Arealplanlegger

Simon Friis Mortensen er arealplanlegger i Vestby kommune.

Bilde: Vestby Kommune.

Simon Friis Mortensen tror engasjementet han viste for fagfeltet utenfor studiene var med på å gi ham jobben.

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

Jeg fikk jobben etter en vanlig ansettelsesprosess med søknad og jobbintervju.

Jeg begynte å søke på jobber ca. en måned før masterinnleveringen, og for meg var det å søke på en ”skikkelig” jobb en helt ny øvelse.

For å få kartlagt mine egne kompetanser, og for å bli bedre til å skrive søknader, benyttet jeg meg av Karrieresenterets jobbsøkerkurs og CV- og søknadssjekk. Dette var en stor hjelp for meg, og jeg vil sterkt anbefale andre nyutdannede å benytte seg av disse tilbudene.

Jeg søkte til sammen på en håndfull planleggerstillinger i kommunalt og regionalt regi, og ble kalt inn til flere intervjuer. Jobben i Vestby kommune fikk jeg under én måned etter at jeg var uteksaminert.

Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?

Jeg merket generelt i søknadsprosessene at samfunnsgeografer har kompetanser som etterspørres i arbeidslivet.

Min stilling er et vikariat på halvannet år, og jeg vikarierer for en annen samfunnsgeograf som også er utdannet ved Universitet i Oslo. Jeg tror derfor at arbeidsgiverens kjennskap til utdannelsen og kompetansene vi besitter har spilt en betydelig rolle i ansettelsesprosessen.

Jobberfaringen jeg fikk ved siden av studiene, samt mitt engasjement i frivillige studierelevante prosjekter, var dessuten en viktig grunn til at jeg fikk jobben.

Jeg tror derfor at min jobberfaring som seminarleder og disputasassistent ved Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi, samt mitt engasjement i et europeisk prosjekt for unge planleggere, var vesentlige årsaker til at jeg fikk jobben.

Generelt tror jeg at gode karakterer kan være med til å få deg til et jobbintervju, men at det er dine personlige egenskaper og ditt engasjement som er avgjørende for om du får jobben.

Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?

Planavdelingens hovedarbeidsoppgaver er å behandle og gjennomføre private og kommunale reguleringsplaner i henhold til plan- og bygningsloven.

Ettersom vi er en liten avdeling, er jeg med i alle deler av planleggingsprosessene. Dette er med på å gjøre mine arbeidsoppgaver varierte, og jeg får mye ansvar i arbeidet. Mine arbeidsoppgaver innbefatter bl.a. saksbehandling, analysearbeid, kartproduksjon, deltakelse på befaringer og kontakt med ”kunder”.

Hva jobber du med akkurat nå?

For øyeblikket jobber jeg mye med en stor sentrumsplan for Vestby. Dette er et relativt komplekst arbeid som løper over lang tid, og krever mye analysearbeid og innhentning av informasjon. Akkurat nå skriver jeg på et saksframlegg til politikerne, med en vurdering av hvilken type arkitektkonkurranse som er best egnet som metode for sentrumsplanen.

Parallelt er jeg ved å ferdiggjøre digitaliseringen av barnetråkkregistreringer som er gjennomført ved barnehager i Vestby. Også dette arbeidet er en del av analysen som skal ligge til grunn for reguleringen av Vestby sentrum.

Hvordan bruker du samfunnsgeografiutdannelsen i jobben din?

Fagene i bygeografi på samfunnsgeografi har gitt meg analytiske redskaper til å forstå hvordan overordnede samfunnsprosesser påvirker planleggingen og byutviklingen i Norge.

Den politiske forståelsen som en samfunnsvitenskapelig mastergrad gir, har dessuten gjort at jeg har følt meg godt forberedt på de politiske prosessene som vi arbeider og planlegger innenfor.

Jeg bruker Geografiske Informasjonssystemer (GIS) i hverdagen, og jeg føler at innføringskurset i GIS ved samfunnsgeografi har gitt meg et godt utgangspunkt for dette.

Til sist er de generelle kompetansene som en samfunnsvitenskapelig mastergrad gir særdeles viktige. Særlig gode skriftlige ferdigheter, analytisk sans og kritiske vurderinger er vesentlige egenskaper som jeg drar nytte av i stort sett all arbeidet på planavdelingen.

Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

Mitt beste tips er å vise engasjement for fagfeltet også utenfor studiene. Dette kan gjøres på mange måter både gjennom studiejobb, fagprosjekter og engasjement i foreninger med mer. På denne måten får man brukt sine kompetanser på mer praktisk arbeid enn man er vant til på SV, og nettverket og referansene man får bygget opp gjennom dette arbeidet er gull verdt når man skal til å bevege seg ut i arbeidslivet.

Samtidig tror jeg at det er viktig å sette sammen sin mastergrad på en måte som gjør den mest mulig fokusert mot et fagfelt eller et arbeidsområde. Dette kan gjøres gjennom emnevalg og tema for masteroppgaven. Min erfaring er at et interessant og aktuelt emnevalg for masteroppgaven er en inngangsport for mange til arbeidslivet.
 

Publisert 27. feb. 2017 10:04 - Sist endret 11. mars 2021 14:32