Vi kan ikke ligge på latsida de nærmeste 33 årene, - klimagassutslippene i Norge skal ned fra dagens ti tonn per år per nordmann, til mellom ett og to tonn i 2050. I 2050 er det dagens ungdom som er beslutningstakerne.
- Det er noen paradoksale trekk ved ungdommens tanker om framtida. De drømmer om velstand og det gode liv, men vet samtidig at det er nødvendig å legge om livsstilen, sier Elin Selboe, postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Hun har forsket på ungdommenes syn på fremtiden i en tid med klimaendringer og på muligheten til å skape forandringer. Prosjektet Fremtidens stemmer er nå i avslutningsfasen og ledes av professor Karen O'Brien.
De drømmer om velstand og det gode liv, men vet samtidig at det er nødvendig å legge om livsstilen.
Et viktig funn er at ungdom etterspør strengere lover slik at vi må bli mer miljøvennlige. Den videregående eleven Kjell Bjarne sa det slik: At de som sitter på toppen begynner å gjøre noe snart, fordi vi har liksom sett at det går ikke så bra med miljøet i 30 år eller noe sånt, og det har kommet veldig få store tiltak som har virkelig gjort en forskjell.
Klimaendringene er menneskeskapte
Forskerne har gjennomført 26 gruppesamtaler på ungdomsskoler og videregående skoler, først og fremst i Oslo. Gjennom samtalene har de fått kunnskap om ungdommenes syn
på fremtiden, deres miljøbevissthet og politiske engasjement, hva de tror må gjøres for å få ned klimagassutslippene og hvem som har ansvar for det.
- I hver klasse er det alltid en til to som er virkelig engasjerte, men for de fleste andre så virker det på overflaten som om klimaendringer ikke opptar dem. Men i gruppesamtalene kommer det etter en stund fram at de har kunnskap og faktisk er bekymret, sier Selboe.
Så godt som alle tror klimaendringene er menneskeskapte. Samtidig som de er urolige, tror de det er mulig å gjøre noe med dem. Men det krever at vi alle, og særlig de med makt, tar ansvar og handler for å skape en mer bærekraftig og rettferdig verden.
Sånn generelt så er jo klimautfordringene ganske skremmende, men som sagt så sitter vi jo med en makt og en mulighet, sa Patricia.
Tiltro til staten – ikke politikere
Når det kommer til handling så synes ungdom at klimaendringene først og fremst må løses internasjonalt, gjennom samarbeid og avtaler. Mange mener Norge som et rikt land med høye utslipp har et spesielt ansvar, og derfor må lede internasjonalt arbeid, hjelpe fattige land og gå foran med et godt eksempel gjennom å redusere klimagassutslipp her hjemme.
- Ungdommene har et tydelig skille mellom stat og politikere. De ser på staten som en god enhet som jobber til det beste for Norges befolkning, men har mindre tiltro til politikerne, selv de som er politisk aktive, sier Selboe.
Vi vil at staten griper inn og lager et lovverk på klima og miljø som stiller like strenge krav til oss som røykeloven.
De er klar over at det er et sprik mellom det de vet er bra for miljø og klima, og det de faktisk gjør i hverdagen. Derfor vil de at staten griper inn og lager et lovverk på klima og miljø som stiller like strenge krav til oss som røykeloven.
De snakker også mye om hva de selv kan gjøre. Her kommer de med eksempler fra hverdagen, som å kjøpe mindre, resirkulere, sykle og ta bussen, skru av lyset. De er teknologioptimister, og har stor tro på at elbiler, hydrogenbiler og biogass og oppfinnelser i framtida som flygende nullutslippsbiler, kan være løsningen på klimaproblemet.
Politisk engasjement
Forskerne har også intervjuet 35 unge som er aktive i miljøorganisasjoner eller i politiske partier. Hva fremmer aktivt politisk engasjement?
- Av intervjuene kom det fram at de fleste ungdommene som er aktivt engasjerte har eller har hatt en familie hvor det snakkes om samfunnsaktuelle ting, for eksempel ved middagen. Foreldrene trenger ikke være spesielt miljøinteresserte eller enige med ungdommene, men det må være et diskusjonsklima i hjemmet, sier Selboe.
De aktivt engasjerte ungdommene uttrykte at de var opptatt av rettferdighet og hadde et ønske om å jobbe for å redusere sosial og økonomisk ulikhet, i tillegg til klimaendringene og andre miljøproblemer. Et annet gjennomgangstema var at de fortalte om et nært og emosjonelt forhold til naturen.
For mange hadde venner i miljøbevegelsen ført til at de selv ble aktive. For andre hadde en spesiell lærer vært utslagsgivende for engasjementet. Det kunne være en samfunnsengasjert lærer som ga eleven tro på at det du mener og gjør betyr noe.
Tilhørighet fremmer ansvar for framtida
En befolkning som kjenner ansvar for samfunnet og fellesskapet er viktig for å få ned utslippene. Selboe har sett på hva som fremmer ansvarsfølelse for framtida.
- Det er en følelse av tilhørighet på alle nivåer, fra venner til familie, lokalsamfunn, by, land og verden. Så fort du anerkjenner deg som en del av et fellesskap, anerkjenner du også at det innebærer rettigheter, plikter og ansvar for å bidra i samfunnet.
Så fort du anerkjenner deg som en del av et fellesskap, anerkjenner du også at det innebærer rettigheter, plikter og ansvar for å bidra i samfunnet.
Som Odd sier det: Norge har jo et ansvar med tanke på at hvis man ser på hvor mye Vesten har tjent på å skape klimaendringene egentlig.
Selboe synes det er overraskende at selv om viktigheten av det kollektive står sterkt i bevisstheten, så er det få av de unge som ser på seg selv som politiske aktører som kan bidra til endring gjennom politisk engasjement.
- Ungdom må bli hørt nå
Noen av ungdommene etterlyste informasjon gjennom skolen om hvordan de kunne påvirke politisk og hvilke organisasjoner som finnes for ungdom. Ungdomsskoleeleven Fanny uttrykte for eksempel at hun prøver å være miljøvennlig, men at hun er usikker på om det hun gjør bidrar til å forandre verden på noen måte.
Hun lurer på om hun skal være med i en politisk gruppe, men er skeptisk fordi politikerne i dag ikke er så flinke til å prioritere klima og miljø. - Hvor skal man egentlig gå for å si sin mening?
Ungdom er viktige medborgere, deres stemme burde bli hørt allerede nå.
Forskerne mener kollektivt engasjement og deltakelse er avgjørende for grønn omstilling. Da er informasjon om og erfaring med dette sentralt for ungdom, og noe som kan fremmes gjennom utdanning for bærekraftig utvikling og nye læreplaner i skolen.
- Skolen er viktig for å skape engasjement, fremme kritisk tenkning og medborgerskap. Det må gjøres tydeligere hvordan miljøspørsmål er en del av demokratiet og at grønn omstilling også er et politisk spørsmål, sier Selboe og legger til:
- Fremtidens stemmer er egentlig et litt misvisende navn på prosjektet. Ungdom er viktige medborgere, deres stemme burde bli hørt allerede nå.