Helge Ryggvik

• Ryggvik, Helge (2021). Oil and Industry in Norway and Brazil. I Ducoing, Cristian & Peres-Cajias, Jose (Red.), Natural Resources and Divergence. A Comparison of Andean and Nordic Trajectories. Palgrave Macmillan. ISSN 9783030710439. s. 219–256. doi: 10.1007/978-3-030-71044-6.
• Ryggvik, Helge; Engen, Ole Andreas Hegland & Botelho, Antonio Jose Junqueira (2018). Norwegian suppliers in Brazil . I Thune, Taran Mari; Engen, Ole Andreas Hegland & Wicken, Olav (Red.), Petroleum industry transformations : lessons from Norway and beyond. Routledge. ISSN 9781315142456. doi: 10.4324/9781315142456-8.
• Ryggvik, Helge & Engen, Ole Andreas Hegland (2018). Born national – going global. I Thune, Taran Mari; Engen, Ole Andreas Hegland & Wicken, Olav (Red.), Petroleum industry transformations : lessons from Norway and beyond. Routledge. ISSN 9781315142456. doi: 10.4324/9781315142456-7.
• Ryggvik, Helge (2015). A Short History of the Norwegian Oil Industry: From Protected National Champions to Internationally Competetive Multinationals. Business History Review. ISSN 0007-6805. 89(1), s. 3–41. doi: 10.1017/S0007680515000045.
• Ryggvik, Helge & Kristoffersen, Berit (2015). Heating Up and Cooling Down the Petrostate: The Norwegian Experience, Ending the Fossil Fuel Era. MIT Press. ISSN 9780262028806. s. 249–275. doi: 10.7551/mitpress/9780262028806.003.0010.
• Ryggvik, Helge (2004). Jernbanen, oljen, sikkerheten og historien. I Lydersen, Stian (Red.), Fra flis i fingeren til ragnarok. Tapir Ak.Forlag. ISSN 8251919983. s. 51–65.

Se alle arbeider i Cristin

• Ryggvik, Helge (2016). Sporskiftet. Jernbaneverket 1996-2016. Forlaget Press. ISBN 978-82-328-0121-3. 391 s.
• Gjerde, Kristin Øye & Ryggvik, Helge (2014). On the edge, under water. Offshorediving in Norway. Wigestrand Forlag AS. ISBN 9788281400825. 391 s. Vis sammendrag

  The media often use the expression “the judgement of history”, and occasionally also “the judgement of historians”. This book is neither of these. It is about North Sea divers and the work they have done on the Norwegian continental shelf (NCS) from 1966 until today. We also cover the many conditions which created the operating parameters for this work – the nature of diving assignments, the diving contractors, the development of new equipment and diving methods, experimental dives, medical research related to diving and the government’s efforts to regulate the business. But the book has been written under circumstances which have forced us to be clear about the job of history as a subject and the historian’s role. The “diver issue” which emerged in the Norwegian media in the late 1990s and continued to be pursued as a political question during the subsequent decade represented in many respects a process whereby society got to grips with the history of the North Sea divers. The Lossius commission of inquiry and the subsequent consideration of its report by the Storting (parliament) were intended to be a way of reaching a settlement with the past. Because many divers were dissatisfied with the proposed compensation scheme, however, the history of North Sea diving also moved into the courts. That has created a very special and challenging framework for our project. The divers themselves, the authorities, the diving contractors, the oil companies, the specialists in hyperbaric medicine – all of them important sources for a historical presentation – have at times been irreconcilably opposed to each other over an issue where everyone involved has their own interest in how the story is presented and interpreted. No historian is uninfluenced by their own times. Like everyone else, we also have normative views and moral perceptions which could consciously or unconsciously influence the aspects we have emphasised. But a historical presentation differs from a political or legal process first and foremost because the focus is not on clarifying moral responsibility or guilt, but on outlining and summarising significant events and describing why they happened. We accordingly hope that this broad presentation will give something both to the divers themselves and to everyone whose knowledge of the history of the North Sea divers and diving is confined to newspaper headlines. An important basis for this book is provided by a wealth of written sources. The Lossius commission, the divers themselves and their helpers, and civil servants have scoured available archives. We have not had the capacity to delve much more deeply than that. We do not exclude the possibility that written sources could emerge in the future which may cast new light on the history of North Sea diving on the NCS. Nevertheless, it is our belief that the basis for our account builds on more extensive records than a great many other historical works. The biggest challenge where sources are concerned has been how we should deal with the oral ones. We have conducted a large number of interviews. Under an earlier agreement, we have also had access to the interviews conducted in connection with the writing of Else M Tungland’s book På dypt vann – pionérdykkerne i Nordsjøen (In deep water – the pioneer divers in the North Sea). We have also made direct and indirect use of oral sources in the sense that we were present when witnesses gave evidence in the various legal cases or have drawn on recordings of these depositions.

