– Det er jo et kjempehyggelig klapp på skulderen å få. Ikke minst er det godt å vite at arbeidet vårt med å analysere det norske demokratiet får oppmerksomhet på aller høyeste politisk hold, sa professor ved Institutt for statsvitenskap, Carl Henrik Knutsen, da vi snakket med ham etter at ststministeren hadde talt.
"Alle" var der, som man sier: Statsministeren, kunnskapsministeren, rektor, redaktører, journalister, byråkrater, forskere fra ulike fagdisipliner; både internasjonale og norske, representanter fra ungdomsorganisasjoner og interesseorganisasjoner, folk fra kulturlivet, studenter og ikke minst; flere titalls rektorer fra Oslo-skolen.
UiO:Demokrati har lykkes med å gjøre Demokratikonferansen til et årlig "must"; en møteplass for alle som er opptatt av demokratiet og hvordan vi kan motvirke økende antidemokratiske tendenser.
I år var man innom temaer som hvorvidt det er grunn til å feire at det amerikanske demokratiet fyller 250 år i år, FNs svekkede posisjon, sosiale mediers og falske nyheters innvirkning på demokratiet, viktigheten av evnen til å lese og tenke analytisk, skolens rolle, pressens rolle, vitenskapens rolle og mer.
135 land like demokratiske
Carl Henrik Knutsen tok i år som i fjor tempen på demokratienes situasjon i verden. Ti land har blitt klart mer demokratiske enn de var før, mens hele 34 land har gått tydelig i antidemokratisk retning, kunne han fortelle.
– Stabilitet er imidlertid fortsatt normen. Hele 135 land er omtrent like demokratiske som de var for ti år siden. Og verden er langt mer demokratisk enn den var for 100 år siden, presiserte Knutsen. Han mente imidlertid at det er bekymringsfylt at demokratiet er i systematisk tilbakegang i store land som USA, India, Tyrkia og Indonesia.
– Ytringsfriheten og mediene er særlig truet i disse landene. Dette ser vi ikke minst i USA, der fallet på alle demokratibarometre er dramatisk, sa demokratiforskeren
Carl Henrik Knutsen minnet imidlertid om at demokratier generelt er svært robuste; ikke minst det norske. Sist gang han og kollegaene leverte en Tilstandsanalyse av det norske demokratiet (TinDe) på oppdrag fra Kommunal- og distrikts departementet (KDD) var i 2023. Den neste kommer i 2027.
Kan snu
Tore Wig, også profilert professor i statsvitenskap og demokratiforsker ved UiO, tok sammen med USA-kjenner førsteamanuensis Hilde E. Restad fra Oslo Nye Høyskole for seg demonteringen av det amerikanske demokratiet; hvor langt den er kommet og om den kan bygges opp igjen. I følge den siste statusrapporten fra den anerkjente undersøkelsen Varieties of Democracy (V-Dem), kan ikke USA lenger klassifiseres som et liberalt demokrati.
Wig har imidlertid håp om at dette kan snu; Blant annet fordi president Donald Trump blir mindre og mindre populær – både ute og ikke minst hjemme. Dette snakket han om på konferansen og også i podkasten Universitetepodden: Alle lamper blinker rødt, men demoktratiforsker tror USA kan snu.
Alt som skjer i USA, har overspill på oss
Statsminister Jonas Gahr Støre minnet i sin innledning og i samtalen med leder for UiO:Demokrati Tore Rem om at tilliten i Norge er høy, men at vi må beskytte oss mot falske nyheter og polarisering.
– Alt som skjer i USA, har overspill på oss. Vi må være på vakt, advarte statsministeren, og understreket av vi må forvente stadig mer valgpåvirkning fra ulike aktører "som ikke vil oss vel".
Sofistikerte metoder for å påvirke valg og raskt skape illusjon av støtte til politikere og partier som i realiteten har liten oppslutning ble også belyst på konferansen. Jonas Kunst, professor i kommunikasjon på BI og professor 2 ved Psykologisk institutt ved UiO, viste oss blant annet den demokratiske trusselen massemanipulasjon ved hjelp av KI representerer.
Dette innebærer blant annet å fabrikkere en enighet som ikke er der, målrettet hets, og desinformasjon som vedvarer og inkorporeres til senere.
Må tåle kritiske ytringer internt
Rektor Ragnhild Hennum snakket både i sin innledning og i samtale med forknings- og høyere utdanninngsminster Sigrun Aasland om akademias og vitenskapen viktige rolle i å styrke demokratiet.
– Kunnskap og evnen til kritisk tenkning er helt grunnleggende . Som universiteter må vi gå foran og tillate at det er svært høyt under taket. Ikke minst må vi tåle kritiske ytringer internt, sa Hennum.