Rolf Aaberge

• Aaberge, Rolf & Bengtsson, Erik (2023). Long-run evolution of income inequality in the Nordic countries. Scandinavian Economic History Review. ISSN 0358-5522. doi: 10.1080/03585522.2023.2268624. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper surveys Nordic historic studies on the distribution of income to highlight similarities and differences between Denmark, Finland, Norway, and Sweden in the evolution of income concentration and income inequality over more than 140 years. Our descriptive analysis allows for a decomposition where we identify the contribution of the income share of the richest 1 per cent and the distribution of income among the other 99 per cent to overall inequality as measured by the Gini coefficient. The results show that the evolution of income concentration and inequality can be characterised by episodes rather than by secular cycles, which means that the evolution can neither be summarised by Kuznets’ inverse U nor by a U. The evidence on the role played by the share of the top 1 per cent for overall income inequality shows to be mixed and to vary across time and countries.

• Aaberge, Rolf; Langørgen, Audun & Lindgren, Petter Y. (2023). A European equivalence scale for public in-kind transfers. Journal of Economic Inequality. ISSN 1569-1721. 21(2), s. 1–32. doi: 10.1007/s10888-023-09586-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper introduces a theory-based equivalence scale for public in-kind transfers, which justifies comparison of distributions of extended income (cash income plus the value of public services) between European countries. We demonstrate the usefulness of the proposed equivalence scale in an empirical analysis of the effects of public health care, long-term care, education and childcare expenditure on estimates of income inequality and poverty for 24 European countries. The empirical results show significant effects of public in-kind transfers on the level of income inequality and poverty for all countries. Over the period 2006–2018, inequality and poverty estimates display rather different trends across European countries.

• Aaberge, Rolf; Langørgen, Audun & Lindgren, Petter Y. (2021). Fordelingseffekter av offentlig tjenesteproduksjon i Europa. Samfunnsøkonomen. ISSN 1890-5250. s. 34–44. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne artikkelen er å belyse hvordan inntektsulikhet og fattigdom varierer mellom europeiske land, når verdien av offentlige tjenester inngår i inntektsbegrepet. De tradisjonelle fordelingsstudiene basert på inntekt etter skatt gir et ufullstendig bilde av den økonomiske situasjonen til individer og hushold fordi det ikke tas hensyn til at den inntektsskatten innbyggerne betaler kommer tilbake til husholdene i form av utdanning, helse og andre offentlige tjenester som er gratis eller sterkt subsidiert. Fravær av skattefinansierte offentlige tjenester ville ha medført at innbyggerne i stedet måtte ha kjøpt disse tjenestene i markedet. Derfor vil det være relevant å sammenligne resultatene for utvidet inntekt (inntekt etter skatt pluss verdien av offentlige tjenester) med en hypotetisk situasjon (kontrafaktisk inntekt) der innbyggerne må kjøpe tjenestene i markedet, samtidig som de slipper å betale skatter som finansierer de offentlige tjenestene. Vi presenterer resultater for økonomisk ulikhet og fattigdom i perioden 2006 til 2015 i 23 europeiske land. For alle 23 land finner vi at ulikhet og fattigdom blir betydelig redusert når det tas hensyn til verdien av offentlige tjenester.

• Aaberge, Rolf; Havnes, Tarjei & Mogstad, Magne (2021). Ranking intersecting distribution functions. Journal of applied econometrics. ISSN 0883-7252. 36(6), s. 639–662. doi: 10.1002/jae.2832. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Second-degree dominance has become a widely accepted criterion for ordering distribution functions according to social welfare. However, it provides only a partial ordering, and it may fail to rank distributions that intersect. To rank intersecting distribution functions, we propose a general approach based on rank-dependent theory. This approach avoids making arbitrary restrictions or parametric assumptions about social welfare functions and allows researchers to identify the weakest set of assumptions needed to rank distributions according to social welfare. Our approach is based on two complementary sequences of nested dominance criteria. The first (second) sequence extends second-degree stochastic dominance by placing more emphasis on differences that occur in the lower (upper) part of the distribution. The sequences characterize two separate systems of nested subfamilies of rank-dependent social welfare functions. This allows us to identify the least restrictive rank-dependent social preferences that give an unambiguous ranking of a given set of distribution functions. We also provide an axiomatization of the sequences of dominance criteria and the corresponding subfamilies of social welfare functions. We show the usefulness of our approach using two empirical applications; the first assesses the welfare implications of changes in household income distributions over the business cycle, while the second performs a social welfare comparison of the actual and counterfactual outcome distributions from a policy experiment.

• Aaberge, Rolf; Brandolini, Andrea & Kyzyma, Iryna (2021). Threshold sensitivity of income poverty measures for EU social targets. I Guio, Anne-Cathrine; Marlier, Eric & Nolan, Brian (Red.), Improving the understanding of poverty and social exclusion in Europe — 2021 edition. Publications Office of the European Union, Eurostat. ISSN 9789276342847. s. 155–172. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this chapter, we have examined poverty evaluation in the EU by focusing on two critical features of head count measures: the arbitrariness of the choice of the poverty threshold and the insensitivity to the seriousness of the poverty condition. We have compared empirical results for the AROP rate, a constituent of the official EU poverty target, with those for 10 (in fact, 9, as the primal and dual measures coincide for k = 1) alternative indices belonging to a class of threshold-free distributionally sensitive measures characterised by Aaberge and Atkinson (2013). We have reported estimates for all the 28 Member States in 2018 based on EU-SILC data. Our main findings can be summarised as follows. First, the correlation of country rankings based on the different selected measures is high and statistically significant, although movements by one to three positions up or down are frequent. The rankings are more robust for dual than for primal measures. Second, accounting for income distribution below the poverty threshold impinges on the evaluation of poverty levels: the extent to which measured poverty is higher in one country than in another depends heavily on the choice of the poverty index. Third, the optimal allocation of an anti-poverty budget may change considerably if a different poverty index is chosen as a target, revealing their ethical views underlying the choice.

• Aaberge, Rolf; Atkinson, Anthony B. & Modalsli, Jørgen (2020). Estimating long-run income inequality from mixed tabular data: Empirical evidence from Norway, 1875–2017. Journal of Public Economics. ISSN 0047-2727. 187. doi: 10.1016/j.jpubeco.2020.104196. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Most evidence on the long-run evolution of income inequality is restricted to top income shares. While this evidence is relevant and important for studying the concentration of economic power, it is incomplete as an informational basis for analysing inequality in the income distribution as a whole. This paper proposes a non-parametric approach for estimating inequality in the overall distribution of income on the basis of tabular data from different sources, some in a highly aggregated form. The proposed approach is applied to Norway, for which rich historical data exist. We find evidence of very high income inequality from the late nineteenth century until the eve of World War II, followed by a rapid equalization until the 1950s. Income inequality remained low during the post-war period but has increased steadily since the 1980s. Estimates of a measure of affluence demonstrate that overall inequality has largely been governed by changes in the top half of the distribution and in the ratio between the mean incomes of the lower and upper halves of the population.

• Aaberge, Rolf; Peluso, Eugenio & Sigstad, Henrik (2019). The dual approach for measuring multidimensional deprivation: Theory and empirical evidence. Journal of Public Economics. ISSN 0047-2727. 177(September), s. 1–12. doi: 10.1016/j.jpubeco.2019.06.004. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper is concerned with the problem of ranking and quantifying the extent of deprivation in multidimensional distributions of dichotomous deprivation variables. To this end, we introduce a family of measures of deprivation justified on the basis of dual social evaluation functions. Two alternative criteria of second-degree deprivation count distribution dominance are shown to divide the proposed family of deprivation measures into two separate subfamilies, which can be justified by a combination of correlation increasing and count neutral rearrangements. Based on EU-SILC data, we show that application of the proposed measures might lead to conclusions that differ from those attained by standard cut-off measures, and that results based on cut-off measures are more sensitive to the choice of specific measure.

