Frokostmøtet handlet om finanspolitikkutvalgets uttalelse for 2025 som ble overlevert Finansdepartementet 6. februar 2025. Frokostmøtet startet med at leder for finanspolitikkutvalget Ragnar Torvik la frem hovedtrekkene i uttalelsen. Deretter ga Karen Helene Ulltveit-Moe, Simen Markussen og Kjetil Storesletten sine kommentarer til uttalelsen. Møtet ble avsluttet med debatt om finanspolitikk mellom medlemmer fra finanskomiteen på Stortinget.
Finanspolitikkutvalgets uttalelse for 2025
Ragnar Torvik, leder av finanspolitikkutvalget og professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, åpnet frokostmøtet med å legge frem hovedtrekkene i 2025-uttalelsen. Perspektivmeldingen 2024 spår langsiktige utfordringer knyttet til de offentlige finansene frem mot 2060, herunder en økende andel eldre og en avtakende vekst i arbeidsstyrken. I sitt innlegg diskuterte Torvik utfordringer ved og tiltak rettet mot sykefravær, sysselsetting, skatt, helsepersonell og næringspolitikk. Det langvarige sykefraværet må ned og trygdesystemet må innrettes på en måte som styrker insentivet for å arbeide. Finanspolitikkutvalget foreslår i den sammenheng at det bør gjøres endringer i sykepengeordningen, og at det bør innføres arbeidsfradrag, slik som skatteutvalget (NOU 2022: 20) foreslo. Videre påpekte Torvik at skattesystemet må innrettes etter faglige prinsipper på en helhetlig måte. Det er derfor nødvendig å tette skattehull, slik som man har forsøkt å gjøre med utflyttingsskatten. Økningen i antall eldre vil medføre press på helse- og omsorgssektoren, og finanspolitikkutvalget mener forslagene fra Helsepersonellkommisjonen i større grad bør følges opp. Torvik trakk også frem utvalgets bekymring rundt økt næringsstøtte, og påpeker at dagens virkemidler i for stor grad er rettet mot enkeltnæringer eller -bedrifter. Særlig havvind- og batterisatsningene og CO2-kompensasjonsordningen er tiltak som er lite treffsikre, koster det offentlige mye penger og ikke vil bli samfunnsøkonomisk lønnsomme over tid. Torvik avsluttet innlegget med noen betraktninger knyttet til uttak og bruk av fondsmidler.
Du finner presentasjonen til Ragnar Torvik finner her.
Kommentar fra Karen Helene Ulltveit-Moe (Økonomisk institutt)
Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved Økonomisk institutt på UiO, gav sine kommentarer til uttalelsen. I sitt innlegg belyste hun de lange linjene i næringspolitikken og pekte på noen grunnleggende utfordringer knyttet til bruk av næringsrettede virkemidler. Ulltveit-Moe diskuterte det tradisjonelle fokuset på samfunnsøkonomiskoptimale løsninger i næringspolitikken (first best), og stilte spørsmål ved om det ville være mer hensiktsmessig å rette fokuset mot de beste løsningene under forutsetningen om at bruken av næringsrettede virkemidler vil vare ved (second best). Ulltveit-Moe konkluderte innlegget med noen generelle second best-anbefalinger. Hun advarte mot en internasjonal subsidiekonkurranse, og pekte på at innsatsen heller burde rettes mot sektorer der Norge har komparative fortrinn. Det bør dessuten legges begrensninger på hvor lenge og hvor mange ganger bedrifter kan motta næringsstøtte, og støtteordningene bør i større grad rette seg mot konkrete markedssvikter og sikre staten avkastning i form av renter eller utbytte.
Du finner presentasjonen til Karen Helene Ulltveit-Moe finner her.
Kommentar fra Simen Markussen (Frischsenteret)
Simen Markussen, direktør ved Frischsenteret, holdt et innlegg om sykelønnsordningen. Han så nærmere på det historiske bakteppet og noen utviklingstrekk ved sykelønnsordningen i dag og stilte spørsmål ved om ordningen er moden for revisjon. Videre, la Markussen frem noen kjennetegn ved arbeidsledigheten i dag, blant annet at det er færre som faller ut av arbeidsmarkedet, samtidig som det er færre som kommer inn; at flere av den ledige arbeidsstyrken aldri har vært yrkesaktive; og at arbeidsledige kommer fra lavere sosiale lag.
Han mener dette fordrer at vi tar i bruk sterkere virkemidler enn det som gjøres i dag – som for eksempel arbeidsfradrag, slik finanspolitikkutvalget har foreslått. Dette løfter han frem som ett av flere mulige virkemidler som kan skape insentiver til arbeid og deltakelse, men stiller samtidig spørsmål ved virkningene av en arbeidsfradragsordning.
Du finner presentasjonen til Simen Markussen finner her.
Kommentar fra Kjetil Storesletten (University of Minnesota)
Kjetil Storesletten, professor i samfunnsøkonomi ved University of Minnesota, sine kommentarer handlet om utsiktene for arbeidstilbudet og finanspolitikken i fremover. Beregningene i perspektivmeldingen viser at vi kan vente at andelen yrkesaktive vil falle med de kommende årene mot 2060, og at Norge ligger lavere enn gjennomsnittet når det kommer til utførte timeverk per sysselsatt. Antall timeverk har dessuten vært i en nedadgående trend siden 1950-tallet, mens produktivitetsveksten ikke har økt tilsvarende i samme periode. Storesletten avsluttet innlegget med noen betraktninger rundt oljefondet og den norske kronen. Han viser til at oljefondet har vokst raskt de siste årene, og at dette delvis skyldes svak krone. Vi kan forvente styrket kronekurs de kommende årene, som vil innebære nødvendige kutt i uttak fra oljefondet.
Du finner presentasjonen til Kjetil Storesletten finner her.
Debatt om finanspolitikk
Avslutningsvis deltok medlemmer av finanskomiteen på Stortinget Tuva Moflag (A), Tina Bru (H) og Hans Andreas Limi (FRP) i debatt om finanspolitikk moderert av Bård Bjerkholt (Dagens Næringsliv). Sysselsetting og skatt, næringsstøtte og strømstøtteordningen var blant temaene som ble diskutert. Debattantene trakk frem de politiske aspektene ved finanspolitikken.