English version of this page

Fulvio Castellacci får FRIPRO-midler til forskning på KI

TIK-forskeren mottar 12 millioner kroner fra Forskningsrådet, for å kartlegge de langsiktige samfunnsmessige konsekvensene av kunstig intelligens i Norge og andre land i Europa.

Portrett av Fulvio Castellacci

Fordeler og ulemper ved KI: Castellacci skal undersøke hvilke positive effekter kunstig intelligens kan bidra til, i form av innovasjon, produktivitet og økonomisk vekst. TIK-forskeren skal også se på mulige økonomiske skadevirkninger. Foto: Erik Engblad / UiO

Av 83 søknader som blei sendt inn til Forskningsrådet i 2024, blir tolv prosjekter innvilga støtte i den første tildelingen fra FRIPRO Banebrytende forskning i 2025. Midlene skal finansiere forskning med høy kvalitet og banebrytende potensial, ifølge Forskningsrådets egne nettsider.

Fulvio Castellacci er professor ved TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, og skal lede prosjektet «Artificial Intelligence: Growth, Inequalities and Public Policies», som mottar 12 millioner kroner fra Forskningsrådet.

Castellacci tror finansieringsprogrammer som FRIPRO – som støtter grunnforskning – er spesielt viktige for å styrke kvaliteten og den internasjonale konkurranseevnen til forskningssystemet.

– Akademisk forskning krever ofte flere år for å utvikle, produsere og formidle nye ideer som kan ha en samfunnsmessig innvirkning, sier han.

FRIPRO-prosjektet ved TIK vil vare i seks år og innebære et samarbeid med internasjonale partnere i Storbritannia, Italia og Nederland.

– For meg personlig er dette en flott mulighet til å forske på et nytt tema som er aktuelt og relevant for samfunnet, samt å styrke mitt forskningsnettverk i Norge og internasjonalt.

Kunstig intelligens i et kost-nytte perspektiv

Castellacci skal undersøke hvilke positive effekter kunstig intelligens kan bidra til, i form av innovasjon, produktivitet og økonomisk vekst. Forskningsprosjektet skal også se på mulige økonomiske skadevirkninger, som arbeidsledighet i teknologimarkedet, økt markedskonsentrasjon og en forverring av ulikheter i inntektsnivå i ulike bransjer.

– KI skal fases inn i en rekke industrielle aktiviteter, noe som vil øke produktivitet og innovasjon. Imidlertid kan spredninga av KI i det økonomiske systemet også forsterke ulikheter i inntekt, for eksempel ved å bidra til økte lønnsforskjeller, sier Castellacci.

– De langsiktige samfunnsmessige konsekvensene for økonomisk velferd er svært usikre og vil være avhengig av nasjonale politiske tiltak i de kommende årene.

Publisert 17. feb. 2025 14:52 - Sist endret 6. juni 2025 13:58