• Aaberge, Rolf; Langørgen, Audun & Lindgren, Petter Y. (2018). Accounting for Public In-Kind Transfers in Comparisons of Income Inequality between the Nordic Countries. Nordic Economic Policy Review. ISSN 1904-4526. 10, s. 175–205. doi: 10.6027/b6dce485-en. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf & Colombino, Ugo (2018). Structural labour supply models and microsimulation. International Journal of Microsimulation. 11(1), s. 162–197. doi: 10.34196/ijm.00177. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of the paper is to provide a discussion of the various approaches for accounting for labour supply responses in microsimulation models. The paper focus attention on two methodologies for modelling labour supply: (i) the discrete choice model and (ii) the random utility – random opportunities model. The paper then describes approaches to utilising these models for policy simulation in terms of producing and interpreting simulation outcomes, outlining an extensive literature of policy analyses utilising these approaches. Labour supply models are not only central for analysing behavioural labour supply responses but also for identifying optimal taxbenefit systems, given some of the challenges of the theoretical approach. Combining labour supply results with individual and social welfare functions enables the social evaluation of policy simulations. Combining welfare functions and labour supply functions, the paper discusses how to model socially optimal income taxation.

• Aaberge, Rolf; Atkinson, Anthony B. & Konigs, Sebastian (2018). From classes to copulas: wages, capital, and top incomes. Journal of Economic Inequality. ISSN 1569-1721. 16(2), s. 295–320. doi: 10.1007/s10888-018-9386-x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Public debates about the rise in top income shares often focus on the growing dispersion in earnings, and the soaring pay for top executives and financial-sector employees. But can the change in the marginal distribution of earnings on its own explain the rise in top income shares? Are top executives replacing capital owners in the group of top-income earners, or are we rather witnessing a fusion of top capital and top earnings? This paper proposes an extension of the copula framework and uses it for exploring the changing composition of top incomes. It illustrates that changes in top income shares can easily be decomposed into respective changes in the marginal distributions of labour and capital income and the changing association between the two types of income. An application using tax record data from Norway shows that the association between top labour and capital incomes grew stronger between 1995 and 2005 in the top half of the wage and capital income distribution, though it declined for the top 1 per cent of capital income receivers. A gender decomposition demonstrates that the association of wage and capital incomes at the top is particularly striking for men, while women are largely under-represented in the top halves of the two marginal distributions.

• Aaberge, Rolf; Eika, Lasse; Langørgen, Audun & Mogstad, Magne (2018). Local Governments, In-Kind Transfers, and Economic Inequality. Journal of Public Economics. ISSN 0047-2727. 180, s. 1–22. doi: 10.1016/j.jpubeco.2018.09.015. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Bourguignon, François; Brandolini, Andrea; Ferreira, Francisco H.G.; Gornick, Janet C. & Hills, John [Vis alle 17 forfattere av denne artikkelen] (2017). Tony Atkinson and his Legacy. The Review of Income and Wealth. ISSN 0034-6586. 63(3), s. 411–444. doi: 10.1111/roiw.12335. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tony Atkinson is universally celebrated for his outstanding contributions to the measurement and analysis of inequality, but he never saw the study of inequality as a separate branch of economics. He was an economist in the classical sense, rejecting any sub-field labelling of his interests and expertise, and he made contributions right across economics. His death on 1 January 2017 deprived the world of both an intellectual giant and a deeply committed public servant in the broadest sense of the term. This collective tribute highlights the range, depth and importance of Tony’s enormous legacy, the product of over fifty years’ work. This is a discussion paper which subsequently has been published in The Review of Income and Wealth. © 2017 Wiley

• Aaberge, Rolf; Liu, Kai & Zhu, Yu (2017). Political uncertainty and household savings. Journal of comparative economics. ISSN 0147-5967. 45(1), s. 154–170. doi: 10.1016/j.jce.2015.12.011. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne studien analyserer vi effektene på konsum og sparing av den politiske uroen i Kina i mai 1989; også kalt Tian’anmen begivenhetene. This is a discussion paper, which subsequently has been published in the Journal of Comparative Economics. © 2017 Elsevier

• Aaberge, Rolf; Langørgen, Audun & Lindgren, Petter Y. (2017). The distributional impact of public services in European countries. I Atkinson, Anthony B.; Guio, Anne-Cathrine & Marlier, Eric (Red.), Monitoring Social Inclusion in Europe - 2017 edition. Publications Office of the European Union. ISSN 9789279436246. s. 159–174. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf & Brandolini, Andrea (2015). Multidimensional poverty and inequality. Handbook of Income Distribution. ISSN 1574-0056. 2, s. 141–216. doi: 10.1016/B978-0-444-59428-0.00004-7. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf & Mogstad, Magne (2015). Inequality in current and lifetime income. Social Choice and Welfare. ISSN 0176-1714. 44(2), s. 217–230. doi: 10.1007/s00355-014-0838-3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  To gauge inequality in living standards, the distribution of lifetime income is likely to be more relevant than the distribution of current income. Yet, empirical studies of income inequality are typically based on observations of income for one or a few years. In this paper, we exploit a unique data set with nearly career-long income histories to assess the role of so-called life-cycle bias in empirical analysis of income inequality that uses current income variables as proxies for lifetime income. We find evidence of substantial life-cycle bias in estimates of inequality based on current income. One implication is that cross-sectional estimates of income inequality are likely to be sensitive to the age composition of the sample. A decomposition of the life-cycle bias into income mobility and heterogeneous profiles reveal the importance of two explanations that have been put forth to explain the disagreement between current and lifetime inequality.

• Aaberge, Rolf & Colombino, Ugo (2013). Using a Microeconometric Model of Household Labour Supply to Design Optimal Income Taxes*. The Scandinavian Journal of Economics. ISSN 0347-0520. 115(2), s. 449–475. doi: 10.1111/sjoe.12015. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  With regards to empirical applications of optimal taxation theory, analytical expressions are typically adopted for optimal taxes, and then numerical values are imputed to their parameters by calibration or by using previous estimates. We aim to avoid the restrictive assumptions and possible inconsistencies of this approach. In contrast, we identify optimal taxes by iteratively running a microeconometric model, based on 1994 Norwegian data, until a given social welfare function is maximized, given the public budget constraint. The optimal rules envisage monotonically increasing marginal rates (negative on very low incomes) and – compared to the current rule – a lower average rate, lower marginal rates on low incomes, and higher marginal rates on very high incomes.

• Aaberge, Rolf; Mogstad, Magne & Peragine, Vito (2011). Measuring long-term inequality of opportunity. Journal of Public Economics. ISSN 0047-2727. 95(3-4), s. 193–204. doi: 10.1016/j.jpubeco.2010.11.023. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract In this paper, we introduce a new family of rank-dependent measures of inequality and social welfare consistent with the equality of opportunity (EOp) principle. The proposed framework can be used to measure long-term as well as short-term EOp, depending on whether we let permanent income or snapshots of income form the basis of the analysis. Furthermore, it allows for both an ex-ante and an ex-post approach to EOp. There is long-term ex-post inequality of opportunity if individuals who exert the same effort have different permanent incomes. In comparison, the ex-ante approach focuses on differences in the expected permanent income between groups of individuals with identical circumstances. To demonstrate the empirical relevance of a long-run perspective on EOp, we exploit a unique panel data from Norway on individuals' incomes over their working life span. This allows us to examine how well analysis of opportunity inequality based on snapshots of income approximate the results based on permanent income.

• Aaberge, Rolf; Bhuller, Manudeep; Langørgen, Audun & Mogstad, Magne (2010). The distributional impact of public services when needs differ. Journal of Public Economics. ISSN 0047-2727. 94(9-19), s. 549–562. doi: 10.1016/j.jpubeco.2010.06.004. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Despite a broad consensus on the need to take into account the value of public services in distributional analysis, there is little reliable evidence on how the inclusion of such non-cash income actually affects poverty and inequality estimates. In particular, the equivalence scales applied to cash income are not necessarily appropriate when including noncash income, because the receipt of public services is likely to be associated with particular needs. In this paper, we propose a theory-based framework designed to provide a coherent evaluation of the distributional impact of local public services. The valuation of public services, identification of target groups, allocation of expenditures to target groups, and adjustment for differences in needs are derived from a model of local government spending behaviour. Using Norwegian data from municipal accounts and administrative registers we find that the inclusion of non-cash income reduces income inequality by about 15 percent and poverty rates by almost one-third. However, adjusting for differences in needs for public services across population subgroups offsets about half the inequality reduction and some of the poverty decrease.

