På feltarbeid i den norske velferdsstaten

Koronapandemien gjør at antropologer ved Universitetet i Oslo må tenke nytt om det tradisjonelle feltarbeidet. Et initiativ fra NAV åpner for at masterstudenter ved Sosialantropologisk institutt kan forske på brukere av velferdstjenester.

Bildet kan inneholde: rød, alkohol, teknologi.

Tjenesteutvikling: Det antropologiske blikket er ettertrakta i en organisasjon som står midt i en omfattende digitalisering. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB.

I forrige uke skreiv Aftenposten om snuoperasjonen innad en av Norges største virksomheter: NAV har gått fra å bruke millionbeløp på konsulenter, til å bygge opp et eget utviklingsmiljø for IT og tjenestedesign. Konsekvensene er flere. Da søknadene om koronadagpenger begynte å strømme inn i mars, laga NAV-utviklerne en ny løsning på tre dager. For studenter innen økonomi og IT har NAV blitt en av de femti mest attraktive arbeidsplassene i Norge.

Trude Lerfald og Jeanette Jansen er en del av den nye IT-avdelinga i NAV. De jobber i et team av antropologer, og kan fortelle at NAV er i gang med en omfattende digitalisering. Antropologene er ansatt for å løse utfordringene som oppstår i prosessen.

- Målet er at det norske folk på best mulig måte får den hjelpa de har krav og rett på, sier Lerfald.

Lerfald har hovedfag og Jansen har mastergrad fra Sosialantropologisk institutt (SAI). Begge har erfaringer fra en rekke spennende arbeidsplasser. Like fullt karakteriserer de jobben i NAV som en drøm.

- Det føles ut som jeg har landa. Jeg håper vi kan inspirere og motivere de som studerer antropologi til å se at det å jobbe i NAV, i motsetning til hva mange kanskje tror, faktisk er dritgøy, sier Lerfald.

Trude Lerfald: - Diskusjonen om antropologiens anvendelighet, er jeg egentlig veldig ferdig med. Foto: Erik Engblad

Virkeligheten bak tallene

Antropologene, IT-utviklerne og de andre NAV-medarbeiderne har nettopp flytta inn i topp moderne lokaler på Helsfyr i Oslo. Det nylig ferdigstilte bygget rommer lokalene til Arbeids- og velferdsdirektoratet, som på landsbasis har hele 19 000 medarbeidere.

Trude Lerfald er ikke i tvil om antropologiens anvendelighet i en slik organisasjon.

- NAV er en mastodont av en kvantitativ affære. Vår styrke som antropologer er at vi kan gå bak tallene. Ved å snakke med folk og observere dem der de lever sine liv, kan vi få tak på deres virkelighetsforståelse. Dette er et unikt verktøy som vi antropologer er trent på å bruke, sier hun.

- Vi får også veldig gode tilbakemeldinger på metoden innad NAV. Som antropologer formidler vi narrativer, vi forteller historiene til folk. Da kan man virkelig se virkeligheten fra brukernes perspektiver. Dette er verdifull kunnskap for organisasjonen, sier Lerfald.

Feltarbeid i Norge

Nav.no har rundt 40 millioner innlogginger årlig. Stadig ønsker NAV å utvide kunnskapen om sine brukere – og hvordan så vel fysiske som digitale tjenester kan tilrettelegges optimalt for ulike grupper med ulike behov.

Jeanette Jansen forteller at NAV i den forbindelse søker hjelp fra masterstudenter i antropologi, som kunne tenke seg å gjøre en av de ulike brukergruppene til målet for sitt feltarbeid.

Hun mener det kan være en attraktiv mulighet, særlig for de som av koronarelaterte grunner ikke har anledning til å dra på feltarbeid i utlandet.

- Slik jeg ser det, er det en rekke fordeler ved å ta feltarbeidet i Norge: Du trenger for eksempel ikke lære deg et nytt språk. Det kan også være en spennende utfordring, med mye utrådt mark, å forske på egen kultur, sier hun.

Portrett av Jeanette Jansen
Jeanette Jansen: - Alt som har med det norske å gjøre, er i og for seg spennende for en antropolog. Foto: NAV

Reell innflytelse

Jeanette Jansen framhever at NAV kan by på et bredt spekter av emner masterstudenter fra SAI kan studere, som å forske på velferdsstaten og hvordan den fungerer i praksis. NAV har mulighet til å inngå samarbeid med to eller tre studenter, avhengig av problemstilling. De kan dessverre ikke tilby stipend. Utlysninga er i seg sjøl åpen og ikke begrensa til konkrete prosjekter.

- Men som eksempel kan jeg nevne: Hva skjer med de som er blitt permitterte eller arbeidsledige på grunn av koronapandemien? Med særlig fokus på unge og nyutdannede: Hva er grunnen til at de mellom 18 og 30 er i kontakt med NAV? Er det en spesiell innsats NAV burde gjøre mot de unge? spør Jansen.

Hun peker også på det samiske som en interessant inngang for et potensielt masterprosjekt.

- Kanskje har det vært litt lite fokus på vår egen urbefolkning i den antropologiske forskninga? Det er veldig relevant for NAV å forstå hvordan det er å være samisk i Norge i dag, og hvordan en samisk bruker opplever møtet med NAV, sier Jansen.

Hun understreker at masterstudentene med et slikt samarbeid har en mulighet for reell innflytelse.

- Da jeg skreiv masteroppgave, holdt jeg på med et veldig spennende prosjekt som jeg brant for. Men da oppgaven var levert, stoppa liksom allting opp, sier Jansen.

- Hvis du samarbeider med NAV eller noen andre, vil dataene og funnene dine bli brukt, også etter at oppgaven din er ferdig. Den antropologiske forskninga du gjør, vil ha en konkret effekt på faktiske menneskers liv i nær framtid.


Er du interessert i samarbeidet med NAV? Send en kort presentasjon av deg sjøl og dine forskningsinteresser, samt en liten prosjektskisse (maks 1 side) til sara.a.m.monter@nav.no innen 15. oktober 2020.

Publisert 29. sep. 2020 09:17 - Sist endret 29. sep. 2020 10:30