• Ryggvik, Helge (2014). Construindo uma industria Nacional de petroleo offshore. A experiencia da Noruega. Elsevier. ISBN 978-85-352-8022-7. 202 s.
• Ryggvik, Helge (2013). Norsk Olje og klima, En skisse til nedkjøling. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISBN 978-82-05-45997-7. 86 s.
• Ryggvik, Helge (2013). Building a skilled national offshore oil industry, The Noregian experience, Akademika forlag. ISBN 978-82-7511-187-4. 152 s.
• Ryggvik, Helge (2009). Til siste dråpe. Om oljens politiske økonomi. Aschehoug & Co. ISBN 9788203291272. 416 s.
• Gjerde, Kristin Øye & Ryggvik, Helge (2009). Nordsjødykkerne. Wigestrand Forlag AS. ISBN 9788281400825. 391 s. Vis sammendrag

  Da Stortinget under behandlingen av dykkersaken i mars 2004 vedtok å bevilge penger til Norsk Oljemuseum, ble det vist til at det skulle utformes en beretning i form av en bok som ”dokumenterte innsatsen til pionerdykkerne”. I samme vedtak ble det brukt formuleringer som ”et verdig minne for den ærefulle innsatsen pionerdykkerne gjorde for landet”. Siden den tid er det blitt skrevet mye om Nordsjødykkerne. Denne boken er skrevet av to historikere. Vi har etter beste evne forsøkt å benytte av oss av de metodiske krav som stilles i vårt fag. Det innebar at da vi la prosjektet frem for departementet, presiserte vi at vi ikke kunne gå inn i prosjektet med noen form for normative føringer – der vurderinger og konklusjoner forelå på forhånd. Av boken du har foran deg vil det likevel fremgå at vi ikke har noe problem å slutte oss til en hovedkonklusjon i Lossius-kommisjonen så vel som Stortingets behandling av Nordsjødykkingen: At Nordsjødykkerne har gjort en innsats som har vært av uvurderlig betydning for Norge. Vi slutter oss også til alle dem som har fremhevet at Nordsjødykkernes innsats har vært forbundet med spesielt store ofre. Selv om vi hele tiden har lagt vekt på å gjennomføre arbeidet uten føringer, vil selvfølgelig heller ikke vår fremstilling være upåvirket av de spørsmål, anskuelser og oppfatninger som preger den tiden vi lever i. Det finnes ingen nøytral fremstilling av historien. Vi antar at hvis dykkerhistorien skal gjennomgås på nytt om 10, 20 eller 40 år, vil de underliggende spørsmålene og utvalget av begivenheter som refereres være annerledes enn vårt. I media brukes ofte begrepet ”historiens dom”, av og til også ”historikernes dom”. Den boken er ingen av delene. Vi mener da heller ikke at det er historiefagets oppgave. Boken er blitt til under omstendigheter som har tvunget oss til å være klare på nettopp det. Da ”dykkersaken” kom opp i sin fulle bredde i media på slutten av 1990-tallet og ble behandlet videre som et politisk spørsmål på 2000-tallet, var det på mange måter en prosess hvor samfunnet tok tak i Nordsjødykkingen og Nordsjødykkernes historie. Lossius-kommisjonen og Stortingets oppfølgende behandling var ment å være et oppgjør med fortiden. Men fordi mange dykkere ikke var fornøyd med den kompensasjonsordningen ble gitt, ble behandlingen av Nordsjødykkernes historie også forflyttet inn i rettssalene. Det har skapt en helt spesiell og utfordrende ramme for vårt prosjekt. Dykkerne selv, myndighetene, dykkerselskapene, oljeselskapene, dykkermedisinerne – alle viktige kilder i en historisk fremstilling, har stått til tider uforsonlig imot hverandre i en sak hvor alle parter har egeninteresser i hvordan historien blir fremstilt og tolket. På et tidspunkt skapte dette en så uavklart situasjon at vi valgte å utsette prosjektet i tid. Når vi likevel har valgt å avslutte prosjektet med denne boken, har vi lagt stor vekt på å bevisstgjøre oss selv på hva som er forskjellen på vår rolle som historiker – med et ønske om å gi en bred fremstilling av Nordsjødykkernes og nordsjødykkingens historie – og det som vil være tilnærmingen i en politisk og juridisk prosess, der det å avklare moralsk ansvar og skyld er det sentrale. Igjen, også hos oss vil leseren finne underliggende moralske dimensjoner. Det vil gå frem at vi deler manges oppfatning av at samfunnet til tider sviktet dykkerne. Men en historisk fremstilling skiller seg først og fremst fra en politisk og juridisk prosess i den forstand at vekten ikke legges på å avklare ansvar og skyld, men på å forklare hvorfor.

