Aanund Hylland

• Aanund Hylland: "The Condorcet paradox in theory and practice" In Understanding Choice, Explaining Behaviour: Essays in Honour of Ole-Jørgen Skog Oslo: Unipub forlag 2006. ISBN 82-7477-237-7. s. 127-151
• Aanund Hylland: "Statens reservefond 1904-1925. Et forsøk på å binde politisk handlefrihet?", Penger og Kreditt 2005(3):182-189,
• Aanund Hylland: "Voteringen om hovedflyplass - Beslutningsteoretisk analyse av stortingsbehandlingen 8. oktober 1992" In Dokument nr. 18 (2000-2001, Stortinget, Oslo 2001. s. 317-341,
• Aanund Hylland: "Personvalg - ved forholdstallsvalg basert på partilister" In Norges offentlige utredninger 2001: 3: Statens forvaltningstjeneste, Oslo 2001. ISBN 82-583-0553-0. s. 521-541,
• Jarrett Blanc, Aanund Hylland and Kåre Vollan: "State Structure and Electoral Systems in Post-Conflict Situations" Washington, D.C.: IFES (International Foundation for Election Systems) 2006 (ISBN 1-931459-17-7)
• Aanund Hylland: "Finansiering av tros- og livssynssamfunn", Rapport 1/2006 fra Frischsenteret

Upubliserte artikler og notater

• Hylland, Aanund (2009). Hva bør gjøres når svært mange høyesterettsdommere er inhabile? Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 48(2), s. 112–118. Vis sammendrag

  Dersom Høyesterett i avdeling eller ankeutvalget ikke kan fungere med fastsatt antall medlemmer på grunn av inhabilitet og forfall, er dagens ordning at Kongen i statsråd konstituerer dommere. Forfatteren finner dette uheldig, fordi det innebærer at regjeringen oppnevner dommere for å dømme i en konkret sak. Særlig uheldig er det dersom staten er part eller har interesser i saken. En bedre ordning er at det fastsettes ved lov at lagdommere trer inn i Høyesterett i slike tilfeller, i en rekkefølge fastsatt på forhånd. Dersom det er bestemt at en sak skal behandles i plenum eller i storkammer med elleve medlemmer, kan den etter dagens lov likevel behandles av ned til fem dommere. Forfatteren mener at man vil få avgjørelser med større autoritet dersom minimum antall dommere blir satt høyere, f.eks. elleve, og at lagdommere trer inn også i slike tilfeller.

• Hylland, Aanund (2008). Føderalisme og maktbalanse. I Rasch, Bjørn Erik (Red.), Amerikansk politikk: politisk system og politisk tenkning. Abstrakt forlag. ISSN 978-82-7935-180-1. s. 23–57.
• Hylland, Aanund (2006). Unionsoppløsningen i 1905: Bør vi feire 7. juni? I Eitrheim, Øyvind & Qvigstad, Jan F. (Red.), Tilbakeblikk på norsk pengehistorie. Norges Bank. ISSN 82-7553-340-6. s. 111–117. Vis sammendrag

  Den etablerte oppfatningen i Norge er at unionen med Sverige ble oppløst 7. juni 1905, da Stortinget i en bisetning avsatte kong Oscar II. Når man betrakter saken 100 år i ettertid, med et mer nøkternt og kritisk blikk enn det som var mulig i kampens hete, kan denne oppfatningen da opprettholdes? Forfatteren svarer et klart nei. Å hevde at unionen ble oppløst 7. juni, er å si at man ikke er bundet av internasjonale forpliktelser, og det er en holdning vi ikke kan vedkjenne oss. Unionen ble oppløst 26. oktober 1905, da Karlstad-avtalen ble ratifisert og Oscar II abdiserte som Norges konge. Likevel er 7. juni 1905 en viktig dag i norsk historie. Stortingsvedtaket den dagen ledet fram mot unionsoppløsningen. Det førte til at siste rest av personlig kongemakt forsvant og var dermed et videre skritt på veien mot fullverdig demokrati. Derfor er det all grunn til å feire 7. juni.

