av andre familiemedlemmers genetiske faktorer. Prosjektet har videre vist at arveligheten for livskvalitet er lavere globalt enn innen enkeltland, og at nasjonale faktorer representerer et viktig felles miljø.
Prosjektet benytter primært data fra den norske Mor, Far og Barn-studien (MoBa) og fra tvillingundersøkelser. Prosjektet gjennomføres ved forskningssenteret Promenta, ved Psykologisk institutt, UiO, og Folkehelseinstituttet.
