Gnierindeksen - et mål på verdens gjerrighet

Illustrasjonsfoto: Colourbox.

En person som samler seg en stor formue, men lever miserabelt, er en gjerrigknark. Et samfunn hvor de rike samler seg egne formuer, men lar de fattige leve miserabelt, er på samme måte et gjerrig samfunn. Gnierindeksen er et mål på et lands gjerrighet, og er utviklet av Kalle Moene og Jo Thori Lind på Universitetet i Oslo. I kartet under kan du utforske de nyeste tallene for gnierindeksen i verdens land.

Utforsk Gnierindeksen

 

Hva er Gnierindeksen?

Gnierindeksen er et mål på gjerrigheten i et land. Et samfunn må regnes som gjerrig dersom det er svært rikt og det samtidig er stor forskjell på fattig og rik. Dette gjenspeiles i en høy Gnierindeks. For de som er interessert i matematikk, defineres Gnierindeksen som

 

 

der h er andelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen, \(\bar{Y}\) er gjennomsnittsinntekten i hele landet og \(\bar Y_p\) er gjennomsnittsinntekten til de fattige.

Gnierindeksen kan derfor forstås som det totale inntektsgapet som mangler for at alle de som i dag er fattige, skal kunne leve over fattigdomsgrensen.

Datamaterialet som er brukt for å regne ut Gnierindeksen kommer fra Verdensbankens World Development Indicators.

Har verden blitt mer gjerrig?

Hvis vi ser på fordelingen av inntekt i verden som helhet, kan vi undersøke hvordan Gnierindeksen har endret seg de siste 30 årene. Dette kan du se i grafen under. Totalt sett har verdens gjerrighet økt med omtrent 50% fra 1975 til 2005.

Denne grafen viser Gnierindeksen i verden fra 1975 til 2005. Den blå linjen viser Gnierindeksen, mens den grønne linjen viser inntekt per person. Samtidig som inntekten har økt, har altså verdens gjerrighet økt.

Hva skal til for å avskaffe fattigdom?

Fattigdom og ulikhet er et sentralt forskningsområde ved, og hva som skal til for å avskaffe fattigdom er selvsagt veldig vanskelig å svare på. Ved hjelp av Gnierindeksen kan vi imidlertid få et bilde av hvor mye penger som skal til for å bringe alle de fattige ut av fattigdom i et land.

Vi kan bruke den teoretiske skatteraten som et mål på dette. Den teoretiske skatteraten er den skattesatsen som måtte legges på inntekten til alle de ikke-fattige i et land for å skaffe nok inntekter til å bringe alle de fattige ut av fattigdommen. Denne teoretiske skattesatsen tar ikke hensyn til at det ikke alltid er mulig å gjøre en slik enkel omfordeling uten effektivitetstap. Men satsen gir likevel et bilde på hvor mye som skal til for å gjøre noe med fattigdommen i verden. I kartet på toppen av siden kan du utforske den teoretiske skatteraten i ulike land.

Lær mer om Gnierindeksen

Gnierindeksen i media

  • Ulikhetens ringvirkninger Aug. 7, 2015 2:16 PM

    Sammenhengen mellom fagbevegelsens fall og veksten i ulikhet mangler i Thomas Pikettys analyse, skriver Kalle Moene i Klassekampen, fredag 12. desember.

  • Ledende og lidende Aug. 7, 2015 2:14 PM

    Verdens fattigdomsreduksjon står ikke i forhold til de økonomiske mulighetene, skriver Kalle Moene i Dagens Næringsliv 5. juli.

  • Mindre ulikheter i Latin-Amerika Feb. 7, 2014 2:10 PM

    Brasil er ett av landene i Latin-Amerika som har opplevd størst fattigdomsreduksjon de siste årene. Nå vil forskere finne ut hvorfor og hvordan andre latinamerikanske land kan følge etter. - Det er nettopp denne reduksjonen i fattigdommen som gjør det så interessant å forske mer på kontinentet, sier Moene.

  • Enorm vekst i verdens inntekter – minimal reduksjon i fattigdommen Oct. 16, 2013 9:45 AM

    En velferdsstat for fattige kan øke produktiviteten, fjerne fattigdomsfeller og lindre konflikter. Kort sagt: velferdsstaten er viktigst der den er minst utbygd, forteller Kalle Moene til forskningsmagasinet Apollon i 2012.