I 1950 fikk kvinner i rike land i gjennomsnitt rundt 2,5 barn. I dag er tallet 1,4. Fallet i fødselstallene er en av de største samfunnsendringene i vår tid, og konsekvensene er store: Færre i arbeidsfør alder skal forsørge stadig flere pensjonister, og velferdsstaten blir vanskeligere å finansiere. Regjeringen har satt ned et eget utvalg for å finne ut hvorfor fødselstallene faller og hva som kan gjøres. HOWFER (Housing, Wealth, and Fertility in High-income Societies) studerer en forklaring som har fått lite oppmerksomhet i forskningen: Boligmarkedet og fordelingen av formue. Siden 1990-tallet har boligprisene i mange rike land mer enn doblet seg i forhold til inntektene. Unge bor trangere enn før, og prisveksten har flyttet formue fra dem som skal kjøpe bolig til dem som allerede eier – i praksis fra unge til eldre. Spørsmålet vi stiller, er ganske enkelt: Hvor mye av fallet i fødselstallene kan skyldes dyrere boliger og en skjevere fordeling av formue?
Færre barn – og flere uten barn
Fallende fødselstall handler om to ting. Familier får færre barn enn før, og flere blir aldri foreldre. Forskningen har stort sett undersøkt det første. HOWFER legger like stor vekt på det andre. Nye tall fra Norge viser at økningen i barnløshet særlig gjelder dem som forblir enslige store deler av tiden fram til de er 45 år, og at økningen er størst blant menn. Barnløse sparer også mer enn de som har barn. For å forstå fødselstallene må vi altså også forstå hvorfor flere forblir enslige.
Tre delprosjekter
Boligpriser og fødselstall. Vi anslår hvordan endringer i boligprisene påvirker beslutningen om å få barn og skiller mellom to mekanismer: At dyrere bolig gjør husholdningene fattigere enn de ellers ville vært fordi de må betale mer for boligen, men også fordi økte boligpriser endrer den relative prisen på det å ha barn i forhold til andre goder. For å identifisere sammenhengene bruker vi blant annet innstrammingene i boliglånsforskriften, lottogevinster og tyske husleiereguleringer. Vi undersøker også den motsatte retningen – hvordan det å få barn påvirker boligvalg, forbruksvaner og arbeidstilbud.
Barnløshet og enslighet. Vi utvikler en teoretisk modell for hvordan folk finner partnere og bestemmer seg for å få barn, der formue, inntekt og karriereutsikter påvirker hvem som er attraktive som medforeldre. En sentral idé er at enslige sparer for å kunne stille sterkere på partnermarkedet. Det kan forklare både den høye spareraten blant barnløse og at familiedannelsen utsettes.
Politikk og langsiktige konsekvenser. Basert på de empiriske resultatene vil vi bygge modeller for å teste ulike familiepolitiske tiltak – barnetrygd, barnehagesubsidier, boligbeskatning, kredittregulering – og undersøke om tiltak som virket tidligere virker dårligere i dag fordi boligprisene har blitt så høye. Vi ser også på om samspillet mellom boligpriser og befolkningsvekst kan skape langvarige «feller» med høye boligpriser og lave fødselstall.
Norske data gir unike muligheter
Norge er et velegnet sted å studere disse spørsmålene. Formuesskatten gjør at vi har detaljerte opplysninger om husholdningenes formue, bolig og porteføljer tilbake til 1967, og Folkeregisteret knytter hvert barn til begge foreldrene. Dermed kan vi følge hele befolkningen gjennom utdanning, jobb, boligkjøp, samliv og barnefødsler – noe som ikke er mulig i de fleste andre land.
