Herman Kruse

• Galaasen, Sigurd & Kruse, Herman (2025). Spousal spillovers in the labor market: A structural assessment. Review of economic dynamics. ISSN 1094-2025. 58. doi: 10.1016/j.red.2025.101300. Fulltekst i vitenarkiv
• Kruse, Herman & Myhre, Andreas Steinvall (2025). Early retirement provision for elderly displaced workers. The Journal of the Economics of Ageing. ISSN 2212-828X. 31. doi: 10.1016/j.jeoa.2025.100569. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper examines the effects of providing early retirement (ER) benefits to displaced workers with limited labor market opportunities at old age. An age-cutoff in eligibility for ER benefits in Norway, which we exploit using a regression discontinuity design, facilitates our study. We utilize detailed Norwegian matched employer–employee data containing information on bankruptcies occurring between 2001–2010 to identify job displacements, along with data on individual income, wealth, pensions, and social security benefits to examine behavioral effects of ER provision and the associated implications for welfare and policy. While we are unable to detect any distortionary effect on labor supply, we detect that those who lose ER eligibility substitute 69 percent of their lost benefits through uptake of other social security benefits, with 51 percentage points attributed to disability insurance and 13 percentage points to unemployment insurance. Applying the Baily–Chetty formula for optimal social security, we show that ER provision is a suboptimal policy.

• Halvorsen, Elin; Jia, Zhiyang; Kruse, Herman & Vigtel, Trond Christian (2023). Social security pension and the effect on household saving. The Scandinavian Journal of Economics. ISSN 0347-0520. 126(1), s. 529–560. doi: 10.1111/sjoe.12550. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper, we examine the substitution between pension wealth and household saving. To identify the effect of reductions in social security pension wealth on household saving, we utilize variations in changes in social security pension wealth induced by Norway's 2011 reform across different cohorts, time periods, and sectors. Our study focuses on the saving behaviors of individuals between the ages of 57 and 61, and we find that the annual saving rate increased by around 1.4 percentage points after the reform. When considering the overall life-cycle changes in household saving, this corresponds to a crowd-out effect of about 50 percent of the total loss in pension wealth.

• Kruse, Herman (2020). Joint Retirement in Couples: Evidence of Complementarity in Leisure. The Scandinavian Journal of Economics. ISSN 0347-0520. 123(3), s. 995–1024. doi: 10.1111/sjoe.12427. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper examines leisure complementarities in the joint retirement decisions of couples by quantifying the effect of the 2011 Norwegian pension reform. The reform abolished an earnings test on early retirement benefits for private sector workers, but not for public sector workers. I analyze population‐wide registry data on labor market participation and consider couples where the focal partner works in the public sector with a spouse either employed in the private sector (treatment group) or the public sector (control group). I find that spousal spillovers account for over 40 percent of the aggregate employment effect for women. They claim less early retirement benefits, and both men and women pay additional labor income taxes. In total, government budgets improved by approximately $46 million due to the spousal spillover effect between 2012–2015.

Se alle arbeider i NVA

• Kruse, Herman (2026). Uttaksalder og forventet levealder etter pensjonsreformen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten analyserer sammenhengen mellom uttaksalder for alderspensjon og faktisk levealder etter pensjonsreformen i 2011. Reformen innførte levealdersjustering og fleksibelt uttak, som gir den enkelte økonomiske insentiver til å tilpasse pensjonsuttaket til forventet levetid.

• Jia, Zhiyang; Kruse, Herman & Vigtel, Trond Christian (2025). Welfare Effects of Pension Reforms. Discussion Papers. ISSN 0803-074X. Fulltekst i vitenarkiv
• Kruse, Herman (2024). Full forvirring om pensjon: – Det stemmer ikke. [Journal]. Nettavisen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kruse, Herman (2024). The Norwegian Pension System. Fulltekst i vitenarkiv
• Kruse, Herman (2024). Pensjonert premiss. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er ikke primært det nye pensjonsforliket som er årsaken til at vi må jobbe lengre. Det vedtok man med pensjonsreformen i 2011. Årsaken til at vi må jobbe lengre, er at vi stadig lever lengre og er friskere sent i livet. Men med den utviklingen, så man tidlig på 2000-tallet at pensjonssystemet ikke ville være bærekraftig. Vi ville blitt for mange pensjonister i forhold til arbeidende. Uten pensjonsreformen ville handlingsrommet i finanspolitikken blitt svært trangt de nærmeste årene, og prioriteringer over statsbudsjettet vært vesentlig mer krevende.

