Frokostmøtet arrangeres årlig av ØI og NFS, kort tid etter statsbudsjettet legges frem. Foredragsholderne er blitt utfordret på å belyse ulike perspektiver på statsbudsjettet. Publikum var engasjerte og fikk muligheten til å stille spørsmål og gi kommentarer etter hvert innslag.
Budsjettet i lys av perspektivmeldingen
Ragnhild Schreiner, førsteamanuensis ved Økonomisk institutt, UiO, var først på scenen. Hun vurderte statsbudsjettet i lys av perspektivmeldingen fra 2021. Schreiner viste til at målet om omstilling i perspektivmeldingen kan undergraves ved at det i statsbudsjettet satses mer på utvalgte næringer og dette kan låse inn folk i jobber som ikke er produktive nok. Spesifikke tiltak og forsøksordninger, som økte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak og tilrettelagt arbeid, arbeidsrettet oppfølging for personer utenfor arbeidslivet, samt lønnstilskudd for utsatte unge kan ha en positiv effekt, men krever nøye oppfølging.
-Tiltakene som gjennomføres må følges opp systematisk og evalueres i lys av de målene regjeringen har satt seg, sa Ragnhild Schreiner under frokostmøtet om statsbudsjettet.
Tar vi hele landet i bruk?
Simen Markussen, direktør ved Frischsenteret, så nærmere på arbeidsmarkedet. Han stilte spørsmål om statsbudsjettet var det rette budsjettet til rett tid, og om de fremlagte virkemidlene er tilstrekkelige for de utfordringene vi står overfor i arbeidsmarkedet. Selv om det er store ambisjoner om økt sysselsetting, viste Markussen at en stor andel av arbeidsstyrken allerede er i arbeid, og dermed er det lite tilgjengelig arbeidskraft. Det har likevel vært en negativ utvikling i utenforskap. De som står utenfor arbeidslivet er nå, i følge Markussen, lengre unna arbeidsmarkedet enn tidligere. Deres utenforskap har også blitt mer permanent. Arbeids- og inkluderingsdepartementets sitt budsjett inneholder ulike tiltak for kapasitetsbygging, som å gi lønnstilskudd til utsatte unge. Markussen bemerket at selv om disse tiltakene kan ha betydning, er det fortsatt mer som kan gjøres for å styrke mulighetene for eldre arbeidstakere.
-Er det et paradoks at i en situasjon hvor vi sårt trenger mer arbeidskraft først og fremst «investerer» i ytelser som mottas for å ikke jobbe? - Simen Markussen, under frokostmøtet om statsbudsjettet.
Et budsjett for vekst?
Karl Harmenberg, førsteamanuensis ved Økonomisk institutt, UiO, så på økonomisk vekst. Han påpekte at i de siste tjue årene har det vært tilsvarende vekst i Europa, USA, Skandinavia og Norge. Nye teknologier kan føre til betydelig vekst og forbedring i ulike sektorer, men at det bør og være en vurdering om slike innvesteringer er økonomisk holdbart. I følge Harmenberg er det var viktig at ikke alt trenger å være store prestisjeprosjekt og at «mislykkede» prosjekt også kan være bidrag til innovasjon.
En handlingsregel til besvær?
Øystein Olsen, tidligere sentralbanksjef, snakket om hvordan ekspansiv finanspolitikk kan gi høye renter. Han drøftet også at en svak og sterk krone har sine fordeler og ulemper. Han mente at handlingsregelen har mistet sin relevans som retningslinje for årlig budsjettpolitikk. Bruken av oljepenger bør modereres og ikke automatisk øke med fondets vekst. Finanspolitikken må justeres i henhold til konjunkturene, slik den ble gjort før 2001. I tillegg bør videre bruk av fondsmidler forbeholdes spesifikke satsninger.
