Disputas: Edvard Nergård Larsen

Master i sosiologi Edvard Nergård Larsen vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Equally Unequal? Measuring and Contextualising Ethnic Discrimination in European Labour Markets

Bildet kan inneholde: klær, hår, ansikt, øyenbryn, ansiktshår.

Edvard Nergård Larsen

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: 29. november 2019 kl. 09.15

Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus

Tittel: How can we understand cross-national differences and longitudinal changes in anti-immigrant (anti-muslim) sentiments in Europe?

 

Bedømmelseskomité:

  • Professor Frank van Tubergen, Department of Sociology, Utrecht University, The Netherlands

  • Postdoctoral researcher Moa Bursell, Institute for Future Studies, Stockholm, Sweden

  • Professor emerita Lise Kjølsrød, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO


Leder av disputas

  • Professor Trude Lappegård, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

Veiledere:

  • Professor Gunn Elisabeth Birkelund, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
  • Professor Torkild Hovde Lyngstad, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

 

De siste tiårene har et økende antall studier stadfestet at etnisk diskriminering - det vil si forskjellsbehandling på grunnlag av etnisk bakgrunn - forekommer blant arbeidsgivere i både Norge og resten av Europa. Diskriminering påvises gjerne gjennom eksperimenter hvor søknader fra fiktive jobbsøkere konstruert av forskeren sendes ut til reelle stillingsutlysninger. Slike eksperimenter, eller korrespondansestudier, har etablert seg som et viktig verktøy for å måle omfanget av etnisk diskriminering, men er ikke umiddelbart egnet til å forklare arbeidsgivernes adferd. I sin avhandling benytter Edvard N. Larsen seg av data fra et internasjonalt felteksperiment for å undersøke variasjon i etnisk diskriminering mellom land, kjønn, yrker, og mot ulike minoritetsgrupper.

Et overordnet funn fra avhandlingen er at yrkeskontekst er avgjørende for graden av etnisk diskriminering. Den første artikkelen viser at etterkommere av Pakistanske innvandrere møter tydelig diskriminering i to vidt forskjellige arbeidsmarked: det Norske og det Britiske. De to landene skiller seg langs flere dimensjoner man antar at spiller en rolle for etnisk diskriminering. Mengden diskriminering i de to sammenhengene er likevel påfallende lik, mens variasjon på tvers av yrker er substansiell. Funnene tyder også på at religion spiller en ulik rolle for definisjon av utgrupper i de to landene; I Norge straffes jobbsøkere i betraktelig større grad dersom de oppgir at de er aktive i en muslimsk organisasjon på fritiden. Den andre artikkelen undersøker sammenhengen mellom kjønn og etnisk diskriminering, og her viser det seg igjen at mengden diskriminering mannlige og kvinnelige minoriteter møter er helt avhengig av yrkeskontekst. I typiske kvinnedominerte yrker møter minoritetskvinner betraktelig mer diskriminering enn minoritetsmenn. En mulig forklaring er at stereotypene arbeidsgivere faller tilbake på når de vurderer minoritetssøkere også dreier seg om kjønn, og at disse igjen avhenger av oppfatninger om hvilke yrker som egner seg for menn og kvinner. 

Et annet funn peker på at mer kunnskap om effektene av etnisk diskriminering trengs. Ved å se på forskjeller i forekomst av overkvalifisering – det vil si at individer har jobber som ikke svarer til sitt utdanningsnivå – kan man komme nærmere å forstå hva etnisk diskriminering betyr for individer på sikt. Avhandlingen viser at i Norge, hvor etnisk diskriminering av etterkommere av innvandrere forekommer i stor grad, viser det seg at etterkommere ikke er mer tilbøyelige til å være overkvalifisert i sine jobber enn den øvrige majoritetsbefolkningen. Dette er overraskende, og antyder at vi trenger mer forskning på de langvarige effektene av etnisk diskriminering. Til slutt utfordrer den fjerde artikkelen etablerte måter å utforme felteksperimenter, som kan ha konsekvenser for sammenliknbarheten til tidligere studier: Gjennom simulering viser Larsen at man kan få ulike mål på diskriminering avhengig av om man sender de fiktive søknadene i par eller enkeltvis.

 

Vitenskapelig sammendrag

 

For mer informasjon:

Kontakt Katalin Godberg

Publisert 24. okt. 2019 12:41 - Sist endret 15. nov. 2019 10:21