• Kruse, Herman (2024). The Norwegian Pension System - A Brief Historical and Contemporary Review. Fulltekst i vitenarkiv
• Kruse, Herman & Galaasen, Sigurd (2023). Spousal spillovers in the labor market: A structural assessment. Working Paper, Norges Bank. ISSN 1502-8143. Fulltekst i vitenarkiv
• Kruse, Herman (2023). Økte aldersgrenser er nødvendig. Fulltekst i vitenarkiv
• Halvorsen, Elin; Kruse, Herman; Jia, Zhiyang & Vigtel, Trond Christian (2023). Social Security Pension and the Effect on Household Saving. Fulltekst i vitenarkiv
• Halvorsen, Elin; Zhiyang, Jia; Kruse, Herman & Vigtel, Trond Christian (2022). Social Security Pension Generosity and the Effect on Household Saving. Discussion Papers. ISSN 0803-074X. Fulltekst i vitenarkiv
• Kruse, Herman (2022). Dynamisk justering av aldersgrensene i pensjonssystemet. Fulltekst i vitenarkiv
• Kruse, Herman & Myhre, Andreas Steinvall (2022). Early Retirement Provision for Elderly Displaced Workers. Discussion Papers. ISSN 0803-074X. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper studies the economic effects on re-employment and program substitution behavior among elderly displaced workers who exogenously lose eligibility for their early retirement option. We use detailed Norwegian matched employer-employee data containing information on bankruptcy dates and individual-level wealth, income, pensions and social security benefits. Our empirical strategy employs a regression discontinuity design, as job displacement before a certain age cut-off results in the loss of eligibility for early retirement benefits between ages 62–67 years in Norway. We find that re-employment rates are indistinguishable between workers who just retain eligibility for early retirement benefits and those who just do not. Meanwhile, those who lose eligibility offset 69% of their lost benefits through take-up of other social security benefits, where 51 percentage points comes from disability insurance and 13 percentage points from unemployment insurance. Our findings are particularly policy relevant as tightening of age-limits for old-age pensions is on the agenda in several OECD countries, while current economic hardship throughout the region may lead to increased job displacement for elderly workers.

• Kruse, Herman (2021). Avlastningseffekten mellom pensjonsformue og husholdningenes sparing. Fulltekst i vitenarkiv
• Kruse, Herman (2018). Pensjonering i parforhold. Fulltekst i vitenarkiv
• Kruse, Herman (2017). Sammenfallende pensjonering i par. Fulltekst i vitenarkiv
• Halvorsen, Elin; Kruse, Herman & Myhre, Andreas Steinvall (2026). Utredning av mulige modeller for ny avtalefestet pensjon i privat sektor. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788258721250. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gjeldende AFP-ordning i privat sektor er en tariffbasert ytelse som gis som et livsvarig påslag til alderspensjon fra folketrygden. Ordningen har en grunnleggende svakhet: retten til AFP er knyttet til strenge ansiennitetsvilkår samt vilkår på uttakstidspunktet, og har ikke direkte sammenheng med samlet tid i AFP-bedrift gjennom hele yrkeskarrieren.

• Halvorsen, Elin; Kruse, Herman & Myhre, Andreas Steinvall (2025). Hvordan definere «minstepensjonist» i ny folketrygd? Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788258720321. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  «Minstepensjonist» har lenge vært en viktig indikator på lav inntekt blant eldre og en politisk markør for pensjonssystemet. Særlig har dette begrepet vært relevant fordi det har blitt fastsatt politisk, og nivået har dermed dannet en nedre grense for hva som har blitt ansett som en tilstrekkelig inntekt for pensjonister. Før omleggingen av pensjonsopptjeningen etter pensjonsreformen i 2011 omfattet minstenivået et betydelig antall pensjonister. Etter omleggingen mottar imidlertid nær sagt alle nye pensjonister en ytelse som overstiger minstebeløpet, som nå heter «garantipensjon». Dette uten at kjøpekraften nødvendigvis er forbedret, verken i absolutte eller relative termer. Samtidig er det et politisk ønske å kunne kvantifisere lavinntektsproblematikken blant de eldre, som gjør at det er behov for nye begreper for å beskrive pensjonister med lav inntekt i ny folketrygd. Vi drøfter i denne rapporten alternative begreper for å beskrive pensjonister med lav inntekt i ny folketrygd. Et nærliggende valg er å gå over til et fattigdoms- eller lavinntektsmål som er i tråd med offisiell statistikk for lavinntekt i Norge. Fordelene med en slik definisjon er at det måler inntekten relativt til befolkningen ellers, at det tar hensyn til samlete inntekter (ikke bare alderspensjon i folketrygden) og eventuelle stordriftsfordeler i husholdningen. Ulempene knyttet til det offisielle lavinntektsmålet er at det fordrer statistikk over inntekt for hele befolkningen som bare Statistisk sentralbyrå har tilgang til (og ikke, for eksempel, NAV) og mangler aktualitet ved at tallene kommer med et etterslep på to år. En definisjon basert regelverket for alderspensjon i folketrygden vil dermed ha den fordelen at den kan vurderes løpende. I rapporten drøfter vi derfor to alternative definisjoner, nemlig «mindre enn eller lik full minsteytelse» og «nedre halvdel av garantipensjonsintervallet». Vi finner at det sistnevnte vil ligge nærmest den gamle minstepensjonist-definisjonen og sånn sett gi den beste definisjonsmessige overgangen fra gammel til ny folketrygd.