• Aaberge, Rolf; Colombino, Ugo & Wennemo, Tom (2009). Evaluating alternative representations of the choice sets in models of labor supply. Journal of economic surveys. ISSN 0950-0804. 23(3), s. 586–612. doi: 10.1111/j.1467-6419.2008.00573.x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  During the last two decades, the discrete choice modeling of labor supply decisions has become increasingly popular. Within the literature adopting this approach, however, there are two potentially important issues that so far have not been given the attention they might deserve. A first issue concerns the procedure by which the discrete alternatives are selected to enter the choice set. Most authors choose (not probabilistically) a set of fixed points identical for every individual. Some authors adopt instead a sampling procedure and also assume that the choice set may differ across households. A second issue concerns the availability of the alternatives. Most authors assume all the values of hours of work within some range are equally available. At the other extreme, some authors assume only two or three alternatives (for example, nonparticipation, part‐time and full‐time) are available for everyone. Some studies account instead for the fact that not all the hour opportunities are equally available to everyone specifying a probability density function of opportunities for each individual. In this paper we explore by simulation the implications of (i) the procedure used to build the choice set (fixed alternatives versus sampled alternatives); (ii) accounting or not accounting for a different availability of alternatives. The results of the evaluation performed in this paper show that the way the choice set is represented has little impact on the fitting of observed values, but a more significant and important impact on the out‐of‐sample prediction performance. Thus, the treatment of the choice sets might have a crucial effect on the result of policy evaluations.

• Aaberge, Rolf; Colombino, Ugo; Holmøy, Erling; Strøm, Birger & Wennemo, Tom (2007). Population ageing and fiscal sustainability: Integrating detailed labour supply models with CGE models. I Harding, Ann & Gupta, Anil (Red.), Modelling Our Future: Population Ageing, Social Security and Taxation. Elsevier. ISSN 9786610962457. s. 259–289. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Most studies on the economic consequences of ageing rely on computablegeneral equilibrium (CGE) models that account for feedback mechanismsthrough changes in relative prices, tax bases and so on. However, since in-dividual labour supply behaviour is considered to be a key element in CGE-analyses of fiscal sustainability problems, the results of these analyses maydepend crucially on how labour supply behaviour is modelled. The currentpractice of combining a simplified representation of the tax and transfer sys-tem with the labour supply behaviour of a few representative agents mayproduce a misleading description of incentives and revenue effects. The purposeof this paper is to demonstrate the importance of using an alternative strategy,by integrating a detailed microeconometric model of labour supply, which issufficiently flexible to capture a large variety of labour supply responses, with alarge-scale CGE model. The integrated micro–macro CGE model is employedto explore how endogenous household labour supply behaviour both affects andinteracts with sustainability problems in Norway. The empirical results suggestthat the required increase in the future tax burden is less dramatic when theanalysis accounts for heterogeneity in labour supply behaviour. Moreover, byreplacing the current progressive tax system with a flat tax system, it is foundthat the pressure on future public finances is significantly reduced.

• Mogstad, Magne; Langørgen, Audun & Aaberge, Rolf (2007). Region-specific versus country-specific poverty lines in analysis of poverty. Journal of Economic Inequality. ISSN 1569-1721. 5(1), s. 115–122. doi: 10.1007/s10888-006-9024-x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  An analysis of poverty based on a country-specific income poverty line suffers from disregarding regional differences in prices and needs within a country and may, therefore, produce results that give a misleading picture of the extent of poverty as well as the geographic and demographic composition of the poor. To account for differences in prices and needs, this paper introduces an alternative method for identifying the poor based on a set of region-specific poverty lines. Applying Norwegian household register data for 2001 we find that the national level of poverty is only slightly affected by the change in definition of poverty line. However, the geographic as well as the demographic poverty profiles are shown to depend heavily on whether the method for identifying the poor relies on region- or country-specific thresholds. As expected, the results demonstrate that an analysis of poverty based on a country-specific threshold produces downward biased poverty rates in urban areas and upward biased poverty rates in rural areas. Moreover, when region-specific poverty thresholds form the basis of the poverty analysis, we find that the poverty rates among young singles and non-western immigrants are significantly higher than what is suggested by previous empirical evidence based on a joint country-specific poverty line.

• Aaberge, Rolf; Fjærli, Erik; Langørgen, Audun & Mogstad, Magne (2007). Comparability of income data across households/individuals and over time, Comparative EU statistics on Income and Living Conditions: Issues and Challenges. Proceedings of the EU-SILC conference (Helsinki, 6-8 November 2006). European Commission. ISSN 9789279047176. s. 57–74. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this paper is to provide a discussion of two basic comparability problems related to the standard defi nition and measurement of income, with application to distributional assessments. First, we focus attention on how to deal with problems of measuring dividends and capital gains that arises when the income reporting behavior is affected by tax changes. The second issue discussed is concerned with comparability of incomes when there is signifi cant non-income heterogeneity between regions within a country. Empirical results based on Norwegian income data demonstrate the importance of accounting for comparability problems independent of whether they arise due to changes in the income reporting behavior of economic agents or are due to non-income heterogeneity in the population

• Aaberge, Rolf & Langørgen, Audun (2006). Measuring the benefits from public services: The effects of local government spending on the distribution of income in Norway. The Review of Income and Wealth. ISSN 0034-6586. 52(1), s. 61–83. doi: 10.1111/j.1475-4991.2006.00176.x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this paper is to provide an evaluation of how local public in‐kind benefits affect the distribution of income in Norway. To this end, a method that accounts for differences between municipalities in capacity to produce the same standard of public services is used for assessing the value of sector‐specific local public services in each municipality. Moreover, recipient frequencies in various demographic groups are used as basis for determining the allocation of the assessed value of services on citizens of the municipalities. The empirical results show that inequality in the (marginal) distribution of municipal in‐kind benefits is rather high. The contribution of municipal in‐kind benefits to inequality in the distribution of extended income (cash (after‐tax) income plus municipal in‐kind benefits) proves, however, to be approximately neutral.

• Aslaksen, Iulie; Wennemo, Tom & Aaberge, Rolf (2005). ‘Birds of a Feather Flock Together’: The Impact of Choice of Spouse on Family Labor Income Inequality. Labour. ISSN 1121-7081. 19(3), s. 491–515. doi: 10.1111/j.1467-9914.2005.00311.x. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf & Langørgen, Audun (2003). Fiscal and Spending Behavior of Local Governments: Identification of Price Effects when Prices are not Observed. Public Choice. ISSN 0048-5829. 117(1-2), s. 125–161. doi: 10.1023/1026140201401. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper analyzes local public fiscal andspending behavior in a setting where localgovernments, represented by the dominantparty or coalition, are treated as utilitymaximizing agents. The econometricanalysis, which is based on a modifiedversion of ELES, recognizes total spendingas well as total income as endogenousvariables. Identification of the priceeffects is achieved by utilizing data onenvironmental cost factors and localtastes. The performance of the estimatedmodel is investigated by testing itsability to make out-of-sample predictionsof local government behavior.

• Andersen, Arne S.; Epland, Jon; Wennemo, Tom & Aaberge, Rolf (2003). Økonomiske konjunkturer og fattigdom : en studie basert på norske inntektsdata, 1979-2000. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 6(2), s. 89–106. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med artikkelen er å beskrive og drøfte utviklingen i økonomisk fattigdom mellom 1979 og 2000, med særlig oppmerksomhet på forholdet mellom fattigdom og økonomiske konjunkturer. Vi finner at det er stor grad av sammenfall mellom endringer i konjunkturene og endringer i tallet på fattige. Andelen fattige tenderer å øke i økonomiske nedgangstider og å bli redusert i oppgangstider. For hele perioden sett under ett finner vi at andelen fattige var om lag den samme i 2000 som i 1979. Den demografiske sammensetningen av de fattige har imidlertid endret seg, ved at stadig færre eldre tilhører gruppen av fattige. Artikkelen belyser også hvilken betydning offentlige overføringer har på de fattiges inntekter. Selv om vi mangler kunnskap om eventuelle økonomiske tilpasninger som finner sted innenfor husholdningene, ser skattefrie stønader ut til å være av stor betydning for fattigdommen. Det gjelder sosiale stønader som sosialhjelp og bostøtte, men i særlig grad en del familierelaterte stønader

• Langørgen, Audun & Aaberge, Rolf (2002). Fordelingsvirkninger av kommunal tjenesteproduksjon. Norsk Økonomisk Tidsskrift. ISSN 0801-9568. 116(1), s. 1–26, 100. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fordelingen av økonomisk velferd avhenger av både private inntekter og hvor mye hver person mottar av kommunale tjenester. En helhetlig fordelingsanalyse forutsetter derfor at inntektsbegrepet blir utvidet til å omfatte verdien av kommunale tjenester. For å verdsette de kommunale tjenestenes bidrag til økonomisk velferd benytter vi en metode som korrigerer for variasjoner i kommunenes enhetskostnader og forskjeller i behovet for tjenester som kompenserer for sykdom eller uførhet. Disse korreksjonene blir gjort slik at økte utgifter i en kommune ikke bidrar til høyere velferd når de økte utgiftene skyldes økte enhetskostnader eller økt sykelighet/uførhet. Verdien av de kommunale tjenestene antas å bli fordelt likt på innbyggere som er bosatt i samme kommune. Under denne forutsetning viser analysen at kommunale tjenester har samme fordelingseffekt som man ville ha fått ved en lik kontantoverføring til hele befolkningen (korrigert for stordriftsfordeler).

• Dagsvik, John K.; Wennemo, Tom; Wetterwald, Dag G. & Aaberge, Rolf (2002). Potential demand for alternative fuel vehicles. Transportation Research Part B: Methodological. ISSN 0191-2615. 36(4), s. 361–384. doi: 10.1016/S0965-8564(01)00013-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper analyzes the potential demand for alternative fuel vehicles. The alternative fuel vehicles we consider are liquid propane gas and electric powered vehicles in addition to dual-fuel vehicles. The data were obtained from a stated preference survey in which each respondent, in a randomly selected sample, was exposed to 15 experiments. In each experiment the respondents were asked to rank three hypothetical vehicles characterized by specific attributes, according to the respondents' preferences. Several versions of a random utility model are formulated and estimated. They include a model for rank ordered data, and models that allow for different types of correlation in preferences across experiments. Apart from one case the model specifications are estimated from the data on first choices. The most general model turns out to predict aggregate second and third choices rather well. The model is applied to assess the willingness to pay for alternative fuel vehicles.

• Aaberge, Rolf; Björklund, Anders; Jäntti, Markus; Palme, Mårten; Pedersen, Peder J. & Smith, Nina [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2002). Income Inequality and Income Mobility in the Scandinavian Countries Compared to the United States. The Review of Income and Wealth. ISSN 0034-6586. 48(4), s. 443–469. doi: 10.1111/1475-4991.00063. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper compares income inequality and income mobility in the Scandinavian countries and the United States during 1980–90. The results suggest that inequality is greater in the United States than in the Scandinavian countries and that this inequality ranking of countries remains unchanged when the accounting period of income is extended from one to eleven years. The pattern of mobility turns out to be remarkably similar, in the sense that the proportionate reduction in inequality from extending the accounting period of income is much the same. But we do find evidence of greater dispersion of first differences of relative earnings and income in the United States. Relative income changes are associated with changes in labor market and marital status in all four countries, but the magnitude of such changes are largest in the United States.

• Strøm, Steinar; Colombino, Ugo; Aaberge, Rolf & Wennemo, Tom (2000). Joint labor supply of married couples: Efficiency and distribution effects of tax and labor market reforms. I Mitton, Lavinia; Sutherland, Holly & Weeks, Melvyn (Red.), Microsimulation, Modelling for Policy Analysis. Cambridge University Press. ISSN 9780521790062. s. 269–291. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A model for household labor supply, that allows for for complex nonconvex bidget sets, non-linear labor supply curves and institutional constraints is estimated on Italian data. The model is used to simulate the impacts on labor supply of different tax reforms. A flat tax and negative income taxes have modest but not irrelevant impacts on aggregate labor supply among married couples. There is some indication that a careful designed negative income tax system might result in an improvement in both efficiency and equality, and possibly aslo get a voting majority in all income deciles.

• Aaberge, Rolf; Wennemo, Tom; Björklund, Anders; Jäntti, Markus; Pedersen, Peder J. & Smith, Nina (2000). Unemployment Shocks and Income Distribution: How did the Nordic Countries Fare during their Crises? The Scandinavian Journal of Economics. ISSN 0347-0520. 102(1), s. 77–99. doi: 10.1111/1467-9442.00185. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We study the inequality of disposable income in Denmark, Finland, Norway and Sweden during the late 1980s and early 1990s when unemployment rose dramatically in all four countries. A standard measure of inequality — the Gini coefficient – was surprisingly stable in all countries during this period. By decomposing the Gini into income components, we test hypotheses about the reasons for this stable income distribution. Our most straightforward hypothesis, that rising unemployment benefits counteracted the impact of more unequally distributed earnings, receives only limited support. More complex mechanisms seem to have been at work.

Se alle arbeider i NVA

• Aaberge, Rolf; Modalsli, Jørgen & Solbakken, Edda Torsdatter (2026). Measuring long-run wealth inequality: Empirical results for Norway, 1912-2021. Fulltekst i vitenarkiv
• Vestad, Ola L. & Aaberge, Rolf (2026). Skatteprosenten stiger med økende inntekt, men synker blant den øverste prosenten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lars Titland etterlyser «tall som oversiktlig viser hvor stor andel av spleiselaget skattyterne med høyest inntekt har bidratt med». Slike tall har vi publisert, skriver innleggsforfatterne.

• Aaberge, Rolf; Modalsli, Jørgen & Solbakken, Edda Torsdatter (2025). Measuring long-run wealth inequality: Empirical results for Norway, 1912-2021. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Halvorsen, Elin; Mogstad, Magne; Nøstbakken, Linda; Thoresen, Thor Olav & Vestad, Ola Lotherington [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Ulike perspektiver gir nyanserte svar. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://www.dn.no/innlegg/ulikhet/ssb/forskning/innlegg-ssb-om-ulikhet-ulike-perspektiver-gir-nyanserte-svar/2-1-1218843

• Aaberge, Rolf (2022). Økonomisk ulikhet i Norge: Utvikling og status. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Langørgen, Audun & Lindgren, Petter Y. (2022). A european equivalence scale for public in-kind transfers. SSB - Discussion papers. ISSN 0809-733X. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper introduces a theory-based equivalence scale for public in-kind transfers, which justifies comparison of distributions of extended income (cash income plus the value of public services) between European countries. We demonstrate the usefulness of the proposed equivalence scale in an empirical analysis of the effects of public health care, long-term care, education and childcare expenditure on estimates of income inequality and poverty for 24 European countries. The empirical results show significant effects of public in-kind transfers on the level of income inequality and poverty for all countries. Over the period 2006–2018, inequality and poverty estimates display rather different trends across European countries.

• Aaberge, Rolf (2022). Ulikhet: begrepsavklaring og trender. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Modalsli, Jørgen & Solbakken, Edda Torsdatter (2021). Measuring long-run wealth inequality. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf & Moene, Karl Ove (Kalle) (2021). Innlegg om ulikhet: Verdien av velferdstjenestene oppveier ikke forskjellene som skriver seg fra kapital- og boligmarkedene. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf & Moene, Karl Ove (Kalle) (2021). Innlegg i ulikhetsdebatten: Fag møter ideologi. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Mogstad, Magne & Piacquadio, Paolo Giovanni (2021). Linear and non-linear measures of inequality. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Mogstad, Magne & Piacquadio, Paolo Giovanni (2021). Linear and non-linear inequality measures. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Mogstad, Magne; Vestad, Ola L. & Vestre, Arnstein (2021). Økonomisk ulikhet i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Langørgen, Audun & Lindgren, Petter Y. (2021). Offentlige tjenester reduserer ulikhet og fattigdom. SSB analyse. ISSN 2535-4817. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ved å inkludere verdien av offentlige tjenester i inntektene til husholdene blir anslagene for ulikhet og fattigdom lavere enn det som er kjent fra den offisielle statistikken. Sammenliknet med andre europeiske land er Norge blant de landene som får en relativt stor reduksjon i anslag for ulikhet og fattigdom.

• Aaberge, Rolf & Vestad, Ola Lotherington (2021). Bommer fullstendig. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://www.dagbladet.no/meninger/bommer-fullstendig/74210112

• Aaberge, Rolf & Vestad, Ola Lotherington (2021). Selektiv ulikhetsbeskrivelse fra kommunalministeren. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://www.dn.no/innlegg/ulikhet/skatt/fritaksmetoden/innlegg-fra-ssb-forskere-selektiv-ulikhetsbeskrivelse-fra-kommunalministeren/2-1-1061157

• Aaberge, Rolf; Mogstad, Magne; Vestad, Ola L. & Vestre, Arnstein (2021). Luftige påstander om skatt og ulikhet i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Mogstad, Magne; Vestad, Ola L. & Vestre, Arnstein (2021). Tankeløse tenketankere. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Mogstad, Magne & Vestad, Ola L. (2021). Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Mogstad, Magne & Vestad, Ola L. (2021). Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre. Fulltekst i vitenarkiv
• Vestad, Ola Lotherington; Aaberge, Rolf; Modalsli, Jørgen & Francesconi, Marco (2021). Business income and measurement of income inequality. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf & Moene, Karl Ove (Kalle) (2021). Økonomisk ulikhet – En trussel mot demokratiet? Fulltekst i vitenarkiv
• Langørgen, Audun & Aaberge, Rolf (2021). Fordelingseffekter av offentlige tjenester i EU- og EØS-landene. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf & Langørgen, Audun (2021). Fordelingseffekter av offentlige tjenester i europeiske land. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf (2020). Uvisst om den økonomiske ulikheten er like stor som på slutten av 1800-tallet. [Internet]. Faktisk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Modalsli, Jørgen & Vestad, Ola L. (2020). Måling av eierinntekter, skattebyrde og inntektsulikhet. Fulltekst i vitenarkiv
• Linderud, Espen; Aaberge, Rolf; Modalsli, Jørgen & Vestad, Ola L. (2020). Skatteprofessor om regjeringens skattekutt: Skreddersyr skattelette til de rikeste. [Internet]. dn.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf & Bjørnestad, Sigurd (2020). SSB: De rikes inntekt er mye høyere enn tallene viser. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf (2020). Podcast: Norge: Flere milliardærer enn noen gang. [Radio]. Dagbladets nyhetspodkast: Rett på. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Årseth, Martin & Hinna, Anne Kari (2020). Skjult vekst for dei rike. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ny SSB-rapport om galopperande ulikskap • Kallar skilnaden dramatisk STIKK FRÅ: Ein ny SSB-rapport viser at norske milliardærar er rikare enn offisielle tal har vist, og dei betaler mindre i skatt.

• Aaberge, Rolf (2020). Nye SSB-tall: De aller rikeste betaler den laveste skatten. [Journal]. Stavanger Aftenblad . Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf & Amundsen, Bård (2020). SSB-forskere: Det er de aller rikeste som betaler minst skatt i Norge. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Mosveen, Eirik & Fjellanger, Runa (2020). Hadia tajik om sjokkrapport: hårreisende. [Journal]. VG. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En fersk rapport som fastslår at ulikhetene i inntekter i Norge er svært mye større enn tidligere antatt, sjokkerer Ap og SV.

• Aaberge, Rolf & Teigen, Espen (2020). Sjokkerende ulikhetstall skaper debatt: – Reiser flere spørsmål enn det besvarer. [Journal]. Nettavisen. Fulltekst i vitenarkiv
• Vestad, Ola L.; Aaberge, Rolf & Modalsli, Jørgen (2020). Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser. SSB analyse. ISSN 2535-4817. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Modalsli, Jørgen & Vestad, Ola L. (2020). Eierinntekter, skattebyrde og inntektsulikhet. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf & Vestad, Ola L. (2020). Podcast: SSB-forskere om nye ulikhetstall. [Radio]. Agenda Magasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf (2020). Advarer mot arvesjokk. [Journal]. Dagbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Modalsli, Jørgen & Solbakken, Edda Torsdatter (2019). Measuring long-run wealth inequality - Empirical evidence from Norway 1912 – 2015. Fulltekst i vitenarkiv
• Lind, Jo Thori; Moene, Karl Ove (Kalle) & Aaberge, Rolf (2018). The inequality of equal mating. Fulltekst i vitenarkiv
• Stubhaug, Magnus Eliasson & Aaberge, Rolf (2018). Formuesulikheten øker. SSB analyse. ISSN 2535-4817. doi: https:/www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/formuesulikheten-oker. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Modalsli, Jørgen & Søbye, Espen (2017). Småbruk, vekst og fordeling. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 34(1), s. 93–102. doi: 10.18261/issn.1504-3053-2017-01-11. Fulltekst i vitenarkiv
• Lind, Jo Thori; Moene, Karl Ove & Aaberge, Rolf (2016). The inequality of equal mating. Fulltekst i vitenarkiv
• Lind, Jo Thori; Moene, Karl Ove & Aaberge, Rolf (2016). The inequality of equal mating. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf & Modalsli, Jørgen (2014). Fordelingen av inntekter i Norge fra 1875 til i dag. Plan - tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling. ISSN 0805-083X. 3. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Atkinson, Anthony B. & Modalsli, Jørgen (2013). Er rike mennesker alltid rike? Økonomiske analyser. ISSN 0800-4110. 4. Fulltekst i vitenarkiv
• Aaberge, Rolf; Langørgen, Audun & Lindgren, Petter Y. (2010). The impact of basic public services on the distribution of income in European countries. I Atkinson, Anthony B. & Marlier, Eric (Red.), Income and Living Conditions in Europe. Publications Office of the European Union. ISSN 9789279163517. s. 329–344. Fulltekst i vitenarkiv
• Langørgen, Audun & Aaberge, Rolf (2003). Fordelingen av inntekter i kommunene. Økonomiske analyser. ISSN 0800-4110. 22(4), s. 40–53. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen viser at verdien av mottatte kommunale tjenester i gjennomsnitt er høyere for personer med middels inntekter enn for personer med lave eller høye inntekter, når inntektene omfatter både private inntekter (fratrukket skatt) og verdien av kommunale tjenester (fratrukket kommunale gebyrer). Dette skyldes at det særlig er barnefamilier og pleietrengende pensjonister som mottar relativt mye kommunale tjenester, og at disse gruppene er overrepresentert blant familier med middels inntekter. Både inntektsnivå, nivået på verdien av kommunale tjenester og ulikheten i fordelingen av inntekt varierer betydelig mellom kommunene. Befolkningens inntekter i kommuner med høye gjennomsnittsinntekter er ofte mer ulikt fordelt enn i kommuner med lavere gjennomsnittsinntekter. Dette gjelder særlig for de kommunene hvor det er høye markedsinntekter per innbygger, mens ulikheten derimot er lav i de fleste kommuner hvor kommunale brukersubsidier utgjør en større andel av innbyggernes inntekter (f.eks. i kommuner med høye kraftinntekter eller høye statstilskudd per innbygger).

• Langørgen, Audun; Mogstad, Magne & Aaberge, Rolf (2003). Et regionalt perspektiv på fattigdom. Økonomiske analyser. ISSN 0800-4110. 22(4), s. 28–39. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De tradisjonelle fattigdomsstudiene i Norge og OECD-landene er basert på landsspesifikke inntektsgrenser for fattigdom. Inntektene er da justert for kjøpekraftsfordelene ved å tilhøre et stort hushold med flere inntektstakere framfor et lite hushold med én inntektstaker. Inntektene og fattigdomsgrensene er imidlertid ikke justert for geografiske levekostnadsforskjeller. Geografiske kostnadsforskjeller medfører at personer som lever i økonomiske pressområder trenger høyere inntekter enn personer som lever i områder med lave levekostnader, dersom inntektene skal kunne finansiere samme kvantum av varer og tjenester. De tradisjonelle fattigdomsstudiene med landsspesifikke fattigdomsgrenser vil derfor underestimere antall fattige i områder med høye levekostnader og overestimere antall fattige i områder med lave levekostnader. I denne studien benytter vi både landsspesifikke og regionspesifikke fattigdomsgrenser, der regionene består av kommuner som er gruppert etter boligpriser og geografisk tilhørighet. Basert på en slik tilnærming viser resultatene på grunnlag av data fra 2001 at det er store geografiske variasjoner i anslaget på andelen fattige, både på fylkesnivå og kommunenivå. Oslo er det fylket i landet som har den høyeste andelen fattige, uavhengig om vi benytter en region- eller landsspesifikk fattigdomsgrense. Ved å benytte regionspesifikke fattigdomsgrenser reduseres andelen fattige i alle fylker utenom Akershus og Oslo, sett i forhold til det vi finner ved å bruke en felles fattigdomsgrense for hele landet.

• Langørgen, Audun & Aaberge, Rolf (2003). Sammenslåing av kommuner : gevinster å hente. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil. ISSN 0801-7603. 17(2), s. 2–7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kostnadene per innbygger for å produsere kommunale tjenester varierer mellom kommuner, avhengig av om kommunen er spredtbygd eller tettbygd og om den er stor eller liten. For eksempel er det mange oppgaver innenfor administrasjon som må utføres uansett om det dreier seg om en stor eller en liten kommune. Dette er bakgrunnen for at småkommunene får økonomisk kompensasjon i inntektssystemet for kommunene. Men ved å slå sammen to kommuner kan en unngå dobbelt arbeid som må utføres i begge kommuner, og dermed redusere behovet for å kompensere for smådriftsulempene som følger av å ha relativt få innbyggere. I de fleste fylker er det eksempler på kommuner som kan oppnå betydelige besparelser ved å slå seg sammen med sine nabokommuner.

• Aslaksen, Iulie; Wennemo, Tom & Aaberge, Rolf (2000). "Krake søker make"? : fordeling av ektepars yrkesinntekt 1973-1997. Økonomiske analyser. ISSN 0800-4110. 19(9), s. 37–46. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Økningen i kvinners yrkesaktivitet i de siste 25 årene har hatt stor betydning for familienes økonomi. I denne artikkelen drøfter vi hvordan økningen i kvinnenes inntekt har påvirket inntektsfordelingen for ektepar. Spesielt studerer vi i hvilken grad det er et innslag av "krake søker make" i inntektsfordelingen. Med "krake søker make" mener vi at kvinner med høy inntekt som oftest har menn med høy inntekt, og kvinner med lav inntekt som oftest har menn med lav inntekt. Analysen viser at for par med to yrkesaktive bidrar kvinnenes yrkesinntekt til å forsterke ulikheten i parets inntekt, mens for par med én yrkesaktiv bidrar kvinnenes yrkesinntekt til å utjevne ulikheten. Vi finner et visst innslag av "krake søker make" for par med to yrkesaktive. Graden av "krake søker make" var forholdsvis svak i 1980-årene og noe sterkere i 1990- årene.

• Aaberge, Rolf; Mogstad, Magne; Vestad, Ola L. & Vestre, Arnstein (2021). Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788258714238. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å beskrive utviklingen i ulikhet i Norge i perioden 2001–2018. Rapporten beskriver ulikhet i inntekt og formue, fordelingen av skattebyrden og graden av progressivitet i skatte- og avgiftssystemet. I tillegg sammenlignes fordelingen av skattebyrden og progressiviteten i skatte- og avgiftssystemet i Norge med fordelingen av skattebyrden og progressiviteten i skatte- og avgiftssystemet i USA. Rapporten supplerer den offisielle inntekts-, formues- og skattestatistikken med ny informasjon om inntekts- og formuesfordelingen i Norge ved å sammenlikne målene for inntekt, formue og skatt som benyttes i offisiell statistikk med mer fullstendige mål for inntekt og formue. I målingen av inntekt inkluderes følgende tre inntektskomponenter som er utelatt fra inntektsmålene som benyttes i offisiell statistikk: (i) personlige eieres andel av tilbakeholdte overskudd i private selskaper; (ii) verdien av boligtjenester for boligeierhushold; og (iii) kapitalgevinster på bolig og annen fast eiendom og verdipapirer (unntatt aksjer). I tillegg belyser vi fordelingseffekten av verdien av kommunale tjenester ved å studere ulikhet i fordelingen av et utvidet inntektsmål som inkluderer verdien av kommunale tjenester. I målingen av formue benyttes et mål for boligformue som er basert på faktiske markedsverdier (observert i transaksjonsdata) i stedet for beregnede verdier fra skattemeldingen.

• Bhuller, Manudeep; Vestad, Ola L. & Aaberge, Rolf (2016). Virkninger av jobbskattefradrag på innvandreres arbeidstilbud. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788253794457. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. Samtidig er sysselsettingen blant enkelte innvandrergrupper lavere enn for den øvrige befolkningen. Lavere deltakelse i arbeidsmarkedet øker risikoen for økonomisk fattigdom og bidrar til økt avhengighet av økonomisk støtte fra det offentlige. Med bakgrunn i disse faktorene har både Perspektivmeldingen fra 2004 (St.meld.nr. 8, 2004-2005) og Brochmann-utvalget (NOU 2011:7) trukket fram økt innvandring som en av de store utfordringene for offentlige finanser i årene som kommer. Det har derfor blitt lagt vekt på å innføre tiltak som øker innvandrernes deltakelse i arbeidsmarkedet.1 Formålet med denne rapporten er å analysere virkningene av å innføre et såkalt jobbskattefradrag, dvs. et fradrag i skatt av arbeidsinntekt, på sysselsetting og arbeidstidsvalg blant innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, og den øvrige befolkningen.

• Langørgen, Audun; Løkken, Sturla Andreas Kise & Aaberge, Rolf (2015). Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2013. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788253791418. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å ordne kommunene i sammenliknbare grupper etter økonomiske rammebetingelser. Dette betyr for det første at kommunene blir ordnet etter hvilke kostnader de står overfor for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Disse kostnadene varierer mellom kommunene på grunn av ulike demografiske, sosiale og geografiske forhold. Men siden driften av små kommuner atskiller seg fra driften av store kommuner, har vi av sammenlikningsgrunner funnet det hensiktsmessig å la grupperingen av kommunene også være avhengig av folkemengden. Det tredje kriteriet som brukes til å gruppere kommunene er frie disponible inntekter, dvs. de inntektene som er til disposisjon når minstestandarder og lovpålagte oppgaver er dekket. Størrelsen på de frie disponible inntektene gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Den mest omfattende grupperingen, basert på de tre nevnte kriteriene, består av 27 grupper. I tillegg har vi skilt ut de fire største byene og de 10 kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger (i hovedsak kraft- og energikommuner) som egne grupper. Kommunegrupperingen som framkommer er basert på data for 2013og blir sammenliknet med en tilsvarende gruppering basert på data for 2008.