• Ryggvik, Helge (2008). Adferd, teknologi og system - en sikkerhetshistorie. Tapir Akademisk Forlag. ISBN 9788251923125. 148 s. Vis sammendrag

  Arbeid med sikkerhet og arbeidsmiljø vil aldri bli et verdinøytralt fenomen. Det finnes ikke noe vitenskaplig – en gang for alle – svar på hvordan man best mulig forholder seg til risiko. Et sikkerhetssystem kan aldri vurderes løsrevet fra det samfunnssystem hvor i det til en hver tid virker. Utgangspunktet for denne boken er den eksplosive veksten i bruken av Adferdsbaserte sikkerhetssystemer i norsk oljeindustri etter årtusenskiftet. Utviklingen i Norge følger en tilsvarende trend i USA på 1990-tallet, ikke bare i tradisjonelle industrivirksomheter, men også i andre deler av samfunnet. Representerer introduksjonen av adferdsbasert sikkerhet en positiv utvikling? Eller dreier det seg om en dreining i sikkerhetsarbeidet som kan undergrave sentrale sider i det som har vært en forholdsvis vellykket tilnærming til sikkerhet og arbeidsmiljø i Norge? Boken viser hvordan sentrale sider ved det vi kjenner som en norsk tilnærming til sikkerhet, med arbeidsmiljøloven og internkontroll, langt på vei er blitt til i opposisjon til den filosofi og det underliggende menneskesyn som ligger til grunn for adferdsbasert sikkerhet. Dette er en bok for alle som på en eller annen måte forholder seg til HMS, også utenfor oljevirksomheten. Det er en bok som tar stilling. Boken viser hvordan alle sikkerhetssystemer i bunn og grunn bygger på helt bestemte ideologiske forutsetninger. Helge Ryggvik er økonomisk historiker. Han arbeider som forsker ved Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo. I historiske arbeider om blant annet norsk oljevirksomhet og norsk jernbane har han ofte berørt temaer knyttet til sikkerhet. Fra forlaget nettside 22.10.2008, http://butikk.tapirforlag.no

