– Demokratier dør ikke lenger i mørket, men i fullt dagslys, innledet ordstyrer Arild Blomkvist under livepodcasten Universitetspodden. Panelet, bestående av Cathrine Thorleifsson, Carl Henrik Knutsen og Øystein Tunsjø, belyste hvordan verdensbildet er i rask endring og hva dette betyr for Europas fremtid.
Hør hele podkastepisoden i avspilleren under, eller finn Universitetspodden på Spotify, Apple podcasts eller egne nettsider.
Demokratiets skjøre grunnlag
– Vi befinner oss i et kritisk øyeblikk, sa Cathrine Thorleifsson.
– Demokratiske verdier og menneskerettigheter blir nå utfordret åpent, både i USA og Europa. Det dreier seg ikke bare om skjulte trusler, men om en tydelig renasjonalisering og svekkelse av overnasjonale institusjoner.
Thorleifsson advarte mot framveksten av fascistiske strømninger som dehumaniserer og undergraver demokratiske verdier, ofte innpakket i algoritmer og digital kultur.
– Vi ser et økende ønske om hvit overmakt og ideer som remigrasjon, som er direkte knyttet til autoritære bevegelser som Alternative für Deutschland i Tyskland, fortsatte hun.
Carl Henrik Knutsen bekreftet denne utviklingen med data som viser en bekymringsfull utvikling:
– Globalt ser vi en autoritær bølge. 38 land har gått tilbake demokratisk de siste ti årene, mens kun 11 land har hatt fremgang. Mediefrihet, rettsstatsprinsipper og sivilsamfunnets vilkår svekkes i mange land, og vi er nå tilbake på 1990-tallsnivå.
Han understreket at denne utviklingen ofte er gradvis:
– Støttebjelker som frie medier og sterke institusjoner fjernes én etter én. Det gjør det vanskelig å snu utviklingen.
Geopolitisk rivalisering og økonomiske omveltninger
Øystein Tunsjø framhevet hvordan verdens maktsentrum har flyttet seg mot Øst-Asia.
– Kinas økonomi er nå ti ganger større enn Russlands og utgjør 70 prosent av USAs. Dette markerer slutten på den USA-ledede globaliseringen.
Han pekte på at både Biden og Trump har brukt proteksjonisme og eksportkontroll for å demme opp for Kinas fremmarsj, men at Trump nå forsterker denne trenden.
– Globaliseringen har tjent mange, men Kina har tjent relativt mer å den enn USA, og det har skapt press på USA.
Når det gjelder Ukraina, forklarte Tunsjø hvordan USAs fokus på Kina påvirker støttepolitikken: – Amerikanerne ønsker ikke å bli bundet opp i en langvarig krig i Ukraina, når de har større strategiske utfordringer med Kina. Dette har ført til forhandlingstaktikker som å legge press på Zelensky, sa han.
Knutsen mente imidlertid at Trumps handlinger har en annen drivkraft.
– Dette handler ikke først og fremst om geopolitikk, men om personlig makt. Trumps tilnærming, med svekkelse av allianser og kortsiktig tenkning, tyder på at hans motivasjon er maktspill og eliteinteresser, snarere enn en gjennomtenkt Kina-strategi. Denne vinglingen gjør verden farligere, konkluderte han.
Hva er Europas rolle?
Thorleifsson mente at det er viktig at Europa står opp for sine liberale verdier.
– Vi kan ikke ta demokratiet for gitt. Vi må bygge psykologisk motstandskraft mot konspirasjonsteorier, dehumanisering og nasjonalistiske strømninger. Hun trakk også frem hvordan teknologien kan brukes for å styrke demokratier: – Vi må undersøke hvordan digitale plattformer kan fremme motstandskraften i befolkningen, ikke bare bryte ned.
Knutsen understreket at samarbeid og institusjonsbygging er avgjørende: – Vi må sikre at regler og institusjoner hindrer autoritære krefter i å utnytte systemet. Et sterkt parlamentarisk system og mangfold i politiske partier er viktige faktorer som styrker demokratiet.
Tunsjø oppfordret til pragmatisme i møte med USAs skiftende signaler: – Europa må kjøpe seg tid og styrke sin egen sikkerhet. Selv om vi misliker Trump, er det avgjørende å opprettholde alliansen med USA. Alternativet er en svakere posisjon globalt, noe Europa ikke har råd til.
Debatten var en del av Universitetspoddens serie om Skjebnetid i Europa, og arrangert av Universitetet i Oslo. Velkommen til ny livepodcast på Scene Domus Bibliotheca 9. april!
Om paneldeltakerne:
- Carl Henrik Knutsen: Professor i statsvitenskap ved UiO, og en av lederne av det internasjonale Varieties of Democracy-prosjektet og Tilstandsanalyse av det norske demokratiet (TiNDe)
- Cathrine Thorleifsson: Førsteamanuensis ved Sosialantropologisk Institutt ved UiO, og forsker på radikalisering og autoritære bevegelser, politisk vold og nasjonalisme. Vinner av Forskningsrådets formidlingspris i 2024 og leder av Ekstremismekommisjonen.
- Øystein Tunsjø: Professor ved Institutt for forsvarsstudier med interesse for USA, Kina og stormaktsrivalisering. Medlem av Forsvarskommisjonen.