Forskjellene har økt: Dyrtid går særlig ut over dem som har lite fra før

De av oss som tjener minst bruker en betydelig større del av lønna på mat og strøm. Mens de som tjener godt og har oppsparte midler, har langt større handlingsrom. Pandemien og krigen har ført til økt ulikhet i Norge, ifølge økonom.

Folk som handler varer og betaler i kassa. Dagligvarer på tilbud.

Varer på tilbud: Stadig flere  passer på å handle varer på tilbud. Mat og strøm spiser raskt opp lønna til de av oss som tjener minst. Foto: Jørn B. Olsen Samfoto/NTB/Scanpix.

Arbeidernes internasjonal kampdag 1. mai er bak oss.  Vi har – etter en kortvarig streik – fått et historisk godt lønnsoppgjør med en ramme på 5,2 prosent og et generelt timetillegg på 7,50 kroner mellom LO, NHO og YS. Kommuneoppgjøret med en ramme på  5,4  prosent er også i havn. 

Til tross for at oppgjøret sikrer de lavtlønte et timetillegg – uavhengig av lokale oppgjør – rammes, ifølge forsker Martin Blomhoff Holm, denne gruppen fortsatt særlig hardt i en tid preget av høye energipriser og høyere priser på forbruksvarer.

Både pandemien og krigen i Europa kaster fortsatt lange skygger over økonomien – særlig for det svakest stilte.

Havner i likviditetskrise

– De som har minst å rutte med, enten fordi de er lavtlønte eller fordi de mottar stønad, bruker store deler av inntekten sin på mat og oppvarming. Selv om inntektene deres justeres opp noe, justeres de ikke nok. Derfor faller fortsatt kjøpekraften, sier Holm. Han er postdoktor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Til tross for en viss kompensasjon, havner denne gruppen stadig oftere i en likviditetskrise – også fordi de i liten grad har mulighet til å skyve problemet foran seg ved å ta opp lån.

– De lavtlønte har ofte mindre oppsparte midler og dermed lite å gå på i møte med økte priser, sier Holm. Han peker på at dette har ført til køer foran matutdelingsordningene til fattighusene av grupper man tidligere sjelden så der. Det dreie seg blant annet om folk i jobb, som ikke tjener nok til å betjene de økte utgiftene.

– Vi har en inntektsulikhet -  men særlig en mulighetsulikhet -  i Norge  og den har vokst. De som stiller bakerst i køen kjenner dette mer og mer på kroppen. Dette står i motsetning til mange på den andre enden av skalaen, Det kan være ledere i bransjer som gjør det godt, som oljenæringen, men også i staten, der det har blitt  stadig høyere lederlønninger, sier Holm.

portrettbilde av Martin Blomhoff Holm
Martin Blomhogg Holm: Postdoktor ved Økonomisk institutt. Foto: Privat.

Mer oppsparte midler – men over evne?

Holm peker på at flertallet i Norge har kommet seg relativt greit økonomisk gjennom pandemien og også de førhøyede mat- og energiprisene i kjølvannet av krigen i Europa. Under pandemien hadde mange et lavere forbruk og sparte opp mye midler, som ga romslighet til å håndtere de økte prisene.

Det som særlig forbauser Holm og andre økonomer er at volumet av forbruket av varer og tjenester har holdt seg høyt.Vi har sett en kjøpefest, til tross for at prisene og renten har økt mye. Blant annet melder reiselivsbransjen i vår om rekordsalg på sydenreiser.

Nordmenn bestiller turer til land som Spania og Hellas, der det er dyrere å feriere i enn noen gang.

– Vi ser nå et overforbruk som sannsynligvis ikke kan vare. Husholdningenes sparing er negativ i statistikken, noe som betyr at oppsparte midler i husholdningene minker, sier Holm. Etter hvert som sparekontiene tømmes må dette forbruket, slik han ser det, etter hvert falle.

Martin Blomhoff Holm peker også på at inflasjonen vi opplever, som går hardest utover dem som har lite fra før av, ikke trenger å være noen ulempe for dem med god inntekt og relativt stor gjeld på boligen. Høy prisvekst og dermed høy lønnsvekst reduserer lånets størrelse som andel av inntekt.

– Så lenge man kan håndtere de økte rentekostnadene, gjerne ved å ha avdragsfrihet på lånet, så kommer man, selv etter å ha sluttet å betale ned på lånet, ut av dette med betydelig lavere gjeld som andel av inntekt, presiserer økonomen.

Det betyr at lånet blir enklere å håndtere i fremtiden for denne gruppen.

Oljebransjen vinner – hotellbransjen taper

Martin Blomhoff Holm understreker at ulike bransjer har kommet svært ulikt ut av den økonomiske situasjonen Norge og Europa befinner seg i som resultat av pandemi og krig.

– Det vi kaller bedriftenes arbeidskraftproduktivitet påvirkes forskjellig og påvirker igjen bedriftenes evne til å betale lønn. Noen bransjer tjener mye i dag, særlig oljebransjen, og kan betale høyere lønn. Andre bransjer, der elektrisitet og oppvarming er en viktig del av kostnadene, som hotellnæringen og deler servicenæringene, har svakere lønnsevne. Disse ønsker derfor ikke å heve lønningene, sier Holm. 

Han forteller at det er her bekymringen for det som kalles en pris- og lønnsspiral kommer inn.

– Hvis man presser bedrifter som ikke egentlig kan bære lønningene til å betale høyere lønn, så veltes lønningene i større grad over på prisene, sier Holm.

Det er her mye  av konflikten i lønnsoppgjøret har stått.  LO ønsket at en større del av lønnsøkningen skulle være i det generelle tillegget, mens NHO i større grad ønsket at lokale forhandlinger skulle avgjøre.

– Ved å ha en større del av oppgjøret i det generelle tillegget risikerer man i større grad at bedrifter uten særlig lønnsevne blir nødt til å øke lønningene og dermed prisene, påpeker han.

Mulig å ta hensyn til de dårligst stilte med engangsstøtte-ordninger

Servicenæringen og særlig hotell-næringen har kommet dårlig ut i tidligere lønnsoppgjør. Det samme har sykepleierne og lærerne. Det gjenstår å se om et lønnsløft for disse gruppene spises opp av prisvekst og rentehevinger.

– En mulighet myndighetene ikke har benyttet seg av i noe særlig grad er å fordele byrdene av prisveksten på en bedre måte. Det hadde vært – og er fortsatt mulig – å yte engangsstønader til særlig utsatte grupper i særlig vanskelige tider, sier Holm.

Han ser for seg at dette kan være en kvartalsvis målrettet ytelse etter behov. Økonomen mener at dette hadde vært et målrettet grep som kunne hjulpet mange og at det fortsatt er en mulig løsning.

– Vi får se hva regjeringen velger å gjøre når de legger fram revidert nasjonalbudsjett, avslutter Martin Blomhoff Holm.

Av Gro Lien Garbo
Publisert 28. apr. 2023 11:15 - Sist endret 2. feb. 2024 11:26