• Hylland, Aanund (2006). The Condorcet paradox in theory and practice. I Elster, Jon; Gjelsvik, Olav; Hylland, Aanund; Moene, Karl-Ove & Melberg, Hans Olav (Red.), Understanding Choice, Explaining Behaviour: Essays in Honour of Ole-Jørgen Skog. Unipub forlag. ISSN 82-7477-237-7. s. 127–151.
• Hylland, Aanund (2004). Flertallsstyre og demokrati, Demokrati - vilkår og virkninger - revidert utgave. Fagbokforlaget. s. 161–184.
• Hylland, Aanund (2001). Offentlige organer med delvis uavhengighet. I Tranøy, Bent Sofus & Østerud, Øyvind (Red.), Den fragmenterte staten : reformer, makt og styring. Gyldendal Akademisk. ISSN 978-82-05-28116-5. s. 246–271. Vis sammendrag

  Et demokratisk prinsipp er at all offentlig makt utgår fra folket. Vårt folkestyre er indirekte, slik at det er Stortinget og regjeringen som representerer folket. Hovedregelen i statlig forvaltning er at det eksisterer et strengt hierarki. Øverste myndighet er regjeringen (Kongen i statsråd). Neste nivå er departementene. Alle andre statlige etater er underlagt et departement. Det fins unntak fra hovedregelen. Offentlige organer kan ha delvis uavhengighet. Det later til å ha blitt flere slike tilfeller de siste årene, men det er vanskelig å finne sammenheng og konsistens i de beslutningene som er truffet. I artikkelen er det gitt en oversikt over offentlige organer med delvis uavhengighet. Argumenter for og mot slike ordninger er drøftet. Det er ikke nødvendigvis udemokratisk å gi offentlige organer delvis uavhengighet, men man må holde fast ved at all offentlig makt utgår fra folket. Formålet med uavhengige offentlige organer er ikke å fremme interesser på tvers av folkemeningen, men å gjøre flertallet bedre i stand til å realisere sine egentlige preferanser. Det må være folket, via valgte organer, som bestemmer at et organ skal ha uavhengighet og fastsetter dets mandat. Organet har fått sin myndighet delegert fra folket, og delegeringen må kunne trekkes tilbake.

• Hylland, Aanund (2001). Personvalg - ved forholdstallsvalg basert på partilister, Norges offentlige utredninger 2001: 3. Statens forvaltningstjeneste, Oslo. ISSN 82-583-0553-0. s. 521–541. Vis sammendrag

  Politiske valg i Norge foregår som forholdstallsvalg basert på lister. De fleste velgere betrakter valg av parti som det viktigste aspektet ved valget. Likevel regner mange også personvalget som viktig. Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg har velgerne på valgdagen i praksis ingen mulighet for å påvirke personvalget. Ved kommunestyrevalg kan derimot et ganske lite mindretall av velgerne få stor innflytelse på personvalget innen et parti. Det har vært reist kritikk mot begge systemene, og det kan være grunn til å ta dem opp til ny vurdering. Formålet med artikkelen er å legge til rette for en slik diskusjon. Sentrale begreper blir avklart, og hensyn og argumenter av betydning for diskusjonen blir drøftet. Gjeldende ordninger i Norge blir presentert og kommentert, og en rekke alternativer blir beskrevet og diskutert. Reglene for personvalget er svært forskjellige ved på den ene siden stortingsvalg og fylkestingsvalg, og på den andre siden kommunestyrevalg. Gode grunner taler for å gi velgerne på valgdagen større innflytelse enn i dag ved stortingsvalg og fylkestingsvalg. Ved kommunestyrevalg bør det innføres reell mulighet for å støtte partiets prioritering. Det vil i praksis innebære at betydningen av denne prioriteringen øker. Konsekvensen vil bli at ordningene ved ulike typer valg mindre forskjellige.

• Hylland, Aanund (2001). Voteringen om hovedflyplass - Beslutningsteoretisk analyse av stortingsbehandlingen 8. oktober 1992, Dokument nr. 18 (2000-2001). Stortinget, Oslo. s. 317–341. Vis sammendrag

  Stortinget vedtok 8. oktober 1992 at Gardermoen skulle bygges ut som hovedflyplass for Oslo-området. Det var stor interesse for saken, og helt fram til den voteringen var utfallet usikkert. Det har i ettertid vært mye diskusjon om voteringen og voteringsordningen. Bl.a. har det vært hevdet at voteringen ble gjennomført i strid med gjeldende regler og praksis, og at voteringsrekkefølgen fikk betydning for det endelige resultatet. Formålet med artikkelen er å analysere voteringen fra et beslutningsteoretisk synspunkt. Konklusjonen er at voteringen foregikk på korrekt vis i henhold til Stortingets forretningsorden og praksis. Det fantes andre voteringsordninger som også ville ha vært korrekte. Trolig forelå det som kalles roterende flertall, slik at intet alternativ pekte seg ut som flertallets vilje. Da er det ikke til å unngå at valg av voteringsordning kan få betydning for utfallet. En annen voteringsordning ville sannsynligvis ha ført til en annen beslutning. Dette er en uvegerlig følge av roterende flertall og betyr ikke at det er gjort feil eller handlet kritikkverdig. Eksistensen av roterende flertall kan tyde på at saksforberedelsen ikke var fullt tilfredsstillende, og at det kanskje ikke var gjort maksimale anstrengelser for å skape en felles forståelse av hva saken gjaldt.

• Hylland, Aanund (2000). Er uavhengig sentralbank udemokratisk? - Betraktninger om pengepolitikk og folkestyre. I Qvigstad, Jan F. & Røisland, Øistein (Red.), Perspektiver på pengepolitikken. Gyldendal Akademisk. ISSN 82-00-45387-1. s. 15–59. Vis sammendrag

  Aanund Hylland tar opp spørsmålet om hvorvidt en uavhengig sentralbank er udemokratisk. Utgangspunktet for problemstillingen er at all offentlig makt skal utgå fra folket. Med en streng tolkning av 'demokrati' vil en uavhengig sentralbank alltid være udemokratisk. Hylland baserer sin drøfting av den tolkningen på at et samfunn er demokratisk dersom det styres på en måte som tar rimelig hensyn til både flertallets vilje, individuelle rettigheter, behovet for et effektivt styre og eventuelle andre verdier man finner å ville tillegge vekt. Han finner at det er mulig, ut fra en slik betydning av «demokrati», å forsvare en ordning med en uavhengig sentralbank. Det kan være fornuftig med en slik ordning dersom flertallets beslutninger i for stor grad ivaretar flertallets kortsiktige preferanser på bekostning av de langsiktige preferansene. En uavhengig sentralbank kan også være hensiktsmessig dersom myndighetene kan komme i en spillsituasjon mot eksterne aktører, noe som kan resultere i at flertallets preferanser ikke blir oppfylt. Det siste, som forfatteren anser som det viktigste argumentet for sentralbankuavhengighet, kan være et resultat av såkalte tidsinkonsistensproblemer i pengepolitikken. -- Hylland går imidlertid ikke inn for full uavhengighet. Fordi den uavhengige sentralbanken har fått sin myndighet fra folket og derfor i siste instans er folkets tjener, følger det at beslutningen om å delegere pengepolitikken til en uavhengig sentralbank må kunne trekkes tilbake. Hylland mener en må ha rett til å ombestemme seg, og hvis folkeflertallet har ombestemt seg, ville det være udemokratisk om ikke folkeflertallet kunne legge om pengepolitikken. Dette innebærer imidlertid et dilemma, ettersom sentralbankuavhengigheten blir uthult dersom delegeringen raskt kan tilbakekalles av et hvilket som helst flertall. Forfatteren mener derfor at det må kreves noe mer, for eksempel kvalifisert flertall eller et stabilt flertall over en viss tid, før delegeringen skal kunne tilbakekalles. (Fra innledningen til boka.)

Se alle arbeider i Cristin

• Ofstad, Bjørg; Bjerkholt, Olav; Skrede, Kari & Hylland, Aanund (2009). Rettferd og politikk. Festskrift til Hilde Bojer. Emilia Press AS. ISBN 978-82-7419-132-7.
• Ofstad, Bjørg; Bjerkholt, Olav; Skrede, Kari & Hylland, Aanund (2009). Rettferd og politikk. Emilia Press AS. ISBN 978-82-7419-132-7. 399 s.
• Elster, Jon; Gjelsvik, Olav; Hylland, Aanund; Moene, Karl-Ove & Melberg, Hans Olav (2006). Understanding Choice, Explaining Behaviour: Essays in Honour of Ole-Jørgen Skog. Unipub forlag. ISBN 82-7477-237-7. 283 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Hylland, Aanund (2018). Voteringsrekkefølgen på KrFs landsmøte kan påvirke resultatet av regjeringsvalget. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Hylland, Aanund (2011). Gode eller riktige beslutninger? Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 28(2), s. 184–186.
• Hylland, Aanund (2010). Ettertanker om åpenhetens dilemma. Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 27(1/2), s. 202–205.
• Hylland, Aanund (2009). Implementing majority rule.
• Hylland, Aanund (2009). Different ways of changing constitutional law.
• Hylland, Aanund (2009). Electoral systems as conflict resolution measures.
• Hylland, Aanund (2009). Stortingsvalgordningen i historisk perspektiv, 1814 – 2003.
• Hylland, Aanund (2008). Electoral systems as conflict resolution measures.
• Hylland, Aanund (2008). Normativ aksiomatikk – anvendt på spørsmålet om en rettferdig valgordning. Vis sammendrag

  Intuitive oppfatninger om prinsipper for rettferdighet kan ofte formuleres presist, som «normative aksiomer». Man utleder konsekvenser av disse og finner ut hvordan de formulerte prinsippene kan realiseres, eventuelt at prinsippene er uforenelige. I siste tilfelle må de intuitive oppfatningene revideres. Resultatene må også konfronteres med intuitive oppfatninger om hva som er riktig eller rettferdig i konkrete saker. Notatet inneholder en aksiomatisk karakterisering av delingstallsmetoder.

• Hylland, Aanund (2007). Kjennetegn ved en rettferdig og effektiv voteringsordning i en organisasjon med føderale trekk: Ministerrådet i EU som eksempel.
• Hylland, Aanund (2007). Electoral systems as conflict resolution measures.
• Hylland, Aanund (2007). Post-conflict societies: State structure and electoral system. Vis sammendrag

  How can peace and democracy be brought to a country that has recently been torn by conflict? This fundamental and wide-ranging question is not discussed in all its aspects and details. Attention is concentrated on issues relating to the structure of the state, the composition and powers of its decision-making bodies, and the electoral process through which these bodies are constituted and get their legitimacy. The discussion concerns situations where a country has been plagued by bitter internal conflict. Perhaps there has even been a civil war. When peace is restored or the level of conflict sufficiently reduced, time has come to start building stable institutions for the future. At this point, the international community is often called upon to give assistance and advice. What kind of advice should be given? There is obviously no simple and general answer to this; it must depend on the circumstances of the case. Nevertheless, something can be said about the issue.

• Hylland, Aanund (2007). Post-conflict constitutional design: The trade-offs between short-term necessity and long-term optimality.
• Hylland, Aanund (2007). Electoral systems as conflict resolution measures. Vis sammendrag

  How can peace and democracy be brought to a country that has recently been torn by conflict? This fundamental and wide-ranging question is not discussed in all its aspects and details. Attention is concentrated on issues relating to the structure of the state, the composition and powers of its decision-making bodies, and the electoral process through which these bodies are constituted and get their legitimacy. The discussion concerns situations where a country has been plagued by bitter internal conflict. Perhaps there has even been a civil war. When peace is restored or the level of conflict sufficiently reduced, time has come to start building stable institutions for the future. At this point, the international community is often called upon to give assistance and advice. What kind of advice should be given? There is obviously no simple and general answer to this; it must depend on the circumstances of the case. Nevertheless, something can be said about the issue.

• Hylland, Aanund (2007). The Norwegian electoral system.
• Hylland, Aanund (2007). The Norwegian electoral system.
• Hylland, Aanund (2006). Omtale av Agnar Sandmo: Samfunnsøkonomi - en idéhistorie. Økonomisk forum. ISSN 1502-6108. 60(9), s. 39–41.
• Hylland, Aanund (2006). Nobelprisen 2005.
• Hylland, Aanund (2006). Democratic values, state structures and electoral systems.
• Hylland, Aanund (2005). Økonom med brede innsikter. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Økonomer studerer ikke bare priser, markeder og renter. Årets Nobelpris i økonomi er tildelt to forskere som hver på sin måte har bidratt til forståelsen av menneskelig samhandling i krig og fred, i konflikt og samarbeid. Best kjent av de to er Thomas C. Schelling.

• Hylland, Aanund (2005). Statens reservefond 1904-1925. Et forsøk på å binde politisk handlefrihet? Penger og kreditt. ISSN 0332-5598. s. 182–189. Vis sammendrag

