Terrorforskningens kunnskapshull

Teknologiske nyvinninger avslører at 22.-juli terroristen i sitt manifest uttrykte 85-95 prosent mer sinne enn et gjennomsnittlig menneske. Datateknologi blir stadig viktigere i arbeidet med å forstå ekstremisme.  

Bildet kan inneholde: natur, tre, vegetasjon, natur reservat, naturlandskap.

Gro Lien Garbo

Tekst og foto

Erik Engblad

Tekst

Ledende eksperter fra hele verden møttes tidligere i sommer på Universitetet i Oslo for å diskutere data og terror i regi av C- REX (Senter for ekstremismeforskning: høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold). Nye former for høyreekstremisme tvinger terrorforskere til å revurdere sine metoder.

- På 90-tallet fantes et helt nettverk av ungdomsmiljøer i Norge, knyttet til høyreekstreme holdninger. Miljøene ble plukket fra hverandre i løpet av 2000-tallet, med Vigrid som en av de siste grupperingene. Men idet miljøene forsvant, ble også forskningen borte.

Tore Bjørgo i båt på vei mot Utøya

Tore Bjørgo er professor og leder på C-REX.  Senteret ble opprettet i 2016 som et initiativ fra norske myndigheter. Oppdraget var å innhente oppdatert kunnskap om høyreekstreme tendenser i Norge og Europa. C-REX består i dag av et tjuetalls forskere fra et bredt spekter av bakgrunner. Sammen med Forsvarets forskningsinstitutt arrangerte de 20. og 21. juni den trettende «Society for Terrorism Research»-konferansen på Universitetet i Oslo, som dreide seg om datarevolusjonen innen terrorimseforskning.

Når det smalt 22. juli 2011 gikk det opp for oss at dette var noe ganske annet som vi kanskje egentlig ikke visste så mye om

Verdens ledende eksperter på terrorismeforskning var samlet 20. og 21. juni på Universitet i Oslo for å diskutere datarevolusjonen innen terrorismeforskning. Lørdag 22. juni tok de turen til Utøya for å avslutte konferansen der.

Kan komprimere kunnskap

Temaet for årets konferanse avslører at feltet står overfor en potensiell kunnskapsomveltning. Dersom forskerne klarer å finne gode metoder for å høste inn den digitale informasjonen som internettet bugner av, kan det føre til en vesentlig kunnskapsintensivering vedrørende den mest voldelige trenden i vår tid.

En påviselig optimisme synes også å råde blant konferansens deltakere: Hva om datarevolusjonen kan føre til stormskritt i kampen mot terrorisme? Det er kanskje følelsen av å stå midt i et felt som brenner, som får Emily Corner, kriminologiforsker fra Australian National University, i sitt åpningsforedrag til å be sine kollegaer holde hodet kaldt.

- Et stort tilfang av data, om de er fra åpne eller lukkede kilder, er ikke alene en vei til suksess. Det er hele tida et spørsmål om hvordan du analyserer dataene, sier Corner.

Hun viser til såkalte «lone actors», altså terrorister som ikke er knyttet til et bestemt fysisk miljø, men som gjerne er voksne mennesker med forbindelser til meningsfeller på internett. 22.juli- terroristen Anders Behring Breivik og New Zealand- terroristen Brenton Harrison Tarrant er typiske representanter for denne kategorien.

Debatten om «lone actors» har vært preget av unyanserte påstander om at disse menneskene enten har vært sinnsyke eller friske.  

Corner peker på at det ofte er grader av mental forstyrrelse som preger «lone actors». Like fullt er slike rigide motsetningspar noe dataene selv bereder grunnen for, om forskeren ikke er i stand til å dekonstruere dem.

- Om du får et ja eller nei-svar, forteller det deg ikke hva som egentlig skjer der ute i virkeligheten.

På tross av sine innvendinger, mener hun at ny teknologi forsyner terrorismeforskerne med en enestående mulighet til å utforske de delene av kartet som fremdeles er dekket av svarte flekker. Særlig «lone actors» er det blitt gjort altfor lite forskning på, ifølge Corner.

- Det vi vet, er at denne typen ekstremister har en høyere sannsynlighet for å kringkaste holdningene sine, også i forkant av voldelige hendelser.

Vi burde bruke denne typen data, så som innlegg på sosiale medier og selvpubliserte manifester, for alt det er verdt. Problemet er at vi har for få folk til å utføre analysene skikkelig, siden mengden informasjon inntil nå har vært for stor. Programvare som kan utføre deler av disse analysene for oss, vil være et viktig bidrag til framskritt på feltet.

Ekstremistiske personligheter

Nyansatt postdoktor ved C-REX, Milan Obaidi, har sammen med blant andre Nazar Akrami, universitetslektor ved Uppsala universitet, vært med på å utvikle nettopp et slikt verktøy, på oppdrag fra Totalförsvarets forskningsinstitut og svensk politi.

PRAT er en programvare som gjennom et antall algoritmer analyserer en tekst og skaper en profil av tekstens forfatter. Profilen inneholder rundt tjue parametere, blant dem personlighet og følelsesregister, samt en rekke mer tekniske kategorier, som interesse (eksempelvis våpen eller innvandring) og forfatterens bakgrunn (eksempelvis kjønn eller utdanning). Manifestet til 22.-juli terroristen, som med sine drøyt femtenhundre sider er en tidkrevende affære for et menneske å vurdere, kan gjennom PRAT effektivt komprimeres til mer oversiktlig data.

- Sammenlignet med en tekst skrevet av en gjennomsnittlig person, uttrykker Behring Breivik og Brenton Harrison Tarrant for eksempel 85-95 prosent mer sinne, forteller Obaidi.

- En av årsakene til at vi har utviklet PRAT, er at politifolk mottar mange slike manifester, men man vet ikke alltid hvilke som reelt sett kan være uttrykk for en trussel. Med denne programvaren kan man få et signal på hvor alvorlig det gitte manifestet faktisk er.

PRAT er bare én av mange teknologiske nyskapninger på dette feltet. Moonshot er navnet på et lignende britisk prosjekt som presenteres på konferansen C-REX arrangerer. Moonshot er et verktøy hvor automatisert tekstanalyse av sosiale medier brukes til å oppdage risikoindikatorer, som igjen utløser direkte kontakt med den aktuelle brukeren. Samlet viser disse tiltakene hvordan terrorismeforskningen er et felt midt i en prosess, hvor forståelsen av det radikaliserte individet utvikles i takt med selve verktøyet for forståelsen. Allerede høsten 2019 skal en første brukbar versjon av PRAT være klar.

- Men selv om den psykologiske profilen kan sies å ha betydning, er det ikke slik at radikalisering skjer først etter at den enkelte har kommet inn i et ekstremt miljø, slik at et fokus på gruppe og miljø egentlig er viktigere?

- Personlighet styrer alt fra hvilket yrke du velger, om du har høy sannsynlighet for skilsmisse til om du foretrekker runde eller firkantede briller. På samme måte velger vi å inngå i enkelte sammenhenger ut fra vår personlighet, mens vi aktivt avstår fra å inngå i andre. Visse sammenhenger passer enkelt og greit bedre til vår personlighetstype. Jeg mener derfor personlighet er en av faktorene vi må ta med i vurderingen om vi skal lykkes med å forutsi hvorvidt et menneske risikerer å bli radikalisert, hevder Obaidi.

Verdier og følelser sentralt

Han har gjort en sammenlignende analyse av tekster fra et medlem av Den nordiske motstandsbevegelsen og tekster fra den islamistiske terroristen Nadal Hasan, som i 2009 drepte 13 personer ved en militærbase i USA. Det viser seg å være særlig to trekk som skiller seg ut: åpenhet mot verdier og emosjonalitet. En lav score på begge trekk, vil indikere et menneske med en rigid og dogmatisk forståelse av verden, som samtidig har en tendens til å opptre som rolig og fattet.

Undersøkelsen peker i likhet med andre studier i retning av at høyreekstreme og jihadister deler enkelte personlighetstrekk.

Selv om oppdagelsen av disse to ekstremistiske trekkene er både oppsiktsvekkende og nyttig, skynder Obaidi seg å påpeke at kunnskapen fremdeles har store hull, særlig når det kommer til forskning på individer ytterst på høyresiden.

- Vi trenger mer data på dette feltet, både stordata og data basert på feltstudier. De fleste deradikaliseringsprogrammer er ikke forankret i data i det hele tatt, eller så er de basert på andrehåndsinformasjons, som avisartikler og biografier. Slike kilder er simpelthen ikke gode nok, sier han.

Under sitt innlegg på konferansen betonet Obaidi balansen mellom personlighet som en push-effekt og konteksten som en pull-effekt. Både individet og den potensielt ekstreme grupperingen, om den er fysisk eller virtuell, er hver for seg drivkrefter mot radikalisering.

- Vi må huske at mange av oss kan score høyt på følsomhet, eller lavt på åpenhet mot verdier. At du scorer lavt på åpenhet er ikke ensbetydende med at du vil begå en voldelig handling. Farlig blir det først når det oppstår en match mellom din personlighet og et utsatt miljø. Det er altså ikke snakk om individ eller gruppe, men snarere både-òg. Radikalisering handler om en interaksjon mellom push og pull-effektene.

Folk flest blir ikke terrorister

«Hva er egentlig barrierene som forhindrer majoriteten av folk med ekstreme holdninger, fra å ty til voldelige terroristhandlinger?»

Førsteamanuensis ved Leiden universitet i Nederland, Bart Schuurman, har gjennom flere år arbeidet med nær tilknytning til C-REX. Han er nå i startfasen av et prosjekt som skal undersøke hvorfor så mange radikaliserte individer ikke tyr til voldelige handlinger.

Det har vært enighet i feltet om at forståelsen av risikofaktorer er grunnleggende. Men jeg mener vi må kombinere denne kunnskapen med en vurdering av det som forhindrer folk fra å ty til vold, om vi bedre skal forstå hva som forårsaker terrorisme, forteller Schuurman.

I en organisasjon som IS kommer de fleste aldri i nærheten av en terrorhandling.

Enten fordi de velger det, eller fordi de av organisatoriske grunner ikke når helt fram til frontlinja. De kan bidra i form av rekrutteringsarbeid, propaganda og bombeproduksjon, men tar selv aldri steget ut i terrorisme. Hvorfor ikke? Dette vet vi for lite om, fastslår Schuurman, og foreslår en komparativ analyse for å finne ut av det.

- Vi må i større grad sammenligne de som er radikaliserte, men ikke involverte i terrorisme, med de som er radikaliserte og involvert i terrorisme.

Slik kan vi undersøke mekanismene bak disse to vidt forskjellige utfallene av den samme tenkemåten, sier han.

- Data vi allerede besitter viser at høyreekstreme i Europa sjeldnere tyr til dødelig vold enn for eksempel jihadister i samme område. Det vil være svært interessant å forstå hvorfor.

Fra gata til data

Flere av deltakerne på konferansen refererte til et datasett om høyreekstrem terrorisme og vold i Vest-Europa fra tidsrommet 1990 og 2015, som ble produsert daværende postdoktor på C-REX Jacob Aasland Ravndal i 2016. Det såkalte RTV-datasettet viser at majoriteten av angrep og drap motivert av høyreekstrem ideologi i perioden 1990-2015 i økende grad har blitt utført av uorganiserte gjenger og «lone actors», og ikke organiserte kriminelle grupperinger. Dessuten viser studien at antallet dødelige hendelser har hatt en kraftig nedgang i det aktuelle tidsspennet. Senterleder på C-REX Tore Bjørgo var veileder for Ravndal i hans doktoravhandling hvor RTV-datasettet inngikk, og bedyrer at det er flere årsaker som kan forklare denne trenden. Overgangen til internett foreslås som en av dem. Han har kalt denne overgangen «fra gata til data».

Det er ikke så lett å være voldelig på data, i alle fall ikke på en fysisk måte.

Det store problemet med høyreekstremisme i Norge i dag er jo ikke så mye de tradisjonelle organisasjonene, men hat på nettet. Det er der de høyreekstreme holdningene utgjør en stor forskjell i vanlige folks liv, sier Bjørgo. Samtidig som volden knyttet til høyreekstremisme har gått ned, har innvandringskritiske partier fått større oppslutning i Europa. Organiserte anti-islamistiske bevegelser gjør seg stadig mer synlige både «online» og i offentligheten for øvrig. På konferansen presenterte Bjørgo funn fra 17 casestudier, hvor man har studert såkalte borgerverngrupper.

- Det kan være snakk om militsgrupperinger, grensevakter eller gatepatruljer som oppstår i situasjoner der frykt for kriminalitet råder, i kombinasjon med manglende tro på politiets evne til å håndtere denne kriminaliteten. Historisk sett er Ku Klux Klan et eksempel på en svært voldelig borgerverngruppe, men i nyere tid erstatter gjerne trusselen om vold selve voldsutøvelsen innad disse grupperingene, forteller han.

Borgervern som reaksjon

I Köln nyttårsaften 2015 begikk en rekke menn av hovedsakelig nord-afrikansk opprinnelse seksuelle overgrep mot tyske jenter. Den moralske panikken som oppsto i kjølvannet av disse hendelsene, spredte seg til mange land. Saken fikk voldsom oppmerksomhet i media. Som et resultat opplevde en gruppering som i Finland kalte seg Soldiers of Odin et popularitetsboost. På kort tid hadde fenomenet spredt seg til hele Europa.

Bjørgo har selv vært med den norske avdelingen i Drammen på gatevandring nattestid, og forteller om en nokså fredelig ansamling unge menn, på tross av skremmende uniformering, bikkjer og tatoveringer.

Bildet kan inneholde: politihund, canidae, hund.

- Soldiers of Odin hadde tross alt masse bremser for ikke å bli voldelige. De distanserte seg aktivt fra høyreekstreme miljøer, og insisterte på at dette ikke dreide seg om borgervern. Samtidig var de fleste av dem tidligere straffedømte.

Bildet kan inneholde: begivenhet, tre, offisielt.

Min analyse er at dette var unge menn som har en kriminell karriere bak seg, som anså det å beskytte jenter mot seksuelle overgrep, som en mulighet til å bedre sin sosiale anseelse.

Bjørgo viser fram et bilde han har tatt av gruppa, der de poserer bredbeint med sine karakteristiske svarte hettegensere. Dessuten tror jeg de likte å gå der med uniformer og hunder. Det ga dem en følelse av makt, sier han.

De var kjent som bråkmakere, og nå hadde de endelig en anledning til å vise seg fram som skikkelige gutter.

Må forsterke forebyggingsprosessene

- Men hvorfor er kunnskap om denne typen fenomener relevant i terrorismeforskning?

- Soldiers of Odin er et godt eksempel på en gruppe med voldelig potensial, som samtidig har sterke barrierer mot å gå den veien. Fra et forebyggingssynspunkt er dette veldig interessant. Vi må forstå de naturlige prosessene i disse miljøene, slik at vi kan spille på lag med dem. Selv om en stor del av vår jobb er å vurdere risiko og analysere faktiske terrorhandlinger, fokuserer vi hele tida på mekanismer og prosesser som kan brukes til forebygging. I alle ekstreme miljøer finnes det naturlige forebyggingsprosesser som vi definitivt bør forsterke. Han understreker at tilgang til gode data er viktig for å kunne gjøre denne jobben skikkelig.

- Vi på C-REX skal blant annet videreutvikle databasen over høyreekstrem vold og terrorisme i årene framover, slik at den kan også i framtida kan være en sentral forskningsressurs for hele feltet.

bilde av ferge på vei mot Utøya

Møte med Utøya 

De forsker på terror hver eneste dag. Likevel gjør møtet ned Utøya et sterkt inntrykk på terroreksperter fra hele verden. Mange av dem besøkte øya 22. juni, etter to dagers konferanse på campus på Blindern.

- Det er noe med å se stedet der så mange unge mennesker ble drept, mennesker som skulle hatt et langt liv foran seg, sier Emily Corner. 

Hun står ettertenksom sammen med en et par kollegaer langs kjærlighetsstien. Vi følger det skjøre gjerdet langs de bratte skrentene ned mot fjorden, der mange forsøkte å gjemme seg og mange liv gikk tapt, prøver å ta inn noe av det vi har hørt om i utallige vitnebyrd fra øya.

Ser hvor liten øya egentlig er i omfang og skjønner hvor vanskelig det måtte ha vært å gjemme seg for en terrorist, som hadde bestemt seg for å drepe flest mulig og var bevæpnet for det.

Tenker på noe av den totale forvirringen og redselen som må ha oppstått når politimannen, som kom til øya, viste seg å være falsk, forkledd. Tenker på sjokket over den som så ut som en redningsmann systematisk skjøt alle han kom over.

Historien om 22. juli

Inne i konferansesalen forteller leder for C-REX, professor Tore Bjørgo og Cato Hemmingby, ph.d.-kandidat fra Politihøgskolen, terrorforskerne fra hele verden om dagen som endret Norge; først med bomben ved regjeringskvartalet, så etterfulgt av skytingen på Utøya. Om uvissheten de første timene om hvem som stod bak og om den senere vissheten om at det var en person, norske Anders Behring Breivik, som opererte alene. De går gjennom bakgrunnen, beveggrunnene og profilen til 22.-juli- terroristen. En «lone actor», som opererte alene, men ondsinnede støttespillere som hetset de overlevende i etterkant, som Bjørgo uttrykte det. 

Politiførstebetjent og forsker Asbjørn Rachlew ved Norsk senter for menneskerettigheter ved UiO fortalte om hvordan de som etterforskere ved hjelp av «investigating interviewing» kommuniserte med og intervjuet 22.juli-terroristen gjennom til sammen 220 timer. Og om hvordan denne innarbeidede metoden, basert på verdier som empati, kommunikasjon og menneskerettigheter, satt i system, viser seg å være svært effektiv til å få fram så mye informasjon som mulig, i tillegg til å vær human. En konfronterende intervju-teknikk, slik vi gjerne ser det på krim-serier på TV, vil, ifølge Rachlew, heller lukke situasjonen og ikke bidra til å få fram viktig informasjon. Han etterlyser systematisk trening av politietterforskere i denne formen for intervjuteknikk.

Sliter fortsatt

Grete Dyb, professor ved UIO og forskningsleder for Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) fortalte om de psykiske og fysiske konsekvensene for de overlevende på Utøya og deres nærmeste etter 22. juli 2011. De fleste fikk, ifølge henne, god oppfølging av hjelpeapparatet og støtte av folk rundt seg det første året, men som tiden gikk ble mange møtt med holdningen «at nå må du/ dere kanskje snart komme over det». Dyb viste til at mange av de overlevende fortsatt sliter med posttraumatisk stress og søvnproblemer.

 Det er et hardt arbeid å bearbeide en så traumatiserende opplevelse som 22.juli-terroren

 - Å gjenerobre en følelse av trygghet når trygghetsfølelsen din har blitt så ødelagt som den ble for mange den 22. juli er ikke gjort i en håndvending. Heller ikke for de pårørende, som ventet og ventet på sine og ikke visste om de levde eller ikke, sa Dyb. Hun understreket behovet for helsehjelp og støtte for overlevende etter terror og deres nærmeste over lang tid.

bildekarusell

Der det skjedde

 Men kanskje aller størst inntrykk av innledningene på Utøya var omvisningen i Hegnhuset, læringssenteret på Utøya, som beskytter kafébygget, der mange av de unge AUF-erne ble drept.

Dette blir «hegnet om» av ytre påler, som beskytter huset, en for hver av de 495 overlevende, som igjen beskytter sirkelen innenfor med påler for hver av de 69 drepte.

Omviser var Utøya- overlevende Gaute Børstad Skjervø, som nå er vararepresentant for Arbeiderpartiet på Stortinget.

Det gjør inntrykk å høre en som selv var der da terroristen tok seg inn i kafébygningen.

Han viser kulehullene, der nære venner ble drept.

Viser de åpne vinduene mange berget seg ut gjennom, som fortsatt står åpne, som om det var i går.

Skjervø understreket imidlertid at man ikke kan stenge ned alle steder som gjør vondt. Han synes at man på Utøya har funnet en balanse. Øya kan fortsatt brukes som ungdomsleir for AUF og andre partier og til konferanse og læringssenter. Samtidig står kafébygget der, som et vitnesbyrd på hva som skjedde 22.juli 2011. Gaute Børstad Skjervø tar oss også med til minnelunden over alle de drepte, et fredfylt sted, der ingen mistet livet den grufulle dagen for åtte år siden.

Hets mot unge overlevende politikere 

 I innledningen peket Skjervø på at vi i Norge fortsatt snakker om 22 juli først og fremst som en nasjonal katastrofe, og ikke som den terrorhandlingen det var. Han tok også et oppgjør med det massive hatet som har fått vokse fram, ikke minst på nettet, mot tidligere AUF-ere og overlevende på Utøya. Selv er han den eneste fra sitt ungdomsparti i sitt fylke, som fortsatt er politisk aktiv. Han har sett to AUF-ledere trekke seg på grunn av drapstrusler, sjikane og massiv hets og mener dette har fått pågå, uten at det har blitt tatt et skikkelig oppgjør med grumset.

- Jeg mener særlig at mediene ikke har gjort jobben sin.

- Pressen er for opptatt av å skildre det som skjer fra dag til dag og har ikke forklart sammenhengen mellom den hetsen unge politikere har blitt utsatt for og det at de trekker seg fra politikken, fordi belastningen med de personlige truslene blir så stor.   

Selv har han ikke tenkt å la seg stoppe. Kamp mot ekstremisme og terrorisme er det som holder ham gående, som har blitt hans viktigste politiske kamp, understreker Skjervø.

Bilde av hva det faktisk handler om

Etter to dager på campus på Blindern med akademiske debatter og søken etter ny kunnskap til og nye kilder ved bruk av data, synes leder for C-REX Tore Bjørgo at det var et riktig valg å dra til Utøya.

– Her har akademia møtt den brutale virkeligheten og sett hvilke konsekvenser terroren utartet til i disse fredelige omgivelsene. Møtet med øya, omvisningene og innledningene fra overlevende, politifolk og en psykisk helse-ekspert gir et bredere bilde av hva terrorisme faktisk handler om, som gir oss motivasjon til å forske videre på dette vanskelige, men svært aktuelle feltet, sier Bjørgo.

Etter dagen på Utøya oppsummerer lederen på C-REX at man innenfor dette forskningsfeltet generelt har for lite systematisk forsking og kunnskap om de overlevende og etterlatte etter terror.

- Der er et pionerarbeid som er gjort på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), som mange av deltakerne på konferansen og Utøyaturen lot seg inspirere av, sier Bjørgo fra dekket på Utøya- ferga MS Torbjørn, som er så kjent fra utallige bilder. Ferga transporterer stadig ungdom som skal på leir, besøkende som skal på dagstur og, som i dag, forskere fram og tilbake til øya, som har brent seg inn i alle nordmenns minne for alltid. Som et vitnesbyrd på at det aller mest forferdelige også kan skje her hos oss. Fordi terroren viste sitt styggeste ansikt på det som som opplevdes som verdens tryggeste sted.