En ny folkeavstemning i Storbritannia

I dette blogginnlegget argumenterer jeg for en ny folkeavstemning om Brexit. 

Professor og senterleder Erik Oddvar Eriksen

Dette er en lenger versjon av et innlegg som sto på trykk i Dagsavisen 15. august

 

Forhandlingene mellom EU og Storbritannia skal etter planen gå inn i en sluttfase nå i høst. Landet forlater EU i mars neste år, og en avtale er ikke i sikte. Problemet er på ene siden at EU ikke kan gi etter for kravet om medlemskap i det indre marked, uten å ta med seg de forpliktelsene det innebærer. Om EU skulle gjøre det, vil Unionen underminere seg selv. På den andre siden er ikke britene enige seg imellom om hvilken avtale de vil ha. Der er ikke flertall i det britiske parlamentet for noen av de løsningene som er skissert.

Mange ... ser det som om taperne vil ha omkamp. 

Derfor ulmer det på de britiske øyer. Det er uenighet om hva Brexit i realiteten skal bety. To ministre fra Brexit fløyen har forlatt regjeringen og statsminister May har et svært knapt flertall i Parlamentet. Debatten om en ny folkeavstemning har blusset opp. Mange er uenige i det, og ser det som om taperne vil ha omkamp. Det vil også være svært vanskelig å avvikle en folkeavstemning før mars neste år, da britene etter planen skal være ute av EU. Likevel er det vanskelig å se noen prinsipielle grunner mot en ny folkeavstemming. Tross alt har vi med et parlamentarisk demokrati å gjøre og folkeavstemninger skal bare spille en rådgivende rolle. Derimot er der noen prinsipielle grunner for en ny folkeavstemming.

Landet forlater EU i mars neste år, og en avtale er ikke i sikte.

 

Ingen alternative løsninger?

For det første stemte ikke Britene over hvilken tilknytning Storbritannia skulle ha til resten av Europa etter Brexit. Hva Brexit konkret skulle bety var ikke debattert. Alternativene var ikke klare. I Norge hadde vi som kjent en folkeavstemning over et forhandlingsresultat med EU. En ny folkeavstemning i Storbritannia burde være over om en godkjente forhandlingsresultatet, eller om en burde forbli i EU.

Hva Brexit konkret skulle bety var ikke debattert. Alternativene var ikke klare.

 

Løgn, juks og bedrag?

For det andre er det blitt framsatt anklager om løgn, juks og brudd på reglene om pengestøtte. To ansatte i ‘Forlat EU kampanjen’ er allerede blitt bøtelagt for brudd på disse reglene. En tverrpolisk gruppe på 50 personer som inkluderer konservative parlamentsmedlemmer har nå anmeldt disse forholdene og vil ha en grundig undersøkelse av bruddene på prosedyrene. Tidligere regjeringsmedlem fra Labour, Ben Bradshaw, som var en av initiativtakerne til anmeldelsen sier at det ikke har vært noe større spørsmål etter krigen enn dette, og da må vi være sikker på at tingene gikk riktig for seg. ‘Forlat EU kampanjen’ brøt både lovens ånd og bokstav.

 

Knapt flertall?

Bakgrunnn for kravet om en ny folkeavstemning er også at det var et knapt ja flertall for Brexit, at briter i utlandet ikke fikk stemme og at det var flertall for fortsatt EU-medlemskap både i Skottland og Nord-Irland. Siden valgkommisjon allerede har funnet at der var brudd på prosedyrene, så har en gruppe som representerer briter som lever i Frankrike, Italia og Spania, reist krav om at hele avstemningen må kjennes ugyldig. Den var ikke lovlig, rettferdig og basert på fri stemmegivning. En kjennelse i Høyesterett pålegger regjeringen å respondere på dette innen kl. 16 den 31. august. 

...det var et knapt ja flertall for Brexit

 

Undergraver seg selv? 

For det tredje er det nå blitt klart at kravene fra Storbritannia overfor EU ikke kan imøtekommes uten at EU undergraver seg selv. Forhandlerne vil ha i pose og sekk. De vil ha adgang til det indre marked, men vil ikke ta de forpliktelsene det innebærer. De vil ikke godta EU-domstolens overhøyhet og de fire frihetene, og i særdeleshet de som dreier seg om arbeidsinnvandring. Som EUs sjefforhandler Michael Barnier sier, “Storbritannia ønsker altså å ta tilbake suverenitet og kontrollere sine egne lover, som vi respekterer, men landet kan ikke be EU om å miste kontroll med sine grenser og lover». Denne problematikken, om Storbritannias forpliktelser overfor Europa, og overfor europeisk integrasjon, var ikke framme i debatten før folkeavstemningen. Ville velgerne stemt som de gjorde om de hadde visst hva konsekvensene for andre ville blitt? Storbritannia har vært med på å forme EU slik det er blitt, og har derfor et ansvar. Og, vil britene at EU skal oppløses? Er det i Storbritannias interesse?

...kravene fra Storbritannia overfor EU ikke kan imøtekommes uten at EU undergraver seg selv.

 

Folkeavstemning vs. folkeavstemning? 

Folkeavstemninger passer ikke til å handtere kompliserte spørsmål, og de misbrukes ofte, og de tjener andre formål. I Storbritannia var det hensynet til det konservative partiet som fikk tidligere statsminister Cameron til å gå inn for folkeavstemning om fortsatt EU-medlemskap. Folkeavstemninger er ikke noe godt mål på folkets vilje, men når en først har anvendt dem, må en bruke dem på nytt om konfliktene blir uoverstigelig. Av legitimitetsgrunner kan folkeavstemninger bare omgjøres av nye folkeavstemninger. Det er ikke sikkert resultatet av en ny folkeavstemning om Storbritannias EU-medlemskap blir et annet, men i det minste vil prosessen ha vært bedre.

Det er ikke sikkert resultatet av en ny folkeavstemning om Storbritannias EU-medlemskap blir et annet

 

Emneord: EU, Brexit, Politikk, Europeisk integrasjon, Storbritannia, Folkeavstemning Av Erik Oddvar Eriksen
Publisert 22. aug. 2018 10:28 - Sist endret 17. sep. 2018 09:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere