Når USA i større grad retter oppmerksomheten mot Kina, og Europa ruster opp som følge av den russiske trusselen (og økende tvil om USAs forpliktelse), kan det også ligge til rette for et nytt forhold: fra en ubalansert og uklart definert «ansvarsdeling» under amerikansk lederskap til en «byrdeforskyvning».
For å forstå mekanismene som potensielt kan bidra til en slik utvikling, undersøker vi – både teoretisk og empirisk – hvordan ulike strategiske prioriteringer, kombinert med europeisk opprustning og økt forsvarsinnsats, kan bidra til «byrdeforskyvning».
Vi spør: I hvilken grad, og i så fall hvordan, binder europeisk opprustning og økt forsvarsinnsats USA tettere til Europa? Og mer spesifikt: Kan Norge – gjennom sine særpregede forsvarsindustrielle og militære bidrag til vestlig sikkerhet – være en mulig modell for «byrdeforskyvning» blant allierte?