Norske bedrifter velger bort religiøse jobbsøkere

Er du åpen om religiøs tilhørighet i jobbsøknaden, reduserer du sjansen for å få jobb. Det gjelder enten du er muslim eller kristen, ifølge en ny doktorgrad.

Bildet kan inneholde: tilbedelse, cardinal, biskop, pave, geistlige.

Arbeidsgivere unngår  arbeidssøkere som er aktivt kristne i nesten like stor grad som dem med muslimsk bakgrunn.( Foto: Gorm Kallestad. NTB/ Scanpix)

Diskriminering er sterkt til stede i norske bedrifter, ifølge stipendiat Edvard Nergård Larsen. Funnene han presenterer i doktorgraden sin tyder på at både jobbsøkerens navn og den religiøse tilhørigheten kan påvirke sjansene for å få jobb. 

Kanskje er det overraskende at jobbnåløyet er trangere også for kristne: 

– Det er nesten like ille å være aktiv i en kristen organisasjon som å ha et pakistansk-klingende navn.

Dette er slående, og vi ser ikke denne tendensen i andre land der vi har gjort det samme eksperimentet, sier Larsen, som har tatt doktorgraden ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS), Universitetet i Oslo.  

Tariq og Yasmeen var mindre populære

Larsen og kollegaene sendte ut over 18.000 fiktive jobbsøknader til bedrifter i Norge, Nederland, Storbritannia, Tyskland og Spania. Det er første gang denne typen forskning har blitt gjort på tvers av land i så stor skala. 

I Norge var tallet på søknader nærmere 3.000, og her kalte de søkerne Kristian, Silje, Tariq og Yasmeen. De to siste er pakistanske navn.  

I samtlige søknader til norske bedrifter stod det at søkeren hadde all skolegang herfra og snakket norsk flytende. Likevel var det lavere sjanse for at søknader fra personer med pakistanske navn ble innkalt til intervju. Mens rundt 30 prosent av de som het Kristian og Silje ble innkalt, var sjansen rundt 20 prosent for Tariq og Yasmeen. 

Dette mønsteret samsvarer med det andre forskere har sett før, for eksempel en studie fra ISS i 2016.   

– Studier har tydet på et hierarki der særlig de med navn fra Nord-Afrika og Midtøsten blir straffet. I denne studien viser vi at etnisk diskriminering er et vedvarende problem, sier Larsen. 

Religion trekker ned jobbsjansen

I alle søknadene kom det fram at søkeren hadde vært med i en ungdomsorganisasjon. Der hadde hun eller han hatt en rolle som var relevant for jobben, for eksempel en matlagingsrolle hvis søknaden gjaldt en kokkestilling. 

Edvard Larsen. Foto: privat

De fiktive jobbsøkerne skrev ingenting om sin personlige tro, men i en del av søknadene ble ungdomsorganisasjonen beskrevet som kristen eller muslimsk. I disse tilfellene sank sjansen for å bli innkalt på intervju med om lag 33 prosent. Dette gjaldt både muslimer med pakistanske navn og kristne med norske navn. 

For muslimene ble det en dobbel byrde: De ble trukket ned både på grunn av navn og religion og endte med 10 prosents sjanse for intervju, mot 30 prosent hos majoritetssøkere uten religiøs tilknytning. De som hadde norske navn og kristen tilknytning, hadde rundt 20 prosent sjanse. 

– Det er et slående funn. I sammenligningen med fire andre europeiske land er det kun i Norge vi ser at også kristne diskrimineres, sier Larsen. 

Vet ikke hvorfor religion påvirker

Datagrunnlaget gir ikke noen forklaring på funnene. Men Larsen kan spekulere: 

– At en muslimsk tilhørighet slår negativt ut, kan være et uttrykk for islamfiendtlighet. Kanskje oppfatter arbeidsgivere søkerens engasjement som et tegn på at personen er konservativ i religiøse spørsmål, i tillegg til å ha et pakistansk navn. 

Når det gjelder diskrimineringen av kristne etniske nordmenn, vet han heller ikke forklaringen. 

– Kanskje oppfattes det annerledes å være aktiv kristen i Norge enn i for eksempel Storbritannia eller Tyskland.

Noen kan oppfatte det som et signal på at du er konservativ kristen. Kanskje er arbeidsgivere skeptiske til hvordan du vil passe inn på arbeidsplassen?

Han legger til at noen arbeidsgivere også kan oppfatte det uproft å opplyse om religion i det hele tatt, uansett om du er kristen eller muslim. 

– Effekten er imidlertid såpass stor at det trolig handler om mer enn bare formaliteter ved søknadsskriving. 

Sammenligning av Norge og Storbritannia

Sammen med kollega Valentina di Stasio publiserte Larsen nylig en studie i tidsskriftet Journal of Ethnic and Migration Studies. Her sammenligner de diskrimineringen på norske og britiske arbeidsplasser. 
De hadde på forhånd ventet at diskrimineringen på grunnlag av navn skulle være større i Norge enn i Storbritannia. Denne forventningen hadde flere årsaker, blant annet at Storbritannia har en lengre historie med synlige minoriteter og en sterkere antidiskrimineringslovgivning. Det er også lettere å si opp ansatte, hvis man skulle ønske det. Forskerne så imidlertid at et pakistansk navn trakk ned like mye i Storbritannia som i Norge. 

– Dette tyder på at de strukturelle og institusjonelle forskjellene på Storbritannia og Norge har mindre å si enn vi hadde trodd.

Fordommene arbeidsgivere har, ser ut til å eksistere på tvers av land, sier Larsen. 
 
Unntaket er altså religion, der britene så ut til å bry seg langt mindre enn nordmennene. 

Toppen av isfjellet?

Larsen poengterer at han i doktorgraden bare har studert sjansen for å bli innkalt til intervju. De fiktive søkerne som ble innkalt avslo raskt, dette for å minimere tidsbruken til arbeidsgiverne som ikke visste at de var med på forskning. Vitenskapelige assistenter stod for all kontakt med arbeidsgivere gjennom hver sin mobiltelefon. 

Larsen vet ikke hvordan utfallet ville blitt hvis de fulgte faktiske personer i en ansettelsesprosess. Ville gjennomførte jobbintervjuer talt til Tariq og Yasmeens fordel, eller ikke? Og hvordan ville søkerens religiøse tilhørighet påvirket arbeidsgiverne etter at de hadde møtt ham eller henne? 

– Det vi har sett, er kanskje bare toppen av isfjellet. Kanskje straffes nordmenn med pakistansk bakgrunn enda hardere etter et intervju. Eller kanskje er det motsatt. Vi vet ikke. 

Videre forskning bør følge slike prosesser fra start til slutt, mener han. 

– Da kan man kanskje i større grad forstå hvorfor arbeidsgivere velger som de gjør og hvordan de reflekterer over valgene sine, sier Edvard Nergård Larsen. 
 

Av Silje Pileberg
Publisert 5. nov. 2019 18:27 - Sist endret 5. nov. 2019 18:28