Academic Interests
Wage setting, monetary and fiscal policy, macroeconomics, labour market, bargaining.
Curriculum Vitae
Courses taught
ECON1310 - Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
ECON4310 Macroeconomic Theory
ECON4325 - Monetary Policy and Business Fluctuations
ECON5300 - Advanced Macroeconomic Theory
Background
- Professor of Economics, University of Oslo, 1994-present
- Advisor in the Ministry of Finance, 1995
- Associate Professor of Economics, University of Oslo, 1991-1994
- Ph.D. in economics, University of Oslo, 1990
- Master's degree in economics, University of Oslo, Norway, 1986
Tags:
Economic Policy,
Money,
Credit and Finance,
Economics,
Income Employment and Welfare
Publications
- "Credit rating and debt crises". (with Gisle James Natvik and Adrien Vigier), International Economic Review 59 (2), 973-983, May 2018
- "Do government purchases affect unemployment?" (with Victoria Sparrman), Scandinavian Journal of Economics 120 (1), 2018.(almost identical working paper version). Online Appendix.
- "Discrimination and employment protection" (with Åsa Rosén), Journal of European Economic Association 12(6), 1676-1699, 2014. Online Appendix.
- "Contract adjustment under uncertainty". With Helge Holden and Lars Holden. Journal of Economic Dynamics and Control 34, 2010,657-680.3
- "How strong is the macroeconomic case for downward real wage rigidity?" With Fredrik Wulfsberg, Journal of Monetary Economics Vol.56:4; May 2009, 605-615.
- "Downward nominal wage rigidity in the OECD" With Fredrik Wulfsberg. The B.E. Journal of Macroeconomics 8 (2008) : Iss. 1 (Advances)
- “Fairness and inflation persistence”. Journal of European Economic Association 2, (2-3), Papers and Proceedings, 2004, 240-251. With John Driscoll.
- "The costs of price stability - downward nominal wage rigidity in Europe" Economica 71, 2004, 183-208.
- "Inflation persistence and relative contracting", American Economic Review 93 (4), 2003, pp 1369-1372. With John Driscoll.
- "Renegotiation and the efficiency of investments". Rand Journal of Economics 30, No 1, 1999, pp 106-119.
- "Ratifying quorum and bargaining power". International Economic Review 38, 1997, pp 825-851. With Hans Haller.
- "Wage bargaining, holdout, and inflation". Oxford Economic Papers 49, 1997, 235-255.4
- "A letter to the Editor on wage bargaining". Journal of Economic Theory 52, 1990, 232-236. With Hans Haller.
-
Holden, Steinar
(2022).
Justering av handlingsregelen - uttak fra Oljefondet basert på kontantstrømmer?
Samfunnsøkonomen.
ISSN 1890-5250.
36(4),
p. 69–80.
Full text in Research Archive
Show summary
Uttak fra Oljefondet finansierer nå drøyt 20 prosent av utgiftene på statsbudsjettet. Det kan gi betydelige utfordringer for finanspolitikken. Vi må regne med at store endringer i markedsverdien på fondet vil føre til store avvik mellom uttaket fra fondet og handlingsregelens retningslinje om at bruken over tid skal følge forventet realavkastning, anslått til 3 prosent av fondsverdien. Det kan svekke betydningen av handlingsregelen. Petroleumsinntektene er svært høye nå, men de vil etter hvert falle. Et kraftig fall i fondsverdien vil da stille politikerne overfor et vanskelig valg mellom å kutte kraftig i fondsuttaket eller å tappe et allerede redusert fond.
Finansdepartementets Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser, som undertegnede leder, har fått i oppgave å gi faglige vurderinger og råd om langsiktig bærekraft i statsfinansene. Flertallet i utvalget anbefalte i uttalelsen for 2022 at det gjennomføres en grundig faglig utredning av hvordan handlingsregelen bør tilpasses denne situasjonen.# Flertallet viser til at en regel der uttak fra fondet er basert på et bærekraftig nivå på kontantstrømmen til fondet, vil kunne gi en mer stabil retningslinje for bruken av fondsmidler. Utredningen bør omfatte alternative måter for justering av handlingsregelen og være gjenstand for offentlig debatt før den politiske beslutningen fattes.
-
-
Andersen, Torben M.; Holden, Steinar & Honkapohja, Seppo
(2022).
Economic developments and policies during the COVID-19 crisis – Nordic experiences.
Nordic Economic Policy Review.
ISSN 1904-4526.
01,
p. 13–50.
doi:
10.6027/nord2022-001.
Full text in Research Archive
Show summary
The paper reviews economic developments and policy measures in the Nordic
countries during the pandemic focusing in particular on the unconventional policies
deployed to protect incomes, jobs, and firms in the short run. The recession was the
deepest but also shortest on record, which indicates that the underlying economic
policy logic of preserving production capacity and job matches to make a swift
recovery possible worked. The policies also maintained domestic demand. The
general structure of the Nordic societies, with a high level of trust and cooperation, a
high degree of digitalization, and a comprehensive social safety net, contributed to
the recovery process
-
Holden, Steinar & Wulfsberg, Fredrik
(2021).
Covid-19 og makroøkonomisk politikk.
Samfunnsøkonomen.
ISSN 1890-5250.
35(3),
p. 45–58.
Full text in Research Archive
Show summary
Vi bruker en ISPK-modell til å analysere effekter av pandemien på norsk økonomi og hvilke implikasjoner dette har for penge- og finanspolitikk. Smitteverntiltak og frykt for smitte har gitt en dramatisk nedgang i potensielt BNP som ikke skal motvirkes av øko-nomisk politikk. Penge- eller finanspolitikk bør motvirke andre etterspørsels- og kost-nadssjokk som er utløst av covid-19 og erstatte inntektsbortfall til de som er berørt.
-
Nyborg, Karine; Harstad, Bård Gjul; Holden, Steinar; Nilssen, Tore & Storesletten, Kjetil
(2019).
Plan S and the Economics of Scientific Journal Publishing.
Journal of Peer Production.
ISSN 2213-5316.
Full text in Research Archive
Show summary
Securing open access to research will not remove the fundamental problem that commercial publishers have substantial market power. Thus, even if Plan S is successful, large commercial publishers are likely to put financial pressure on universities and funders in the future. One underlying source of publishers’ market power is the hierarchical ordering of journals’ quality. Whether one likes it or not, such rankings are likely to arise as a response to asymmetric information. Plan S does not, and probably cannot, address the substantial information problems in research publishing. In the absence of journal hierarchies, other and more malign responses may easily arise, including discrimination along dimensions such as gender, age, personal networks, and the prestige of institutional affiliations. Paywalls and subscription requirements are currently tools publishers use to exercise their market power. However, the underlying reason for publishers’ market power is not this tool, but rather the fact that journals provide services that cannot, at least from the point of view of individual researchers, be easily replaced by the services of other journals. This will prevail even with open access. Rather than imposing very strict requirements on journals’ business models, we would encourage funders to collaborate with academies and professional organizations. These organizations have the professional credibility to establish new but still highly regarded journals if needed. Funders can fully finance such journals, presumably at a reasonable cost, making subscription fees as well as publication fees redundant. It is well-established in economics that, if so-called market failures are present, unregulated markets will not function efficiently. In scientific publishing, market failures abound. Below, we discuss some of them and their interplay, before concluding with respect to implications for the scientific publishing market, for the potential success of Plan S, and alternative approaches.
View all works in NVA
-
Hoel, Michael Olaf & Holden, Steinar
(2024).
Klima og olje - finansiering av grønne investeringer i utviklingsland med en klimakostnad på olje.
Samfunnsøkonomen.
ISSN 1890-5250.
38(6),
p. 5–11.
Full text in Research Archive
-
Holden, Steinar
(2024).
Economic policy beyond the pandemic in the Nordic countries.
Full text in Research Archive
Show summary
Participation in panel debate about economic policies in the Nordic countries beyond the pandemic
-
-
-
-
Wulfsberg, Fredrik; Holden, Steinar & Natvik, Gisle James
(2023).
Relative priser og inflasjon: Er covid en unik episode?
Full text in Research Archive
-
-
-
-
Holden, Lars & Holden, Steinar
(2021).
Oljefondet kan styres med lavere kostnader enn i dag.
Dagens næringsliv.
ISSN 0803-9372.
p. 29–29.
Full text in Research Archive
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Nyborg, Karine; Nilssen, Tore; Holden, Steinar; Storesletten, Kjetil & Harstad, Bård Gjul
(2019).
Åpen tilgang fjerner ikke forlagenes makt.
Full text in Research Archive
-
-
-
-
-
-
-
Holden, Steinar; Brochmann, Grete; Calmfors, Lars; Holen, Elisabeth; Røed, Knut & Simson, Kristine von
(2019).
Tiltak for å øke sysselsettingen.
Full text in Research Archive
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Brasch, Thomas Rolf Lydersen Lystad von; Cappelen, Ådne; Holden, Steinar; Lindstrøm, Eirik Larsen & Skretting, Julia Zhulanova
(2022).
COVID-19, tapt verdiskaping og finanspolitikkens rolle.
Utredning for Koronakommisjonen.
Statistisk sentralbyrå (SSB).
ISSN 9788258715112.
Full text in Research Archive
Show summary
I denne rapporten sammenligner vi verdiskapingen i en referansebane for perioden 2020-2023 slik
den ser ut i skrivende stund – ved månedsskiftet januar/februar 2022 – med SSBs prognose for
norsk økonomi publisert i slutten av 2019, altså før pandemien. Forskjellen i verdiskaping mellom de
to banene kan i all hovedsak tilskrives pandemien og samfunnets reaksjon på den, i form av
smitteverntiltak, private aktørers respons, myndighetenes økonomiske tiltak mv. Ifølge våre
beregninger førte koronapandemien til en reduksjon i BNP for Fastlands-Norge på 214 milliarder
2019-kroner i perioden fra februar 2020 til og med november 2021, som i skrivende stund er siste
måned med publiserte nasjonalregnskapstall. I perioden fra desember 2021 til desember 2023
anslås det ytterligere reduksjon i verdiskapingen målt ved BNP på grunn av pandemien på rundt 53
milliarder 2019-kroner. Anslaget er usikkert og det er basert på beregninger foretatt av SSB i
Konjunkturtendensene 2021/4, publisert 3. desember 2021.
Samlet beregner vi de totale realøkonomiske kostnadene av pandemien i perioden 2020-2023 målt
ved lavere BNP til rundt 270 milliarder 2019-kroner, tilsvarende 8,6 prosent av Fastlands-BNP for
2021.
-
-
-
-
-
-
-
View all works in NVA
Published
Sep. 23, 2010 10:38 AM
- Last modified
Jan. 17, 2023 12:39 PM
