Arbeidstilbudselastisiteten, som oftest målt ved elastisiteten til skattbar inntekt (ETI), er en sentral parameter for å forstå effekten av skattereformer og måle offentlige kostnader ved velferdsprogrammer slik som arbeidsledighets- og uføretrygd. Å estimere denne arbeidsutbudselastisiteten empirisk har en lang tradisjon innen offentlig økonomi, men forskningen har gitt sprikende resultater. Å forstå hvorfor er viktig for om og hvordan regjeringer kan påvirke arbeidstilbudsresponsen med politikk (se f.eks. Slemrod og Kopczuk, 2002) og for utformingen av optimal skatte- og velferdspolitikk (se f.eks. Farhi og Gabaix, 2020), og er derfor en sentral oppgave for økonomifaget. Samtidig står mange arbeidstaker ovenfor betydelige svingninger i inntektene både innad i og på tvers av år, et fenomen som har fått relativt lite oppmerksomhet i økonomisk litteratur, til tross for at det antakelig påvirker en arbeidstakers mulighet til å reagere på skatteinsentiver.
Litteraturen har foreslått en rekke mulige forklaringer for de heterogene - og ofte svake - responsene på skatteinsentiver. En allment anerkjent forklaring er at folk står overfor en rekke optimiseringsbarrierer. Disse barrierene inkluderer timebegrensninger pålagt av bedrifter eller fremforhandlet av fagforeninger, som gjør det kostbart eller vanskelig å finne en jobb med ønsket antall timer, både når det gjelder penger og tid. Misoppfatninger om skatte- og velferdssystemene har vist seg å spille en viktig rolle, siden arbeidsinsentiver i sosiale programmer ofte er basert på komplekse og ikke-linære skattesystemer, og er utsatt begrenset av mangel på informasjon, kognitiv kapasitet eller referanseavhengighet. Evnen til å forstå komplekse arbeidsinsentiver avhenger av individenes arbeidsforhold, for eksempel stabilitet og forutsigbarhet av månedlig inntekt. Videre kan folk være villige til å arbeide med høye marginalskattesatser på grunn av høy marginal nytte av konsum eller likviditetsbegrensninger.
Tilsvarende kan individer tidlig i karrieren være villige til å betale høyere skatter i bytte mot raskere karrierevekst. Fremtidige inntektsforventninger kan forme individers arbeidsresponser gjennom den potensielle dekningen fra arbeidsledighets- og uføretrygdsprogrammer. Til slutt kan variasjon i empiriske metoder forklare noe av den observerte heterogeniteten i estimatene.
Samtidig møter de fleste arbeidstakere systemet for forskuddskatt mye oftere enn det reelle skattesystemet, ettersom de fleste får forskuddsskatt trukket hver måned, men bare interagerer med skattesystemet ved innlevering av selvangivelsen. Dermed kan folk misoppfatte forskuddsskatt som det faktiske skattesystemet, en viktig og lite studert mekanisme som kan endre hvordan skatter påvirker arbeidsutbudet.
Det første målet med dette prosjektet er å gi en omfattende studie av de ulike friksjonene som former arbeidsutbudsresponsen på skatter og avgifter, og utforske implikasjonene av denne heterogeniteten for velferd og utformingen av optimale skatte- og velferdssystemer. Den brede undersøkelsen av heterogenitet i arbeidstilbudsresponser og forklaringsmekanisker har betydelig potensial til å forbedre vår forståelse av hva som former atferdsresponser til skatter når, for hvem og hvorfor.
I den første arbeidspakken (WP1) vil vi gjøre en omfattende analyse av arbeidsutbudsrespons på skatter og det sosiale sikkerhetsnettet, og sammenligne estimater på tvers av en rekke ytelser og undergrupper for å undersøke hvilke av de potensielle mekanismene som er i spill. Videre gjør unike norske registerdata og kvasi-eksperimentell variasjon i forskuddsskatt – samtidig som vi holder reelle skatter fast – oss i stand til å gi nye bevis på om og hvordan forskuddss påvirker arbeidsutbudsresponsen.
I den andre arbeidspakken (WP2) fokuserer vi på rollen til inntektsvolatilitet innenfor og på tvers av år, og rollen dette har i å forme arbeidsutbudselastisitet til skattlegging. I denne arbeidspakken dokumenterer vi først viktigheten av inntektsvariasjon innenfor og på tvers av år i Norge og USA, og går deretter videre til å evaluere hvordan dette former arbeidsutbudsresponsene. Vi vil teste betydningen av informasjon og inntektsvolatilitet ved å utnytte en unik kombinasjon av kvasitilfeldig tilgang til informasjon om arbeidsinsentiver og stabiliteten i det økonomiske miljøet samt tverrsnittsvariasjon i inntektsvolatiliteten som individer står overfor. Sammen har de foreslåtte arbeidspakkene som mål å gi et bredt innblikk i faktorene som former folks respons på insentiver i skatte- og ytelsessystemene som er sentrale for beslutningstakere og akademikere.