• Langørgen, Audun; Løkken, Sturla Andreas Kise & Aaberge, Rolf (2015). Kommunenes bundne kostnader 2011-2013: Estimater fra modellen KOMMODE. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788253792545. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med dette notatet er å dokumentere nye estimeringsresultater fra kommunemodellen KOMMODE. Kommunal- og moderniseringsdepartementet bruker estimeringsresultater fra modellen blant annet i arbeidet med å revidere kostnadsnøklene i inntektssystemet for kommunene. Det er relevant å benytte estimeringsresultatene fra de nyeste tilgjengelige data. Vi presenterer estimatene for KOMMODE basert på data for hvert av årene 2011-2013

• Aaberge, Rolf; Liu, Kai & Zhu, Yue (2014). Political Uncertainty and Household Savings. Statistisk sentralbyrå (SSB). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Despite macroeconomic evidence pointing to a negative aggregate consumption response due to political uncertainty, few papers have used microeconomic panel data to analyze how households adjust their consumption after an uncertainty shock. We study household savings and expenditure adjustment from an unexpected, large-scale and rapidly evolving political shock that occurred largely in May 1989 in Beijing, China. Using monthly micro panel data, we present evidence that a surge in political uncertainty resulted in significant temporary increases in savings among urban households in China. Households responded mainly by reducing semi-durable expenditure and frequency of major durable adjustment. The uncertainty effect is more pronounced among older, wealthier, and more socially advantaged households. We interpret our findings using existing models of precautionary behavior. By focusing on time variation in uncertainty, our identification strategy avoids many of the potential problems in empirical studies of precautionary savings such as self-selection and life-cycle effects.

• Aaberge, Rolf; Havnes, Tarjei & Mogstad, Magne (2013). A theory for ranking distribution functions. Statistisk sentralbyrå (SSB). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  When is one distribution (of income, consumption, or some other economic variable) more equal or better than another? This question has proven difficult to answer in situations where distribution functions intersect and no unambiguous ranking can be attained without introducing weaker criteria than second-degree stochastic dominance. The conventional approach in empirical work is to adopt some summary statistics, with no explicit reason being given for preferring one measure rather than another. In this paper, we develop a theory for ranking distribution functions. Our theory offers a general framework to unambiguously rank any set of distribution functions and quantify the social welfare level of a dominating distribution as compared to a dominated distribution. The framework is based on two complementary sequences of nested dominance criteria. The first (second) sequence extends second-degree stochastic dominance by placing more emphasis on differences that occur in the lower (upper) part of the distribution. These sequences of dominance criteria characterize two separate systems of nested subfamilies of social welfare functions. This allows us to identify the least restrictive social preferences that give an unambiguous ranking of any set of distribution functions. We also provide an axiomatization of the sequences of dominance criteria and the corresponding subfamilies of social welfare functions. To perform inference, we develop asymptotic distribution theory for empirical dominance criteria where it is demonstrated that the associated empirical processes converge in distribution to Gaussian processes. The usefulness of our framework is illustrated with two empirical applications; the first assesses the social welfare implications of changes in household income distributions over the business cycle, while the second ranks the actual and counterfactual outcome distributions from a policy experiment.

• Langørgen, Audun; Løkken, Sturla Andreas Kise & Aaberge, Rolf (2013). Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788253786667. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utviklingen av en simultan mikroøkonometrisk modell for kommunenes økonomiske atferd ble startet i 1995 og var basert på data fra 1993. Modellen kalles KOMMODE og er seinere blitt estimert på grunnlag av data for hvert av årene 1998 og 2001-2008. Formålet er å forklare variasjoner i kommunenes utgifter per innbygger innenfor ulike tjenesteytende sektorer og hvordan kommunenes pengebruk henger sammen med både økonomiske rammebetingelser og deres egne valg. Modellen er utformet i overensstemmelse med regnskapsmessige sammenhenger mellom inntekter, utgifter og netto driftsresultat, slik at disse sammenhengene alltid vil være oppfylt. Formålet med denne rapporten er å presentere estimat av modellen basert på data for 1972 - 2009. Estimatene danner grunnlaget for en analyse av stabilitet og endring i kommunes økonomiske atferd i løpet av en periode på 38 år. Rapporten inneholder en historisk gjennomgang av utviklingen i kommunenes rammebetingelser. Modellanalysene viser hvilke faktorer som påvirker kommunenes bundne kostnader og prioriteringer, samt hvordan effekten av de ulike forklaringsfaktorene har endret seg over perioden 1972 - 2009. Et hovedresultat er at mange av faktorene i analysen har en relativt stabil effekt på kommunenes økonomiske atferd over tid. Enkelte sammenhenger holder seg imidlertid mindre stabile over tid, særlig i den tidligere perioden på 1970- og 1980-tallet. Disse resultatene viser at det er nyttig å bruke data fra flere år for å avdekke hvilke faktorer som har en robust effekt på kommunenes bundne kostnader. Resultatene gir nyttig informasjon for vurderingen av kriteriene som er gjenstand for kompensasjon gjennom inntektssystemet for kommunene. Prosjektstøtte: Kommunal- og regionaldepartementet.

• Langørgen, Audun & Aaberge, Rolf (2011). Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2008. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788253780665. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å ordne kommunene i sammenliknbare grupper etter økonomiske rammebetingelser. Dette betyr for det første at kommunene blir ordnet etter hvilke kostnader de står overfor for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Disse kostnadene varierer mellom kommunene på grunn av ulike demografiske, sosiale og geografiske forhold. Men siden driften av små kommuner atskiller seg fra driften av store kommuner, har vi av sammenlikningsgrunner funnet det hensiktsmessig å la grupperingen av kommunene også være avhengig av folkemengden. Det tredje kriteriet som brukes til å gruppere kommunene er frie disponible inntekter, dvs. de inntektene som er til disposisjon når minstestandarder og lovpålagte oppgaver er dekket. Størrelsen på de frie disponible inntektene gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Den mest omfattende grupperingen, basert på de tre nevnte kriteriene, består av 27 grupper. I tillegg har vi skilt ut de fire største byene og de 10 kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger (i hovedsak kraft- og energikommuner) som egne grupper. Kommunegrupperingen som framkommer er basert på data for 2008 og blir sammenliknet med en tilsvarende gruppering basert på data for 2003. Prosjektstøtte: Kommunal- og regionaldepartementet.

• Langørgen, Audun; Pedersen, Simen & Aaberge, Rolf (2010). Stabilitet i kommunenes økonomiske atferd 2001-2008. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788253778440. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å analysere hvordan kommunenes pengebruk avhenger av deres økonomiske rammebetingelser og prioriteringer. Utgiftsbehov knyttet til ulike kommunale tjenester, som for eksempel administrasjon, utdanning, barnehager, helsestell, sosialhjelp, barnevern, pleie og omsorg, kultur og infrastruktur, utgjør viktige rammebetingelser for kommunene. Med utgiftsbehov menes kostnader for å yte et standardisert tjenestetilbud, der utgiftsbehovene til kommunene blir påvirket av aldersstruktur, sosiale forhold og andre kostnadsfaktorer. Rammebetingelsene varierer mellom kommuner, men endrer seg også over tid som en følge av endringer i utgiftsbehov, inntekter og faktorpriser, samt statlig regulering av kommunenes oppgaver. Analysen viser hvilke faktorer som påvirker kommunenes utgiftsbehov og prioriteringer, samt hvordan effekten av de ulike forklaringsfaktorene endrer seg over tid for perioden 2001 - 2008. Et hovedresultat er at de fleste faktorene i analysen har en relativt stabil effekt på kommunens økonomiske atferd over tid. Både fortegn på estimater, høy statistisk signifikans, og relativt stabile punktestimater, gir en indikasjon på at det er høy grad av stabilitet i kommunenes atferd over tid.

