10 millioner til å forske på hatkriminalitet

C-Rex får ti millioner kroner for et samarbeidsprosjekt som skal forske på hatkriminalitet.

Prosjektet "The life cycle of hate crimes" retter søkelyset mot den mer hverdagslige hatkriminaliteten.  Hendelser som gjerne går litt under radaren

Prosjektet "The life cycle of hate crimes" retter søkelyset mot den mer hverdagslige hatkriminaliteten.  Hendelser som gjerne går litt under radaren (foto. JohnŽr Images/Plattform).

– Vi ble veldig glade. Vi trodde at vi hadde en god sjans, men ble kjempeglade da vi endelig fikk vite at søknaden fikk tilslag, sier Tore Bjørgo.

Bjørgo er professor og senterleder for C-REX – «Senter for ekstremismeforskning: Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold». Tildelingen på ti millioner kommer fra Norges forskningsråds utlysning «Samarbeidsprosjekt for å forebygge og bekjempe vold, overgrep og hatkriminalitet»

Kjernen av C-REX

I prosjektet «The life cycle of hate crimes: Patterns, responses and consequences» skal senteret bl.a. samarbeide med Hatkrim-gruppa ved Oslo politidistrikt og Hatkrim-nettverket ved Likestillings- og diskrimineringsombudet. Dette nettverket består av organisasjoner som representerer grupper og enkeltindivider berørt av hatkriminalitet.

Ifølge Bjørgo får disse partnerne 10 prosent av midlene til formidlingsarbeid knyttet til prosjektet.

Tore Bjørgo (Foto: NUPI)

– Prosjektet er særlig viktig for C-REX, fordi det går rett i kjernen av hva vi driver med og har lyst til å forske på. Hatkriminalitet er til og med i undertittelen til senternavnet, så dette blir et kjerneprosjekt for oss, understreker han.

Hverdagshatkriminalitet

Forskerne ønsker å studere livssyklusen til kriminelle hendelser drevet av hat. Hittil har C-REX forsket mye på den mest alvorlige høyreekstreme volden.

Bjørgo peker på at det nye prosjektet retter søkelyset mot den mer hverdagslige hatkriminaliteten, den som er mindre dramatisk enn terrorangrep mot moskeen i Bærum eller Pride. Hendelser som gjerne går litt under radaren, men slik småskala-vold og verbal hatkriminalitet rammer mange og berører liv i stor grad.

– Vi vil følge rettssaker, være til stede gjennom rettssystemet og prøve å få innsikt i opplevelsene og erfaringene til de som er involvert, både offer og gjerningsperson.

Hatsyklus

– Derfor håper vi å kunne gjøre avtale om samtykke til å delta i prosjektet med alle involverte parter for å høre deres versjon av hvordan de opplevde hendelsene og prosessen etterpå, sier Bjørgo.

Forskerne kaller livssyklusen også for en hatsyklus (HATECYCLE). Prosjektet har som mål å svare ut tre spørsmål angående livssyklusen til hatkriminalitet.

  1. Hva er mønstrene og forekomsten til hatkriminalitet i Norge?

  2. Hva karakteriserer ofrene og gjerningsmennene og hvordan opplever partene de forskjellige responsene på hatkriminalitet?

  3. Hvilke konsekvenser har proaktiv og reaktiv respons på hatkriminalitet og hvordan kan responsene tilpasses bedre og bli mer effektive?

Mørketall

Bjørgo forteller at C-REX vil ha et nært samarbeid med organisasjoner som representerer grupper berørt av hatkriminalitet. Gjennom dette nettverket vil de komme i kontakt med hatkrimofre som ikke har meldt saken til politiet for å forstå bedre hvorfor de ikke anmelder, og hva som ligger bak mørketallene.

Forskerne vil søke tilgang til STRASAK - politiets sentrale straffesaksregister og Statistisk sentralbyrås kriminalstatistikk, samt data fra en ny kriminalitetsofferundersøkelse som inneholder spørsmål om utsatthet for kriminalitet, og om lovbruddet har blitt anmeldt til politiet. Der er hatkriminalitet tatt med som eget punkt. For å beregne det reelle omfanget av hatkriminalitet og mørketall, har prosjektet en medarbeider med sterk kompetanse på kriminalstatistikk.

– I tillegg har vi prosjektmedarbeidere fra OsloMet og Oslo Universitetssykehus, legger Bjørgo til.

Av Svein Harald Milde
Publisert 16. des. 2022 11:43 - Sist endret 19. des. 2022 13:58