På en avslutningskonferanse i november ble resultater etter åtte års forskning på OSIRIS, Oslo Institute for Research on the Impact of Science, oppsummert. Magnus Guldbrandsen leder OSIRIS, som er en del av på TIK-senteret på SV-fakultetet.
Han åpnet konferansen og fortalte at forskningsmiljøet i OSIRIS særlig har vært opptatt av brukerne av forskning og hvordan de får tilgang til, sprer og benytter seg av forskning. I tillegg har OSIRIS-miljøet vært opptatt av hva som skal til for at forsking skaper samfunnseffekter.
Forskere tilknyttet OSIRIS har blant annet sett på hvordan organisasjoner som Telenor, NAV, ulike departementer og Forskingsrådet tar forskning i bruk i sitt arbeid.
Også forskningen på R-QUEST - Centre for Research Quality and Policy Impact Studies på NIFU ble oppsummert. Begge satsninger har vært finansiert av Forskningsrådet.
Fem perspektiver som kan føre til impact
– Impact dreier seg sjelden om linjære påvirkningsveier, men om en rekke overlappende prosesser og bruksområder, understreket Guldbrandsen. Han trakk fram tre F-er som felles temaer i mye av litteraturen om samfunnseffekter: 1. forutsetninger, 2. forløp og 3. forskningspolitikk.
I tillegg har OSIRIS formidlet arbeidet sitt gjennom fem perspektiver på hva som er viktig for at forskning skal gjøre en forskjell:
- Reservoaret uttrykker at tidligere kunnskap er tilgjengelig gjennom publikasjoner og på andre måter.
- Akkumulering formulerer at bruk av forskning ofte forutsetter gjentakende samarbeid og at man bygger stein på stein både i kunnskapen og det sosiale rundt.
- Problemløsning er en hyppig forventning til forskning, men OSIRIS-undersøkelser viser at forskning er viktig på mange andre måter enn å foreslå løsninger.
- Serendipity (utilsiktet oppdagelse) er et mye brukt ord om usikkerheten i all langsiktig forskning.
- Avkastning uttrykker tanken om at kroner brukt på forskning skal gi kroner tilbake til samfunnet, og at dette ideelt skal dokumenteres.
– Det er viktig å merke seg at alle disse perspektivene uttrykker viktige prosesser, og at forskningspolitikken ikke kan basere seg bare på ett av dem. Samtidig uttrykker de at samfunnseffekter kan innebære både utfordringer, spenninger og brytninger, sier Magnus Guldbrandsen.
Noe som overrasket ham i arbeidet med å forske på samfunnseffekter, er at aktive brukere av forskning til forveksling likner på forskere. Han merket seg også at selv om forskere tilsynelatende "gjør alt riktig etter boka" med omfattende formidling og langsiktig brukersamarbeid, så fører ikke det nødvendigvis til samfunnseffekter. Hva brukerne gjør har ofte stor betydning.
Må ha kunnskapsbaserte råd
Direktør for Forskningsrådet Mari Sundli Tveit var fornøyd med konferansen og med hva OSIRIS har levert.
– OSIRIS har sammen med R-QUEST og INTRANSIT, som fortsatt holder på, bidratt til å øke forskningskapasiteten innen feltet forskning på forskning. Det er liten tvil om at det er behov for en drastisk økning i forskning på alle temaer og samfunnssektorer, samt et behov for nye måter å organisere forskningen på, sa hun.
Sundli Tveit viste til at Forskningsrådet er den norske regjeringens rådgiver i forskningspolitikk.
– På området forskning på forsknings- og innovasjonspolitikk er vi ikke bare rådgivere, men også brukere av forskning, ettersom Forskningsrådets egne prosesser og rådene vi gir også må være kunnskapsbaserte, sa hun.
OSIRIS funn om samfunnseffekter nyttige referanser
– OSIRIS har undersøkt hvordan forskning skaper samfunnseffekter og har laget en typologi som beskriver fem forskjellige måter forskning kan lede til samfunnseffekt på. Disse fem typologiene er gjenkjennelige for oss som har vært i forskningssektoren en stund. De vil klart tjene som nyttige referanser for hvordan vi kan skape et forskningssystem hvor kunnskap fra forskning når sine brukere på ulike måter og kan bli anvendt, sa hun.
Mari Sundli Tveit understreket at Forskingsrådet utvilsomt vil inkorporere innsiktene og resultatene fra forskningen i utviklingen av verktøy og mekanismer for finansiering av forskning og innovasjon.
Les kronikk i Khrono: De tre F-ene i forskningsen samfunnseffekter