Om prosjektet
Ubalansene i det amerikanske boligmarkedet økte i årene før finanskrisen 2008-2009. Dette skyldtes økt boliggjeld og boligpriser. Det finnes en enighet blant økonomer om at disse ubalansene bidro til å gjøre den påfølgende lavkonjunkturen dyp og langvarig. Disse økningene i ubalanser gikk hånd i hånd med en økende økonomisk ulikhet, og et økende antall husholdninger med svak evne til å betjene gjeld – «subprime» låntakerne - var sårbare for fall i boligprisene. Det åpenbare spørsmålet er da hvordan politikk skal skreddersys for å avverge en lignende krise i fremtiden.
Dette prosjektet studerer hvordan pengepolitikk og finansregulering kan nå dette målet. Prosjektet vil bruke data til å dokumentere empiriske fakta om hvordan den nåværende regjeringspolitikken - spesielt pengepolitikk og banklånregulering - påvirker og blir påvirket av økende økonomisk ulikhet. Prosjektet vil benytte seg av norske administrative data av høy kvalitet. Disse dataene lar oss studere detaljerte familieforhold, og undersøke empiriske spørsmål som ikke er mulig å utforske i land utenfor Skandinavia. I lys av den økonomiske krisen forårsaket av Corvid-19-pandemien, vil prosjektet kunne studere detaljer om hvordan oppførselen til alle husholdninger og bedrifter etter hvert som den økonomiske krisen utfolder seg.
Prosjektet har fire deler:
- For det første vil vi utvikle et nytt rammeverk for makrotilsyn for husholdningenes gjeld som vil redusere kostnadene ved gjeldsregulering og samtidig øke effektiviteten av reguleringene.
- For det andre vil vi studere hvordan pengepolitikken bør endres når befolkningen blir eldre.
- For det tredje vil vi undersøke hvordan foretakenes investeringer påvirkes av endringer i pengepolitikken.
- For det fjerde vil vi studere pengepolitikken i lys av det faktum at finanspolitikken i seg selv er nominell, og hviler på å fastsette finansbudsjettene ett år i forveien.