  Statens reservefond ble opprettet i 1904 som en urørlig kapital til bruk i nødens stund, hvis en større nasjonal ulykke skulle ramme vårt folk. I 1911 ble fondet, som da var på 40 millioner kroner, grunnlovfestet for å sikre at det ikke ble brukt i strid med forutsetningene. Likevel gikk det ikke bra med reservefondet. Dets midler skulle plasseres i «førsteklasses» utenlandske verdipapirer, så som britiske, franske og tyske statsobligasjoner. Dette ble den gangen oppfattet som det sikreste man kunne tenke seg, men da første verdenskrig brøt ut, falt fondet sterkt i verdi. Formelt ble kapitalen opprettholdt, men det skjedde ved hjelp av urealistisk bokføring. Fondet ble avviklet i 1925. Artikkelen forteller historien om Statens reservefond og om forsøket på å bruke Grunnloven til å sikre at det fungerte etter hensikten. Spørsmålet om hvorvidt og hvordan det politiske systemet kan og bør «binde seg selv», er drøftet. Forfatteren mener at forsøket på selvbinding i samband med Statens reservefond mislyktes, og måtte mislykkes når den politiske viljen til å forsvare fondet og dets formål ikke var til stede. Han er generelt skeptisk til bruk av konstitusjonelle regler til å styre økonomisk politikk. Likheter og forskjeller mellom Statens reservefondet og Statens petroleumsfond er påpekt. Det er diskutert om og hvordan erfaringene fra det førstnevnte kan være relevante for det sistnevnte.

• Hylland, Aanund & Vinje, Finn Erik (2000). Hurra for Grunnloven av 1903! Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Mange tror at den någjeldende Grunnlove presenterer seg i 1814-drakt. Det stemmer ikke. I 1903 godkjente Stortinget en språklig revidert utgave, og det er den som er basis for den versjonen vi har i dag, og som skal være språklig modell for endringer og tillegg. Ordningen er ikke problemfri. -- Det er uverdig at Grunnloven innholder inkonsekvenser og språklige feil. Skal den alderdommelige språkformen beholdes, må den fremstå som ryddig og ordentlig, mener språkprofessor Finn-Erik Vinje ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, og Aanund Hylland, professor i samfunnsøkonomi og beslutningsteori ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

• Hylland, Aanund (2006). Finansiering av tros- og livssynssamfunn. Frischsenteret. ISSN 978-82-7988-062-2. 2006(1). Vis sammendrag

  Rapporten, som er utarbeidet etter oppdrag fra det offentlige stat/kirke-utvalget (NOU 2006:2), diskuterer ulike modeller for finansiering av tros- og livssynssamfunn. Det går et prinsipielt skille mellom frivillige ordninger basert på medlemskontingent e.l., og obligatoriske ordninger basert på en særskilt livssynsavgift eller offentlige bevilgninger finansiert av alminnelige skatter. Argumenter for og mot de ulike alternativene er drøftet, uten at noen bestemt konklusjon er truffet. Utgangspunktet er likebehandling av alle religioner og livssyn, men det er behov for særskilt drøfting av hva det betyr.

• Blanc, Jarrett; Hylland, Aanund & Vollan, Kåre (2006). State Structure and Electoral Systems in Post-Conflict Situations. IFES (International Foundation for Election Systems). ISSN 1-931459-17-7. Vis sammendrag

  Careful consideration of the deeply related issues of state structure and electoral systems is essential at an early stage of any peace process. Identifying the requirements of state structure and electoral system design - such as protection of minority identity groups at a national or sub-national level - can help to achieve robust political solutions. This comparative research paper strives to present an overview of the most common issues and most commonly discussed potential solutions in state structure and electoral system design, including federal and unitary states, protection of group and minority rights, protection against changes to constitutionally protected rights, and requirements for efficient government. The paper should provide a useful handbook for negotiators, mediators, and others involved in peace processes.

• Hylland, Aanund (2004). Northern Cyprus: Parliamentary Elections December 2003. Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo. ISSN 1503-1330. 2004(4). Vis sammendrag

  Parliamentary elections were to be held in the "Turkish Republic of Northern Cyprus" on 14 December 2003. As Northern Cyprus is not recognized internationally, it was not considered appropriate that an ordinary election observation mission was organized by international organizations or governments for the elections. The Norwegian Centre for Human Rights at the University of Oslo decided to send an election expert team to assess the electoral process. The work encompassed studying the legal framework and administrative routines related to the elections, talking to participants in the electoral process, and investigating allegations of improper action.

• Hylland, Aanund (2004). Parliamentary elections in Northern Cyprus: Aspects of the electoral system. Universitetet i Oslo. Vis sammendrag

  Certain aspects of the electoral system for parliamentary elections in the "Turkish Republic of Northern Cyprus" are discussed, in general and with specific reference to the December 2003 elections. The issues discussed are the rules for how seats are distributed among districts and among political parties, and the rules for selecting persons to fill the seats won by a party. - Many important aspects of the electoral system are not discussed, such as the qualifications for being a voter and a candidate, the procedures for registering voters, the rules regulating the campaign, etc.

Se alle arbeider i Cristin