• Langørgen, Audun & Aaberge, Rolf (2006). Inntektselastisiteter for kommunale tjenester. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788253769622. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En inntektselastisitet viser den prosentvise økningen i utgiftene i en bestemt tjenesteytende sektor når de kommunale inntektene øker med 1 prosent. Størrelsen på inntektselastisitetene viser derfor i hvilken grad de ulike tjenestene vil bli prioritert når kommunene får økte frie inntekter. I denne rapporten blir inntektselastisiteter for ulike kommunale tjenester tallfestet ved hjelp av en modell for kommunenes økonomiske atferd. Elastisitetene blir sammenliknet mellom kommuner og over tid. Resultatene fra analysen viser at nasjonale velferdstjenester som utdanning, pleie og omsorg, sosialhjelp og barnevern vil bli prioritert forholdsvis lavt når kommunene får ekstra inntekter, forutsatt at preferansene bak beslutningene er i samsvar med tidligere pengebruk. Kultur, infrastruktur og administrasjon vil derimot bli prioritert forholdsvis høyt, mens barnehager og helsestell kommer i en mellomstilling. Disse resultatene er basert på historiske data, men resultatene viser at hovedmønsteret i kommunenes prioritering av ekstra inntekter har vært forholdsvis stabilt over tid.

• Langørgen, Audun; Galloway, Taryn Ann & Aaberge, Rolf (2006). Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2003. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788253769547. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å ordne kommunene i sammenliknbare grupper etter økonomiske rammebetingelser. Dette betyr for det første at kommunene blir ordnet etter hvilke kostnader de står overfor for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Disse kostnadene varierer mellom kommunene på grunn av ulike demografiske, sosiale og geografiske forhold. Men siden driften av små kommuner atskiller seg fra driften av store kommuner, har vi av sammenlikningsgrunner funnet det hensiktsmessig å la grupperingen av kommunene også være avhengig av folkemengden. Det tredje kriteriet som brukes til å gruppere kommunene er frie disponible inntekter, dvs. de inntektene som er til disposisjon når minstestandarder og lovpålagte oppgaver er dekket. Størrelsen på de frie disponible inntektene gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Den mest omfattende grupperingen, basert på de tre nevnte kriteriene, består av 27 grupper. I tillegg har vi skilt ut de fire største byene og de 10 kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger (i hovedsak kraftkommuner) som egne grupper. Kommunegrupperingen som fremkommer er basert på data for 2003 og blir sammenliknet med en tilsvarende gruppering basert på data for 1998.

• Langørgen, Audun; Galloway, Taryn Ann; Mogstad, Magne & Aaberge, Rolf (2005). Sammenlikning av simultane og partielle analyser av kommunenes økonomiske atferd. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788253768502. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kommunene produserer tjenester innenfor forskjellige tjenesteytende sektorer, som administrasjon, utdanning, barnehager, helsestell, sosiale tjenester, kultur og infrastruktur. Variasjoner i pengebruken per innbygger innenfor disse sektorene skyldes at kommunene har forskjellige inntekter og bundne kostnader (utgiftsbehov) og ikke minst at prioriteringen i pengebruken er forskjellig. Ved å formulere og estimere modeller for kommunenes økonomiske atferd kan en oppnå verdifull innsikt om hvilken effekt hver av disse faktorene har hatt for observerte forskjeller i kommunes økonomiske atferd. Modellene som blir benyttet til slike analyser kan deles i to grupper og omtales som partielle og simultane modeller. Mens partielle modeller behandler sektorene hver for seg, tar de simultane analysene hensyn til sammenhenger som må gjelde på tvers av sektorene under bibetingelsen om at utgiftene pluss netto driftsresultat er lik inntektene. På grunn av budsjettbetingelsen som kommunene står overfor er ressurbruken i de forskjellige sektorene gjensidig avhengig av hverandre, noe som det blir tatt hensyn til i de simultane analysene, men ikke i de partielle analysene. Med bundne kostnader (utgiftsbehov) menes kostnader for å yte lovpålagte tjenester og innfri minstestandarder i tjenestetilbudet. Høyt utgiftsbehov kan enten skyldes høye enhetskostnader eller høyt behov/etterspørsel i befolkningen. For eksempel vil en kommune med relativt mange gamle over 90 år få høyt utgiftsbehov i eldreomsorgen. Utgiftsbehov i eldreomsorgen vil imidlertid også påvirke hvor mye ressurser som kan disponeres innenfor andre sektorer, som f.eks. utdanning.

• Aaberge, Rolf (2002). Characterization and Measurement of Duration Dependence in Hazard Rates Models. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  in terms of a decreasing/increasing hazard function can solely be used as a basis for revealing whether negative/positive duration dependence is present or not. However, when concern is directed to comparison and measurement of the extent of duration dependence in hazard rate models alternative definitions and methods are called for. To this end we propose a stronger as well as a weaker version of the standard definition of duration dependence and demonstrate that these definitions form a useful basis for developing appropriate duration dependence orderings and summary measures of duration dependence.

• Langørgen, Audun; Aaberge, Rolf & Åserud, Remy (2002). Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommmuner. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788253750880. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten beregner kostnadsbesparelser som kan oppnås ved å slå sammen to eller flere nabokommuner til en ny felleskommune. Beregningene viser effekter av flere eksempler på mulige sammenslåinger. Med utgangspunkt i data for 1998 er det utarbeidet et alternativ hvor alle kommuner med færre enn 5 000 innbyggere inngår i ulike sammenslåinger, slik at antallet kommuner i Norge blir redusert fra 434 til 217. Dette alternativet gir en årlig samlet besparelse på 2,7 milliarder målt i 2001-kroner. I et annet alternativ er kommunestrukturen basert på 90 økonomiske regioner, slik at antallet kommuner blir ytterligere redusert. Dette alternativet gir en årlig samlet besparelse på 4,1 milliarder 2001-kroner og tilsvarer 3,6 prosent av kommunenes samlede utgifter.

• Langørgen, Audun; Aaberge, Rolf & Remi, Åserud (2001). Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 1998. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788253749921. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å ordne kommunene i sammenliknbare grupper. Med sammenliknbare grupper mener vi her at kommuner innenfor en og samme gruppe opererer under tilnærmet like økonomiske rammebetingelser. Dette betyr for det første at kommunene blir ordnet etter hvilke kostnader de står overfor for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Disse kostnadene varierer mellom kommunene på grunn av ulike demografiske, sosiale og geografiske forhold. Men siden driften av små kommuner atskiller seg fra driften av store kommuner, har vi av sammenlikningsgrunner funnet det hensiktsmessig å la grupperingen av kommunene også være avhengig av folkemengden. Det tredje kriteriet som brukes til å gruppere kommunene er frie disponible inntekter, dvs. de inntektene som er til overs når minstestandarder og lovpålagte oppgaver er dekket. Størrelsen på de frie disponible inntektene gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Den mest omfattende grupperingen, basert på de tre nevnte kriteriene, består av 27 grupper. I tillegg har vi skilt ut de fire største byene og de 10 kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger (i hovedsak kraftkommuner) som egne grupper. Kommunegrupperingen som fremkommer er basert på data for 1998 og blir sammenliknet med en tilsvarende gruppering basert på data for 1994.

• Langørgen, Audun & Aaberge, Rolf (2001). KOMMODE II estimert på data for 1998. Statistisk sentralbyrå (SSB). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Modellen KOMMODE forklarer variasjoner i utgiftene per innbygger innenfor 8 ulike tjenesteytende sektorer. Den forklarer også variasjoner i netto driftsresultatet per innbygger. I behandlingen av disse regnskapsstørrelsene blir det tatt hensyn til at de er gjenstand for kommunenes egne valg. Modellen er utformet i overensstemmelse med regnskapsmessige sammenhenger mellom inntekter, utgifter og netto driftsresultat, slik at disse sammenhengene alltid vil være oppfylt. Tilgangen av midler er alltid lik anvendelsen. Hvis f.eks en kommune får en krone ekstra i rammetilskudd vil dette nøyaktig motsvares av endringer i utgifter og netto driftsresultat.

• Langørgen, Audun & Aaberge, Rolf (1999). Like kommuner. Statistisk sentralbyrå (SSB). Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA