«Hva nå?» eller på nynorsk «Kva no?» for å yte vestlendingen og nynorskmannen Gudleik Grimstad rettferdighet. Det var gjennomgangsmelodien da kollegaer og venner fra hele UiO nylig takket fakultetsdirektøren av under en markering på fakultetet.
Riktignok har han noen uker igjen i jobben og nok å gjøre for å klargjøre for påtroppende fakultetsdirektør. Da det er lite tid til å «tvinne tommeltotter» og å lure på hvordan det vil kjennes når folk spør hva han driver med og han må svare at han er pensjonist.
Kjekt å bli gjort stas på
Mannen som ikke er alt for glad i å ha oppmerksomheten rettet mot seg selv, langt mindre å bli intervjuet, innrømmer at det var «kjekt å bli gjort stas på og få masse godord».
Universitetsledelsen var der og tidligere dekaner var der. Gudleik Grimstad har «overlevd» fem av dem og «samarbeidet godt med dem alle – til tross for ulik lederstil».
Avtroppende fakultetsdirektøren har alltid vært opptatt av å være godt forberedt. Såpass skylder han dem han skal møte.
Talene fra både universitetsledelsen, direktørkollegaer, tidligere dekaner, instituttledere og fagforeningsrepresentanter bekreftet Gudleik Grimstad som nettopp forberedt, smidig, som en som kan universitetet, som søker gode løsninger, som har god rolleforståelse og det er godt å søke råd hos.
Rolleforståelse er et noe han er særlig opptatt av : «Rollen som direktør er å sørge for at den faglig valgte ledelsen får gjort det den ønsker å få gjort. I tillegg til å videreutvikle og å spille administrasjonen god».
Fikk jobb på grunn av snekkerkompetansen
Gudleik Grimstad var 31 år gammel og i sluttfasen av studier av kommunikasjon og medievitenskap ved Universitetet i Bergen da kom over fjellet til en samtale om jobb på daværende Historisk filosofiske fakultet (HF). Det var det erfaringen som snekker og snekkerrsønn som var avgjørende for intervjuet.
Han hadde søkt jobb som studiekonsulent, men så trengte HF noen som kunne kommunisere med bygningsarbeidere i forbindelse med flytting av mange institutter og ombygging av kontorene. Gudleik Grimstad fikk jobben og siden har han blitt på UiO.
– Alt foregikk nok ikke helt etter boka verken når det gjaldt arbeidstid eller arbeidskraft i den flytte- og snekkersjauingen. Men jobben ble gjort, ler Grimstad.
Han er ikke i tvil om at erfaringen fra HF har kommet til nytte mange ganger, blant annet under oppussingen og flyttingen til og fra Eilert Sundt hus.
En av de siste filmene studenten Gudleik Grimstad lagde på filmproduksjonsstudiet i Bergen handlet om en vår da det regnet og regnet, så kom sola fram i to dager og så regnet det igjen.
– Jeg blir mørk til sinns og nedstemt av regn, sier Grimstad, som er vokst opp på regnfylte Vestlandet. Både sola og studiekjæresten Cecilie fra Drøbak var bestemmende for å få ham over fjellet og å starte på UiO. Og begge forholdene har vart.
Kløyvd mellom to verdener
Gudleik Grimstad er født på Kvamsøya og vokst opp på Hareid.
– Min etterfølger som fakultetsdirektør Kristel Skorge stammerogså fra Kvamsøya og er min tremenning, forteller Grimstad, som nylig ble gjort oppmerksom på dette av Skorge selv. Han ser ikke den bakgrunnen som en ulempe.
– Hva har du selv hatt med deg fra Kvamsøya og Hareid?
– Det er ganske stor kontrast mellom kjøkkenbordet hjemme på Hareid og oppdekningen på Vitenskapsakademiet, for eksempel – på hvor kopper og glass og små gafler skulle stå og hvordan de skulle håndteres.
Gudleik Grimstad er ellers kjent for sin interesse for god mat og gode restauranter, for alltid å være ytterst velkledd, for å ha vært tidlig ute med moderne «typete» briller og for gjerne å ha et skjerf dandert «liksom tilfeldig» rundt halsen.
– Jeg har kanskje blitt litt mer snobbete i løpet av disse årene, sier han ettertenksomt. Men ellers har selvtilliten ikke vært så høy.
Opptatt av å være flink
– Man snakker om to typer menneske: De som er indre drevet og de som er mer pliktdrevet. Jeg tilhører nok den siste kategorien, sier Grimstad, som tror det kommer fra bakgrunnen hans.
–Jeg er opptatt av å være flink og har aldri vært helt fornøyd med meg selv. Jeg har syntes at alle andre - mine kollegaer inkludert - er mye flinkere enn meg. Helt fram til jeg ble 60 har jeg følt meg som en slags junior. Det er først de siste årene at jeg har følt meg mer avslappet i rollen.
– Og da gir du deg?
– Ja. Jeg tenker det er greit å gi seg når jeg kjenner meg mer suveren og mye er på stell.