• Kruse, Herman (2025). Sliterordning i folketrygden. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788258710902. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten analyserer økonomiske og fordelingsmessige konsekvenser av å innføre et slitertillegg i folketrygden, basert på modellen fra privat sektor. Kapittel 1 introduserer regelverket for slitertillegget, som innebærer at personer med lang yrkeskarriere i belastende yrker skal få et tillegg til alderspensjonen. Vilkårene inkluderer minimum 1 G i pensjonsgivende inntekt året før uttak og en øvre inntektsgrense for å kvalifisere. Kapittel 2 beskriver hvordan beregningene er gjort med MOSART-modellen, som tar hensyn til befolkningsutvikling, arbeidsmarked og trygdehistorikk. Kapittel 3 presenterer hovedresultatene. Den direkte effekten av slitertillegget er en økning i pensjonsutgiftene på rundt 0,8 milliarder kroner årlig innen 2060 og om lag 1,8 milliarder kroner i et scenario der individene avstår fra å delta i arbeidslivet med små inntekter under 1 G som resulterer i tap av slitertillegget. Sterkere atferdsendringer kan øke kostnadene betraktelig hvis flere velger å gå av tidligere fra arbeidslivet. Kapittel 4 utforsker et alternativ der slitertillegget ikke er knyttet til en fast aldersgrense, men i stedet til den alderen individet kvalifiserer for alderspensjon. Dette alternativet fanger opp flere personer i lavinntektsyrker og med avbrudd i arbeidskarrieren, som ofte har størst behov for tillegget. Modellen viser at dette øker antall mottakere fra 100 000 til 190 000 innen 2060, og øker kostnadene til 3,4 milliarder kroner. Likevel treffer ordningen da en mer sårbar gruppe, som ellers kunne falt utenfor. Kapittel 5 konkluderer med at en sliterordning kan være en treffsikker sosialpolitisk reform, men at utformingen har store budsjettmessige konsekvenser. Alternativet med individuell kvalifiseringsalder gir bedre målretting, men øker utgiftene betydelig.

• Kruse, Herman (2024). Sannsynlighet for tidliguttak av alderspensjon i MOSART. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788258719134. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Pensjonsreformen i 2011 ga adgang til å ta ut alderspensjon fra 62 år i kombinasjon med arbeid uten avkortning. Dette førte til en økning i pensjonsutgiftene, samt medførte at et betydelig antall personer nå velger å ta ut pensjonen så tidlig som mulig, det vil si fra alder 62 år til tross for at uttak fra 62 år gir lavere årlig alderspensjon resten av livet sammenliknet med uttak fra 67 år. Blant 62- åringer er det hele 1 av 3 personer, blant de som kvalifiserer til det, som velger tidlig uttak av pensjon. Slik adferd har konsekvenser for framskrivinger av pensjon i mikrosimuleringsmodellen MOSART, som brukes av Statistisk sentralbyrå i analyser av pensjonssystemets samfunnsøkonomiske bærekraft. Dette notatet beskriver hva som kjennetegner personer som velger tidliguttak av alderspensjon i kombinasjon med arbeid, og hvordan sannsynligheten for tidliguttak er modellert i MOSART.

• Fredriksen, Dennis Finn; Halvorsen, Elin; Kruse, Herman & Myhre, Andreas Steinvall (2023). AFP i privat sektor. Analyse av reformalternativer. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788258718571. Fulltekst i vitenarkiv
• Kruse, Herman; Stølen, Nils Martin & Fredriksen, Dennis Finn (2022). Dynamisk justering av aldersgrensene i pensjonssystemet. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788258715402. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA