– Selv om formålet er å verne miljøet, bør subsidier innføres med varsomhet, advarer forskerne i artikkelen.
Den internasjonale forskergruppen, med Kathleen Segerson, økonomiprofessor ved Universitetet i Conneticut, som hovedforfatter, påpeker at subsidier har minst to ulemper: De er politisk vanskelige å avskaffe, selv når de fungerer dårlig - og de kan ha uheldige bivirkninger, selv når subsidiene er ment å fremme miljøvennlig atferd.
– Når statlige subsidier tas i bruk, bør de derfor introduseres sammen med en plan for oppfølging, evaluering og eventuell avslutning, understreker Kathleen Segerson.
Trapper opp subsidier samtidig som det trappes ned
Globalt har subsidier bidratt til en rekke miljøproblemer, påpeker forskergruppen, slik som overfiske, avskoging, nitrogenutslipp i landbruket og utslipp fra fossile brensler.
De understreker samtidig at subsidier kan være et kraftfullt virkemiddel for å fremme miljø- og bærekrafts- mål.
– For eksempel omfatter USAs Inflation Reduction Act fra 2022 millarder av dollar i subsidier til elbiler, fornybar energi og energisparing, skriver de, og påpeker at dersom bruk av miljøavgifter ikke er politisk mulig, kan bruk av subsidier være et nest-best alternativ selv når de har miljøskadelige bivirkninger.
Kan føre til mer bruk
– Subsidier er politisk enklere å innføre enn avgifter, og brukes derfor ofte også når avgifter ville vært bedre egnet, sier medforfatter og økonomiprofessor Karine Nyborg ved Universitetet i Oslo.
Hun viser til at de som vil motta en foreslått subsidie har sterk interesse i å støtte opp om ordningen, mens kostnadene gjerne fordeles på så mange at hver enkelt har liten grunn til å protestere.
– Dette gjør det også vanskelig å fjerne subsidier som allerede er innført, selv når de ikke fungerer så godt, sier Nyborg.
Økonomiprofessoren tar vindkraft som ett eksempel:
– Hvis vindkraft subsidieres i et land med mye kullkraft, så favoriseres vindkraft foran den mer forurensende kullkraften. Men samtidig blir kraft generelt billigere å bruke. Og det kan igjen føre til økt bruk av kraft totalt sett, noe som er miljømessig uheldig. Også vindkraft gir jo miljøskader, forklarer hun.
Norge best i klassen på el-biler
Noen aktiviteter, slik som utvikling av miljøvennlig teknologi, kan gi samfunnsmessige fordeler utover de mulige gevinster for dem som driver med aktiviteten. Forskerne peker på at subsidier fungerer godt i slike situasjoner. På samme måte kan subsidier være hensiktsmessige for å «vippe» samfunnet fra et teknologisk system til et annet, for eksempel fra bensin- og dieselbiler til elbiler.
– Ingen andre land har på samme måte lyktes med en overgang fra bensin- og dieseldrevne biler til elbiler som Norge. Det skyldes blant annet lavere avgifter, blant annet moms, for elbiler. Dette kan ha vært nødvendig for å overvinne ulempene for tidlige elbil-eiere, som få ladestasjoner og dårlig tilbud av verkstedtjenester, sier Karine Nyborg.
Bør gradere avgifter etter grad av forurensning
Men som for kraft-eksempelet over: Subsidiering av elbiler favoriserer ikke bare elbiler framfor andre biler, det favoriserer også privatbilisme i forhold til kollektivtransport, sykling og gange, ifølge økonomiprofessoren.
– Bilavgiftene bør reflektere hvor forurensende de ulike biltypene er. Når overgangen til elbiler først har skjedd, er det liten grunn til å støtte elbiler utover dette. All privatbilisme har negative miljøvirkninger, også elbiler, konkluderer Karine Nyborg.
Produkt av tverrfaglig samarbeid og øytur
Science-artikkelen er ett resultat av et langvarig samarbeid mellom økonomer og økologer fra alle verdensdeler, og er finansiert av Beijer-instituttet for Økologisk Økonomi ved Vitenskapsakademiet i Sverige.
En helg hvert år møtes forskerne halvannet døgn på den lille øya Askö i skjærgården utenfor Stockholm. De senere årene har også psykologer og geografer kommet til. Karine Nyborg har vært med siden 2011. Det er andre gang hun er med på at workshopen resulterer i en artikkel i Science, selv om samarbeidet som regel munner ut i en eller annen from for publikasjon.
Hun synes denne formen for intensivt tverrfaglig samarbeid er fruktbart:
– Første dag på øya er debatten gjerne et eneste kaos. Ingen ser helt hvor vi skal, det mylder av tilsynelatende urelaterte ideer og argumenter, og ofte misforstår vi hverandre fordi vi kommer fra forskjellige faglige tradisjoner og for eksempel bruker samme begrep om ulike ting. Men etter en helg sammen på vakre og idylliske Askö, inkludert en felles middag med allsang og musisering med egne medbrakte instrumenter, har vi blitt som en stor familie og er mer åpne for hverandres innspill, forteller Nyborg.
På mandagen setter så forskerne seg ned i de formelle lokalene til Det svenske vitenskapsakademiet i Stockholm og blir enige om en hovedstruktur for den kommende artikkelen.
– Det er akkurat som om omgivelsene strammer oss opp i en felles retning, sier Nyborg, som forteller at resten av samarbeidet fram til ferdig produkt foregår per e-post.
Har bidratt til at økonomer og økologer forstår hverandre
Karine Nyborg synes denne formen for intensivt tverrfaglig samarbeid er fruktbart – selv om samarbeidet ikke hvert år munner ut i en artikkel i Science.
– Jeg tror Askö-møtene over tid har bidratt vesentlig til at økonomer og økologer forstår hverandre bedre. Selv om det er en fast kjerne av deltakere, har svært mange sentrale økonomer, økologer, og også folk fra andre faggrupper gjennom årene vært innom og blitt kjent med hverandre. Tverrfaglig kommunikasjon er vanskelig, men blir lettere å få til når man kjenner og respekterer hverandre, sier Karine Nyborg.