Gudleik Grimstad må også innrømme at han innimellom har lengtet etter en tilværelse der han i langt større grad kan styre tiden selv, for eksempel å gå mer i fjellet: «Jeg trives godt i mitt eget selskap. Jeg trenger pusterom.»
Vi som følger Gudleik Grimstad på sosiale medier har hatt glede av fornøyelige litterære epistler fra fjellturene, der han gjør skarpe observasjoner av både omgivelsene, folk han møter og eget indre liv, ikke uten selvironi.
– Kanskje får vi mer av sånt fra deg nå når du får mer tid. Det kunne jo bli en bok?
– Akkurat det tror jeg ikke jeg skal si så mye om, sier Grimstad, etter en liten tenkepause.
Men han vet at han skal dyrke interessen for kunst, kultur og reising – og også få mer tid til snekring igjen; blant annet på kolonihage-hytta og på fjellhytta.
Bestemte seg for å si ja
SV-fakultetets avtroppende direktør påstår at han aldri egentlig har hatt ambisjoner, men først og fremst vært trygghetssøkende. For å utfordre seg selv bestemt han seg derfor tidlig for å si ja til alle muligheter han fikk.
Etter sjauingen på HF etterfulgt av en mer administrativ stilling samme sted, sa han ja til å bli kontorsjef på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på SV-fakultetet.
Så ble stillingen som assisterende fakultetsdirektør ledig og noen få år etter fakultetsdirektørstillingen. Den jobben har han altså nå «sittet i» i tjue år, bare avbrutt av en gjesteopptreden «sentralt» som personaldirektør-vikar.
– Mitt inntrykk er at jo høyere opp du kommer i karrierestigen, jo mer belagt er timeplanen. Den er det andre som styrer. Så det er bare å springe fra møte til møte. Så selv om det er spennende med ansvar, så har det også sin pris, sier Grimstad.
Han var fornøyd med å lande i fakultetsdirektørjobben igjen i sine siste år på UiO.
Tiden i styret i NUAS (Nordic Association of University Administrators) er også noe han trekker fram som givende.
– Å møte kollegaer i Norden og internasjonalt er viktig, særlig i den verden vi lever i nå. Jeg håper at "flyskam" og en urolig verden ikke setter helt stopper for det, sier han.
Ikke dumt med litt skam
65 år gamle Gudleik Grimstad tror at 31 år gamle Gudleik Grimstad ville vært «dødsimponert» om han hadde visst hvor langt han skulle komme i karrieren.
–Jeg tror likevel at det å føle på en viss skam som jeg har gjort, også kan være en fordel.
–Hva mener du?
– Det er nok av ledere – ikke minst statsledere – som ikke eier skam. Og vi ser konsekvensene.
Selv har han puttet «litt etter litt av kunnskap opp i ryggsekken», blant annet ved å ta ulike lederkurs. Der lærte han mye om seg selv, blant annet at han ikke var så god til å lytte, som han trodde
– Jeg er opptatt av raskt å komme til en konklusjon uten for mye utenomsnakk, medgir han.
Fenomenal vekst
Fakultetsdirektøren og 65-åringen må innrømme at han er fornøyd med veksten fakultetet har hatt i hans tid. Men er nøye med å presisere at det er et samspill mellom mange gode krefter.
– Da jeg startet for tjue år siden hadde vi ganske god kompetanse på studiesiden, men det fantes ingen reell forskerstøtte. I dag har vi mellom tjue og tretti personer totalt ved fakultetet som jobber med forskerstøtte – «superkompetente folk» – og fakultetet har 37 ERC-grants. Det er fabelaktig imponerende, konstaterer han.
Både personal/HR, økonomi, arkiv/IT og økonomi lå tidligere ved instituttene. Gradvis har alle disse oppgavene blitt sentralisert.
Det har vært gode valg, ifølge den avtroppende fakultetsdirektøren.
– Alle har ikke vært like fornøyd med ulike sentraliseringer?
– Etter en stund tror jeg de fleste har innsett at sentraliseringen har betydd profesjonalisering. Forskjellen fra da jeg startet er himmelvid, sier han.
Blitt så gode at vi ikke vet hvor mye bedre vi kan bli
I det hele tatt synes Gudleik Grimstad han etterlater seg et fakultet i god stand.
– Vi har hatt en helt fenomenal vekst i løpet av disse 20 år. Både når vi ser på hva vi har fått til innenfor innhenting av forskningsmidler, uteksaminerte studenter og studiepoengproduksjon.
Han peker på at suksessen «rett og slett er noe av utfordringen vår i dag.»
– Med belønningssystemet økes studiepoengproduksjonen. Vår utfordring nå er at vi er så flinke både på ekstern finansiering og på studier, at det er litt vanskelig å se hvordan vi kan tjene mer på resultater. Vi er rett og slett så gode at vi ikke vet hvor mye bedre vi kan klare å bli.
– Hva er ditt viktigste råd til din etterfølger?
– Gi deg selv 100 dager. Ikke begynn å snu opp ned på alt. Snakk godt med dekanen og de faglige lederne og vær ellers lydhør overfor alle ansatte; vitenskapelige og administrative, samme hvilket nivå de er på. Vær lyttende, men vær også tydelig når du mener noe er det riktig.
