Promenta Wellbeing Lab er en ledende norsk forskningsenhet som arbeider for å utvikle en helhetlig og kausalt informert vitenskap om menneskers livskvalitet. Vi kombinerer forskning i den internasjonale forskningsfronten med et tydelig mål om anvendt relevans. Gjennom tverrfaglige perspektiver og avanserte empiriske metoder undersøker vi samspillet mellom individuelle, sosiale, miljømessige og genetiske forhold. Særlig opptatt er vi av sosiale relasjoner og sosiale prosesser – og av betydningen de har for gode liv over tid. Forskningen vår bidrar både til begrepsutvikling og måling, bedre forståelse av årsaksprosesser gjennom livsløpet og utvikling av tiltak som kan styrke livskvalitet på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.
Vår forskning
Forskningen vår på menneskelig lykke og livskvalitet; på gode liv omfatter følgende sentrale områder:
Begrepsutvikling og måling: For å kunne fremme livskvalitet må vi også forstå hva vi mener med begrepet, og hvordan det best kan måles. Vi utvikler og videreutvikler teoretiske, empiriske og metodologiske modeller som kan gi et godt grunnlag for forskning, tiltak og politikkutforming.
Forskningen vår kombinerer innsikt fra blant annet filosofi og psykologi for å utvikle helhetlige modeller for menneskelig livskvalitet. Vi undersøker blant annet hvordan ulike sider ved livskvalitet og psykologisk motstandskraft henger sammen, hvilken betydning verdier har, og hvordan livskvalitet forholder seg til psykisk helse og psykiske plager.
Sosiale relasjoner og prosesser: Mennesker lever livene sine i relasjon til andre. Derfor står sosiale relasjoner, fellesskap og sosiale prosesser sentralt i forskningen vår.
Vi undersøker hvordan sosiale og individuelle faktorer virker sammen og former livskvalitet og psykisk helse – fra øyeblikk til øyeblikk, gjennom livsfaser og på tvers av generasjoner. Vi studerer blant annet relasjoners betydning for psykisk motstandskraft, familieliv og livskvalitet i svangerskapet og småbarnsperioden, samspillet mellom gener og sosiale omgivelser, og hvordan sosiale prosesser inngår i og påvirkes av tiltak for å fremme gode liv.
Kausale prosesser, genetiske og miljømessige faktorer og utvikling: Vi undersøker hvilke prosesser som former livskvalitet gjennom livet, og hvordan genetiske, sosiale og andre miljømessige faktorer virker sammen over tid. Et sentralt utgangspunkt er behovet for mer robust kunnskap om hva som faktisk bidrar til livskvalitet, utover sammenhenger som observeres i enkeltstudier. Vi utvikler og anvender kausale modeller og forskningsdesign som kan styrke grunnlaget for å identifisere slike prosesser, og undersøker både stabilitet og endring i livskvalitet over ulike tidshorisonter.
Pågående forskning undersøker blant annet hvordan genetiske og miljømessige faktorer henger sammen med livskvalitet og sosiale relasjoner, hvilken rolle sosiale relasjoner spiller i prosessene som former livskvalitet, og hvordan genetisk konfundering kan håndteres for å styrke identifiseringen av kausale miljøprosesser.
Fremming av livskvalitet og intervensjoner: Vi utvikler og evaluerer tiltak for å fremme livskvalitet og psykisk helse på tvers av nivåer og livsfaser – fra strukturelle og universelle initiativer til målrettet individuell støtte. Vi er særlig opptatt av transdiagnostiske tilnærminger og fellesfaktorer som kan fremme livskvalitet og psykisk helse på tvers av utfordringer og kontekster. Pågående forskning omfatter blant annet skole- og læreplanbaserte programmer, tiltak for å styrke familie- og omsorgsmiljøer, og tilgjengelige tilbud for enkeltpersoner, inkludert digitale verktøy og kurs. Vi undersøker både effekten av tiltakene og prosessene som kan bidra til endring, med mål om å utvikle kunnskapsbaserte, skalerbare løsninger som fremmer gode liv gjennom hele livsløpet.
Slik arbeider vi
Vårt arbeid har en tverrfaglig tilnærming, der vi integrerer perspektiver og metoder fra psykologi, filosofi, genetikk og beslektede fagområder. Mye av forskningen vår bygger på unike, genetisk informative longitudinelle datasett tilgjengelig i Norge, blant annet Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) og Det norske tvillingregisteret, kombinert med avanserte analysemetoder. I tillegg benytter vi randomiserte kontrollerte studier for å evaluere helsefremmende strategier på tvers av befolkningsgrupper og kontekster.
