Det var mantraet til talerne under seminaret «Kunstig intelligens i samfunnsvitenskapelig utdanning». Seminaret ble holdt i forbindelse med avviklingen av arbeidsgruppen AI Task Force.
Ekspertgruppen ble etablert i mars i år, for å komme den raske KI-utviklingen på studiesiden i møte, avdekke behov for retningslinjer og foreslå løsninger for lederlinjen.
Avtroppende studiedekan Trine Waaktaar åpnet seminaret og presenterte gruppens hovedfunn.
– KI har potensiale både for undervisning, forskning og administrasjon, men vi må gå fram med nysgjerrighet, forsiktighet og en åpen diskusjon både i forhold til jus, pedagogikk og læringsmiljø, sa Waaktaar.
– Vi må utforske hvordan KI kan brukes for å fremme læring og vi trenger å lære mer om KI for å bruke det klokt, sa hun videre.
Paradigmeskifte
Førsteamanuensis Cato Bjørkli ved Psykologisk institutt, også medlem av AI Task Force, holdt neste innlegg.
Han tror at KI-teknologi blir skjellsettende for utdanningssektoren. Teknologien har nådd et punkt, ifølge Bjørkli, der omverdenen på alvor kan ta del i de funksjonene og mulighetene KI tilbyr.
– Potensialet er enormt, og jeg tror vi skal være forsiktige med å undervurdere hvor kapable for eksempel språkmodellene er. De utfordrer hvordan vi tenker på læringsmål, undervisning, eksamen og karaktersetting på et helt grunnleggende nivå.
– Spørsmålet er om vi som fagpersoner og institusjon klarer å møte utviklingen uten å miste oss selv og hva vi står for faglig sett, sier han.
KI-kompetanse i læringsmålene
Eksamensjuks har vært et av de mest omdiskuterte temaene etter at ChatGPT ble lansert høsten 2022.
Undervisningsleder Torbjørn Skardhamar ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, og medlem av SVs Task Force, har undersøkt dette nærmere.
– Jeg mener vel at vi bør starte i den andre enden: Hva skal studenter kunne om KI? Da vil bruken på eksamen i stor grad gi seg selv, sier han og legger til
– Enhver eksamen bør dekke sentrale deler av læringsmålene for emnet. Så hvis det er KI-relaterte læringsmål er det rimelig at det gjenspeiles på eksamen.
Comeback for skoleeksamen
Skardhamar har sammen med undervisningsleder på Institutt for statsvitenskap, Bjørn Høyland, skrevet kronikk i NRK Ytring om at særlig skoleeksamen har et stort, men lite utnyttet potensiale for å bruke KI.
– Først og fremst kan man jobbe med data og relevant software på en skoleeksamen. Men man kan også sørge for et eksamensoppsett, som tillater internettilgang til relevante nettsider.
Han påpeker at man også kan gjøre disse tingene på en hjemmeeksamen, men da har man mindre kontroll på om studentene stiller likt; har like gode datamaskiner eller har viktige omsorgsoppgaver som spiser av eksamenstiden.
Det er når bruken av KI ikke er eksplisitt uttalt i læringsmålene til et gitt emne at jukseproblemet blir større, for da er det ikke sikkert at karakteren studenten får gjenspeiler kompetansen studenten har opparbeidet seg, ifølge Skardhamar.
– Dette er jo den sentrale utfordringen: å ha eksamensformer som gjør at karakteren i best mulig grad reflekterer det den skal.
Større feilmargin på hjemmeeksamen
Han viser til at KI potensielt er en feilkilde, når man setter karakterer på hjemmeeksamener, mens skoleeksamen foregår under mer kontrollerte former og blir i liten grad påvirket av annet enn det emneansvarlig ønsker.
– Det er lett å se når KI har blitt brukt på en ganske dårlig måte, men det er mye vanskeligere med studenter som er mer avanserte brukere av ChatGPT og andre KI-verktøy.
– De kan nok bestå en hjemmeeksamen og få en bedre karakter enn deres faktiske kompetanse tilsier. Derfor er det utfordrende å lage gode hjemmeeksamener som håndterer dette på en god måte, sier Skardhamar.
Han trekker frem eksempler på at diskusjonen om hjemmeeksamener har synliggjort noen utfordringer hjemmeeksamensformen hadde fra før av.
– Fusk er jo lettere på slike eksamener uansett. Men studenter har også svært ulik arbeidssituasjon hjemme, både når det gjelder arbeidsplass, datamaskin, internettilgang og omsorgsoppgaver.
– Det øker faren for at studenter ikke stiller likt på hjemmeeksamenen, sier han.
Blir sittende for lenge på gjerdet
En annen og mer overhengende fare, som Cato Bjørkli frykter, er at forskere, undervisere og andre representanter for UiO ikke tar ordentlig tak i utviklingen.
– At vi ikke går inn og er nysgjerrige og utforskende på hva AI er, og ikke er. Kun gjennom kunnskap og erfaringer kan vi ta aktivt del i samtalen om hvordan AI endrer samfunnet.
– Vi kan ikke melde oss ut og vente på at noen skal fikse dette for oss. Jeg vil at vi skal være tydelige og trygge fagpersoner i møtet med en rask og til dels uoversiktlig utvikling, understreker han.
Bjørkli frykter også en annen negativ konsekvens.
– Dersom vi overlater til store selskaper å definere hvordan og hvorfor denne teknologen skal brukes, advarer han.
Multitasking med KI
Tidligere i år mottok Bjørkli, for andre året på rad, såkalte såkornmidler fra læringsnettverket EILIN «til kunnskapsutvikling og erfaringer knyttet til Kunstig Intelligens (KI) innen høyere utdanning og kunnskapsintensive virksomheter».
Selv bruker han KI på omtrent alle oppgaver han har. I undervisningssammenheng lager han konkrete tjenester/chatbots som studentene kan snakke med om faglige problemstillinger. Han bruker gpt.uio.no som verktøy for semesteroppgaver i fagene sine. KI er også med å lage videoer med faglig innhold, visuelle illustrasjoner og musikalske vignetter til presentasjoner.
– Den er en samtalepartner når jeg prøver å lære koding og nye statistiske analyser. Den brukes når jeg skal sette opp timeplan/program for møter med ulike prosjektgrupper. Den er også en samtalepartner for å planlegge uka mi på en lur og effektiv måte.
– Så jeg er nok over gjennomsnittet nysgjerrig på dette og prøver å teste ut mest mulig nye løsninger på en forsvarlig måte, avslutter Cato Bjørkli fra AI Task Force.