Stadig flere mennesker fra kriserammede EU-land søker lykken i andre land for å få en trygg inntekt og et bedre liv. Hva betyr det å være EU-borger i en tid med økonomisk krise? Hvor mye vet arbeidsinnvandrerne om sine rettigheter som EU-borgere? Hvordan opplever de europeiske kriseflyktningene det å flytte til Norge, og hvordan blir de tatt imot?
Disse spørsmålene ligger bak prosjektet The European crisis and the citizens og ble diskutert på en debatt den 5. desember 2013. Espen D. H. Olsen og Asimina Michailidou presenterte ny forskning til en fullsatt sal på Litteraturhuset med et publikum fra fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidsinnvandrere og diplomatiet, journalister, forskere og studenter, politikere og departementer, frivillige organisasjoner og tenketanker.
Brutte forventninger
Norge er et rikt land og er kjent for sin velstand, påpekte Espen Olsen. Men mange har ofte for høye forventninger, og arbeidsinnvandrerne opplever at det er vanskelig å bli integrert i det norske jobbmarkedet. Intervjuer med forvaltning og frivillig sektor avslører også at innvandrere blir utnyttet av arbeidsgivere i en sårbar fase.
«Det finnes mye informasjon tilgjengelig fra myndighetene om hva man skal gjøre, hvilke rettigheter man har, hvor man skal møte opp osv.», forklarte Asimina Michailidou. «Men i møtet med ansatte i forvaltningen får mange enten motstridende informasjon eller de møter en holdning som ikke er særlig hjelpsom.»
Kriseflyktninger i jobb før de kom
Blant de mest overraskende funnene var i følge Michailidou at de fleste arbeidsinnvandrerne faktisk var i jobb i hjemlandet før de bestemte seg for å dra til Norge. Hun forklarte dette med at situasjonen i noen sør-europeiske land er så prekær at mange ikke får utbetalt lønn, eller i det minste ikke nok til å leve av.
EU-borgerskapet gjør det lettere
Studien avslører også at folk flest ikke tenker over at det er EU-borgerskapet som gjør det mulig for dem å reise fritt. Selv om de fleste er klar over retten til fri bevegelse og til å søke jobb i andre medlemsland som følger av Schengen-avtalen, vet ikke alle om sine rettigheter. Mer bekymringsfullt i følge Michailidou, er derimot det at ikke alle er klar over retten til velferdsytelser, helsetjenester og til å opprette sitt eget selskap.
Partiene definerer mediedebatten
En annen del av studien er en analyse av hvordan norske medier omtaler arbeidsinnvandring fra EU. Her fant forskerne at det ikke er media selv, men politiske partier som styrer agendaen, med fokus på de økonomiske konsekvensene av slik innvandring. Artiklene har oftest sensasjonelle overskrifter om hvordan arbeidsinnvandrere fra EU utnytter det norske systemet og hvordan velferdssystemet kan kollapse. Samtidig blir også mer arbeidskraft anerkjent som positivt for norsk økonomi. Michailidou konkluderte med at den menneskelige faktoren stort sett er fraværende når media diskuterer disse temaene.
Arbeidsinnvandring fra øst vs. sør
Seniorforsker ved Fafo, Line Eldring, var positiv til prosjektets fokus på den økonomiske krisen i Europa, som i hennes øyne altfor ofte blir oversett i den norske debatten. Samtidig påpekte hun at arbeidsinnvandringen til Norge har vært, og er fremdeles, betydelig større fra Øst-Europa enn fra Sør-Europa. Selv om den prosentvise økningen fra Sør-Europa har vært stor siden 2008 er denne gruppen innvandrere mye mindre enn den bestående av øst-europeere fra landene som ble EU-medlemmer i 2004 og 2007. Hun funderte også på om det at Norge ikke er medlem av EU kan ha noe å si for innvandrernes kunnskap om sine rettigheter.
Den tapte generasjonen
Tidligere europakorrespondent i NRK, Hege Moe Eriksen, tegnet et dramatisk bilde av dagens Europa. I løpet av sine tre år som reporter har hun reist rundt i et kriserammet Europa. «Krisen har rystet kontinentet som en rekke jordskjelv, som har spredt seg fra land til land, og med knusende styrke for tusenvis av familier.»«Unge i Sør-Europa ses ikke lenger på som en styrke for landet sitt. De er den første generasjonen i moderne tid som tar et skritt tilbake. De blir sakte men sikkert den fryktede tapte generasjonen.»
Eriksen spurte seg om vi er i stand til å ta inn over oss alvorlighetsgraden i de alarmerende høye tallene som EU i dag opplever. I Hellas og Spania er mer enn hver fjerde arbeidsføre uten jobb, og ungdomsledigheten er så høy som 55 prosent. Problemet er imidlertid ikke bare de høye tallene, men også tallenes vedvarenhet. «Flere tusen har sluttet å søke arbeid. Hundretusener får ikke lenger arbeidsledighetstrygd og lever på sosialstøtte. Jeg kjenner mange som kjemper hardt for å overleve i Sør-Europa.»
På lengre sikt vil hjerneflukten fra kriserammete land kunne blir knusende for land som trenger innovasjon for å komme videre, konkluderte Eriksen.
En skyggeøkonomi basert på brutte illusjoner
Morten Stensberg, leder for Caritas sitt informasjonssenter for arbeidsinnvandrere i Oslo, møter daglig noen av menneskene som kommer til Norge for å få en ny fremtid. Han lurte på hvorfor det ikke kommer flere mennesker til Norge.
Nesten halvparten av de som kommer til Caritas er på flukt fra eurokrisen. Mange er arbeidsinnvandrere fra for eksempel Nord-Afrika og Latin-Amerika som kom til EU før krisen i 2008. Hans erfaring er at innvandrere ikke kommer for å utnytte det norske velferdssystemet, de er på reell søken etter arbeid. Men ofte er det de tror de vet om Norge mest rykter og har lite substans. Caritas hjelper dem med å forstå hvordan det norske arbeidsmarkedet fungerer.
«Det ser ut til å utvikle seg en skyggeøkonomi basert på brutte illusjoner. Dette er en av baksidene ved innvandringen som vi må få bukt med.»
Caritas møter mennesker med dårlige kontrakter, dårlige boliger og som ikke får den avtalte lønnen. Mange av de som kommer, særlig fra Sør-Europa, er mer sårbare enn de som kommer fra Øst-Europa, konkluderte Stensberg, ettersom de ikke kommer fordi vi trenger dem, men fordi de trenger oss for å bedre fremtid.
Stor debatt
Tematikken skapte stor debatt. Spørsmålene fra salen viste en bredde og et engasjement som bidro til debatt blant annet om krisens alvorlighetsgrad, hensikten med gruppering av innvandrere og sammenligning av grupper, og arbeidsinnvandreres egne erfaringer i Norge.