• Ryggvik, Helge (2004). Jernbanen i Norge 1854-2004. Nye tider og gamle spor 1940-2004. Vigmostad/Bjørke. ISBN 82-419-0332-4. 515 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Heiret, Yngve Solli; Vernegg, Daniel; Houeland, Camilla; Ytterstad, Andreas; Ryggvik, Helge & Schack, Lotte (2023). How to blow up a pipeline på norsk: klimastrategier i en oljenasjon.
• Antle, Angela; Dale, Brigt; Farquason, Danine; McDonald, Graeme; Ryggvik, Helge & Polack, Fiona [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). Panel on Cold Water Oil.
• Ryggvik, Helge; Tollaksen, Tor Gunnar & Smith-Solbakken, Marie (2019). Equinors historie. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Tollaksen, Tor Gunnar; Ryggvik, Helge & Smith-Solbakken, Marie (2019). Equinor. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Ryggvik, Helge; Sander, Gunnar; Weihe, Hans-Jørgen Wallin & Smith-Solbakken, Marie (2018). Striden om oljeboring i nord. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Tollaksen, Tor Gunnar; Smith-Solbakken, Marie & Ryggvik, Helge (2018). Petroleumsfeltene på norsk kontinentalsokkel. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Ryggvik, Helge & Smith-Solbakken, Marie (2018). Norsk oljehistorie. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Ryggvik, Helge (2015). Hva betyr karbonbudsjettet for oss? I Ytterstad, Andreas (Red.), Broen til framtiden. Gyldendal Akademisk. ISSN 978-82-05-48777-2. s. 54–67.
• Ryggvik, Helge & Engen, Ole Andreas Hegland (2015). Den største trusselen er fra Houston. Stavanger Aftenblad. ISSN 0804-8991.
• Ryggvik, Helge & Engen, Ole Andreas Hegland (2015). Challenges Transferring Regulatory Regimes. The Norwegian - Brazilian case.
• Ytterstad, Andreas & Ryggvik, Helge (2014). Strategies for climate jobs in fossil based economies: the case of Norway.
• Lindøe, Preben & Ryggvik, Helge (2010). Store forskjeller mellom amerikansk og norsk sokkel.
• Ryggvik, Helge (2008). Et spesielt ansvar. Afrikas utfordringer og Norges forhold til oljen. Vreng. Adbuster Magasin. ISSN 1504-0526. s. 9–15.
• Ryggvik, Helge (2012). Dypt vann i horisonten. Regulering av sikkerhet i Norge og USA i lys av Deepwater Horizon-ulykken. Unipub forlag. ISSN 978-82-7986-096-9.
• Ryggvik, Helge (2010). The Norwegian Oil Experience: A toolbox for managing resources? Unipub forlag. ISSN 978-82-7986-093-8.
• Ryggvik, Helge & Engen, Ole Andreas (2005). Den Skjulte Dagsorden - Rammer for en Alternativ Oljepolitikk. SAFE- SAmmenslutningen av fagorganiserte i energisektoren.
• Ryggvik, Helge (2000). Norsk oljevirksomhet mellom det nasjonale og det internasjonale. En studie av selskapsstruktur og internasjonalisering. Vis sammendrag

  Helge Ryggviks avhandling tar for seg den norske oljeindustriens struktur slik den utviklet seg, først innenfor rammen av en nasjonal proteksjonistisk politikk og dernest i internasjonal ekspansjon. Det dominerende teorem da linjene for norsk oljepolitikk ble trukket opp, var målsetningen om å sikre "nasjonal styring og kontroll". Man sto overfor en industri som i vide kretser ble forbundet med imperialisme, oligopolistisk utpresning og sterke preferanser for familiære leverandører. På 1990-tallet sto to av de norske oljeselskapene frem som fullt ut integrerte oljeselskap, med aktiviteter i samtlige ledd av oljevirksomhetens produksjonskjede og med en tilstedeværelse på samtlige kontinenter. Samtidig hadde selskap som Kværner, Aker Maritim, Transocean, Smedvig og PGS etablert seg som internasjonale størrelser innen oljeindustriens leverandørside - på linje med selskap som McDermott, Brown & Root og Schlumberger. For mange aktører i norske oljeindustri er utviklingen av integrerte strukturer - for så å ekspandere ut i verden - blitt sett på som naturlig, nødvendig, nærmest uunngåelig. De kapitalistiske foretakenes struktur var lenge et lite utforsket felt i økonomisk teori. I nyklassisk teori ble firmaet eller selskapet betraktet som stereotype, profittmaksimerende enheter. Hva et selskap egentlig var og hvordan selskaper ble til ble aldri forklart. I de siste tiårene har det imidlertid innen institusjonell økonomisk teori blitt utviklet flere teoretiske retninger som tar for seg selskapsstruktur og internasjonalisering. Ryggvik tar i sin analyse utgangspunkt Chandler/Reading-skolen. Han kritiserer imidlertid denne og andre dominerende retninger fordi politiske, sosiale og kulturelle dimensjoner i alt for liten grad trekkes inn. Avhandlingen viser hvordan utviklingen av den norske oljevirksomhet aldri var forutbestemt, men ble utformet i et samspill mellom teknologiske, økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle faktorer. Nasjonale strateger, fagforeninger og et særskilt norsk sikkerhetsregime bidro til å gjøre den norske oljestrukturen spesiell. Samtidig kunne moteretninger være like viktige som rasjonelle kalkyler.

Se alle arbeider i Cristin